{"id":154,"date":"2016-07-18T12:05:04","date_gmt":"2016-07-18T11:05:04","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/vidark\/?p=154"},"modified":"2016-07-18T12:05:04","modified_gmt":"2016-07-18T11:05:04","slug":"undervisningsmateriell-og-minoritetspolitikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/2016\/07\/18\/undervisningsmateriell-og-minoritetspolitikk\/","title":{"rendered":"Undervisningsmateriell og minoritetspolitikk"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>I tidlegare blogginnlegg har ein sett at forskingsfeltet historiedidaktikk<\/a> dei siste 20 \u00e5ra har interessert seg for korleis historiske framstillingar verkar i ulike sosiale, kulturelle og politiske prosessar i samtida. For \u00e5 unders\u00f8kje dette har ein nytta omgrepet historiebruk<\/a>, at ulike akt\u00f8rar i samfunnet kan mobilisere historia for \u00e5 oppn\u00e5 bestemte m\u00e5l, og omgrepet historiemedvit<\/a>, at menneske orienterer seg i tid p\u00e5 bakgrunn av historiske erfaringar og kunnskap. Med desse omgrepa i mente vil ein kunne skimte det interessante i mitt avhandlignsprosjekt, der eg studerer historiske framstillingar i undervisningsmateriell som omhandlar rom og romanifolket.<\/p>\n

<\/p>\n

Med eit historiebruksperspektiv p\u00e5 undervisningsmateriellet, kan ein unders\u00f8kje om dei historiske framstillingane har hatt bestemte politiske f\u00f8rem\u00e5l. Sidan materiellet omhandlar etniske minoritetar, er det s\u00e6rskilt relevant \u00e5 sp\u00f8rje om det kan liggje nokre minoritetspolitiske implikasjonar i framstillingane. Korleis kan slike implikasjonar eventuelt sj\u00e5 ut? Eit d\u00f8me er styresmaktene sin minoritetspolitiske kategorisering.<\/p>\n

Minoritetshistorie og minoritetspolitiske kategoriar<\/h2>\n

Norske styresmakter nyttar i dag tre hovudkategoriar for minoritetar; innvandrar, nasjonal minoritet og urfolk (Niemi 2008). Kva minoritetsgrupper som fell innanfor kva kategori blir avgjort av ei rekke kriterium, blant dei ogs\u00e5 historiske kriterium. Kva kategori ein minoritet tilh\u00f8yrer vil avgj\u00f8re rammene for styresmaktene sin minoritetspolitikk overfor denne minoriteten. I Noreg er til d\u00f8mes b\u00e5de rom og romanifolket anerkjent som nasjonale minoritetar, noko som gir gruppene rett til \u00e5 vedlikehalde og utvikle sin etniske identitet. Statusen som urfolk opnar for vidare kollektive rettar, blant anna knytt til naturresursar. Det er dermed interessant \u00e5 sj\u00e5 n\u00e6rare p\u00e5 korleis desse kategoriane er knytt opp mot historiske kriterier.<\/p>\n

Eg vil her sj\u00e5 n\u00e6rare p\u00e5 kategoriane nasjonal minoritet og urfolk som eit d\u00f8me. Nemninga nasjonal minoritet blei innf\u00f8rt i Noreg i \u00e5r 2000, d\u00e5 Noreg implementerte Europar\u00e5dets rammekonvensjon\u00a0om beskyttelse av nasjonale minoriteter.<\/em>\u00a0Kategorien nasjonal minoritet blir ikkje definert i konvensjonen, men i Noreg har ein lagt seg p\u00e5 f\u00f8lgjande avgrensing \u00abei minoritetsgruppe m\u00e5 ha opphavleg eller langvarig tilknyting til den aktuelle staten sitt territorium for at minoriteten skal blir rekna som ein nasjonal minoritet [\u2026] det har vore nemnt krav om at gruppa m\u00e5 kunne vise til tilknyting til den aktuelle staten i minst hundre \u00e5r\u00bb (Stortingsmelding nr.15 2000-2001: 20-21). For \u00e5 f\u00e5 status som en nasjonal minoritet m\u00e5 alts\u00e5 minoritetsgruppa kunne vise til lengre historisk kontinuitet innan nasjonalstaten sine grenser.<\/p>\n

Kategorien urfolk blei innf\u00f8rt d\u00e5 Noreg ratifiserte ILO-konvensjon nr.169 <\/em>om urfolks rettar i 1990. I f\u00f8lgje konvensjonen er eit urfolk: \u00abfolk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som beboddelandet eller en geografisk region som landet tilh\u00f8rer, p\u00e5 det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de n\u00e5v\u00e6rende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine egne sosiale, \u00f8konomiske, kulturelle og politiske institusjoner\u00bb (ILO-konvensjon 169: artikkel 1b).\u00a0<\/span>Her har ein alts\u00e5 andre historiske kriterium som er sentrale. I tillegg til historisk kontinuitet, er det viktig \u00e5 kunne fastlegge opprinnelse fr\u00e5 tida f\u00f8r staten sine grenser blei fastlagt.<\/span><\/p>\n

Minoritetspolitiske kategoriar og undervisningsmateriell<\/h2>\n

Kva er relevansen av desse kategoriane for studiar av undervisningsmateriell? Om ein her er interessert i dei minoritetspolitiske dimensjonane ved materiellet, kan ein stille sp\u00f8rsm\u00e5let om det skaper framstillingar av romanifolket som fell inn under desse kategoriane. Om eit materiell til d\u00f8mes legg vekt p\u00e5 den lange tilh\u00f8yrsla for romanifolket til det norske territoriet, vil det ogs\u00e5 byggje opp om romanifolket sin status som nasjonal minoritet i Noreg. Om det derimot framhevar at romanifolket eksisterte i Noreg lenge f\u00f8r statsgrensene var fastlagt, vil materiellet utfordre dagens kategorisering og minoritetspolitikk.<\/p>\n

\u00c5 studere historiske framstillingar i ljos av den minoritetspolitiske kategoriseringa vil dermed kunne f\u00e5 fram korleis dei historiske framstillingane i materiellet blei utforma i relasjon til styresmaktene sine kategoriseringar. \u00c5 utforske denne relasjonen er eit av m\u00e5la i mitt avhandlingsprosjekt.<\/p>\n

Litteratur:<\/h2>\n

<\/h1>\n

International Labour Organization (1989). \u00a0ILO\u2011konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.\u00a0<\/em><\/p>\n

Kommunal- og regionaldepartementet (2000). Stortingsmelding nr.15 2000-2001: Nasjonale minoritetar i Noreg : om statleg politikk overfor j\u00f8dar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar<\/em>.<\/p>\n

Niemi, E. (2008). Indigenous Peoples and National Minorities in Norway: Categorisation and Minority Politics<\/em>. I: Goodnow, K og Akman, H (red.) Scandinavian museums and cultural diversity. New York: Berghahn Books.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I tidlegare blogginnlegg har ein sett at forskingsfeltet historiedidaktikk dei siste 20 \u00e5ra har interessert seg for korleis historiske framstillingar verkar i ulike sosiale, kulturelle og politiske prosessar i samtida. For \u00e5 unders\u00f8kje dette har ein nytta omgrepet historiebruk, at … Les meir →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":966,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[6,12,7],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/154"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/users\/966"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=154"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/154\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":161,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/154\/revisions\/161"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=154"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=154"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=154"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}