{"id":83,"date":"2016-01-03T13:10:31","date_gmt":"2016-01-03T12:10:31","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/vidark\/?p=83"},"modified":"2016-02-17T08:05:40","modified_gmt":"2016-02-17T07:05:40","slug":"historiebruk-og-modrene-pa-plaza-de-mayo","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/2016\/01\/03\/historiebruk-og-modrene-pa-plaza-de-mayo\/","title":{"rendered":"Historiebruk og M\u00f8drene p\u00e5 Plaza de Mayo"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>I f\u00f8rre innlegg skreiv eg om utviklinga av historiedidaktikken<\/a> og gjennombrotet for omgrepa historiekultur, historiemedvit og historiebruk blei nemnt. I dette innlegget vil eg ta omgrepet historiebruk n\u00e6rare i augesyn. Professor i historie, Ola Svein Stugu har skrive den korte og opplysande boka Historie i bruk, <\/em>og skildrar kva han legg i omgrepet historiebruk:<\/p>\n

<\/p>\n

\u00abI dette perspektivet er det ikkje fortida i seg sj\u00f8lv som blir viktig, men tolkingane av fortida og funksjonane ho kan ha i samtida. Dei er ikkje eintydige, historia er som eit steinbrot der kvar og ein g\u00e5r inn og finn seg argument, har tyske Thomas E. Fischer sagt. Historia kan brukast b\u00e5de som reiskap til auka sj\u00f8lvmedvit og stoltheit for dei svake og som legitimering for undertrykking og overgrep fr\u00e5 dei sterke. Historia har eit fleirtydig potensial, og det er bruken som avgjer kva potensiale som skal realiserast.\u00bb (Stugu 2008: 11)<\/p>\n

Stugu peikar her p\u00e5 det fleirtydige potensialet som ligg i historie. Det kan nyttast av vidt forskjellige grupper som siktar mot vidt forskjellige m\u00e5l. Desse gruppene kan g\u00e5 inn i og gi historia funksjonar i ei rekke ulike sosiale, kulturelle, politiske og \u00f8konomiske samanhengar. I eit historiebruksperspektiv er m\u00e5let \u00e5 unders\u00f8kje dei samanhengane som historia blir nytta i og kva rolle historiske framstillingar f\u00e5r. I kva grad den historiske framstillinga er objektiv eller ikkje, er av liten interesse i ein studie av historiebruk.<\/p>\n

<\/h2>\n

Kampen om fortida: Historia sitt politiske potensial<\/h2>\n

I autorit\u00e6re og diktatoriske statar, b\u00e5de til h\u00f8gre og venstre p\u00e5 den politiske aksen, har historie vore eit viktig reiskap for \u00e5 halde p\u00e5 makta i samfunnet. Autorit\u00e6re regime held gjerne fast p\u00e5 ein versjon av historia, der det sittande regimet blir framstilt som patriotar og heltar som historisk har redda nasjonen fr\u00e5 eksterne og interne fiendar. I det tidligare Sovjetunionen var det til d\u00f8mes kommunistpartiet som redda Russland og Aust-Europa fr\u00e5 den nazistiske invasjonen, mens det i Latin-Amerika ofte var h\u00e6ren som blei framstilt som heltane som redda landa fr\u00e5 kommunismen. I tilfelle der opposisjonelle grupper utfordrar regimet sin makt, vil regimet kunne mobilisere slike historiske framstillingar og sette opposisjonen i samband med nasjonen sine historiske fiendar. Under desse regima handla dermed det \u00e5 halde kontroll over historia ogs\u00e5 om \u00e5 halde kontroll over samfunnet.<\/p>\n

Fr\u00e5 1980-talet har desse regionane vore prega av radikale endringar i deira politiske system. P\u00e5 1980-talet falt gradvis dei Latin-Amerikanske diktatura saman, og p\u00e5 byrjinga av 1990-talet falt det sovjetiske imperiet i grus. B\u00e5de i Latin-Amerika og i Aust-Europa har perioden fr\u00e5 slutten av 1980-talet og framover vore prega av demokratisering. Ein del av denne demokratiseringa har dermed ogs\u00e5 handla om \u00e5 utfordre tidligare einsidige historiske framstillingar og \u00e5 skape nye historier som kan erstatte dei gamle. Demokratiseringsprosessen har alts\u00e5 ogs\u00e5 handla om \u00e5 demokratisere historia, ved at ulike samfunnsakt\u00f8rar kan f\u00e5 utforme sine historier. Eit samfunn med eit mangfald av ulike historiske framstillingar kan medverke til eit mangfald av stemmer i det offentlege ordskiftet.<\/p>\n

Eit interessant tilfelle som illustrerer korleis historie og bruk av historie er viktig i demokratiseringsprosessar er den argentinske r\u00f8rsla Madres de Plaza de Mayo (M\u00f8drene p\u00e5 Plaza de Mayo). I resten av dette innlegget vil eg sj\u00e5 n\u00e6rare p\u00e5 denne sosiale r\u00f8rsla og korleis deira bruk av historie inng\u00e5r b\u00e5de ein kamp om den argentinske historia og ein kamp om utviklinga i det argentinske samfunnet.<\/p>\n

<\/h2>\n

M\u00f8drene p\u00e5 La Plaza de Mayo<\/h2>\n

Bakgrunnen for m\u00f8drene p\u00e5 La Plaza de Mayo er den argentinske milit\u00e6rjuntaen og den statlege terroren mellom 1976 til 1983. Perioden blir kalla for \u00abden skitne krigen\u00bb og viser til styresmaktene sin jakt p\u00e5 venstreradikale og opposisjonelle. Ved bruk av tryggleiksstyrkar blei personar som var mistenkt for \u00e5 v\u00e6re tilknytt geriljagrupper i Argentina, bortf\u00f8rt, torturert og i mange tilfelle drepne. Desse personane blei bortf\u00f8rt utan noko formell sikting og heldt fanga av styrker som ikkje var underlagt det formelle politisystemet. For p\u00e5r\u00f8rande av desse personane var det dermed umogeleg \u00e5 vite om deira kj\u00e6re framleis var i live og kor dei eventuelt var haldne fanga.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Biletet viser m\u00f8drene under ein demonstrasjon p\u00e5 Plaza de Mayo i 1982. Hentet fr\u00e5 Archivo Hasenberg-Quaretti, via Wikimedia Commons.<\/p><\/div>\n

Etter kvart som talet p\u00e5 forsvunne auka, byrja p\u00e5r\u00f8rande \u00e5 leite etter sine kj\u00e6re. 30. april 1977 samla ei lita gruppe med m\u00f8dre til forsvunne personar seg p\u00e5 torget Plaza de Mayo, som ligg framfor presidentpalasset i Buenos Aires. M\u00f8drene sitt krav var at regjeringa m\u00e5tte sette dei bortf\u00f8rte fri. Den vesle gruppa med m\u00f8dre blei etter kort tid til fleire tusen, som kvar torsdag protestere mot dei ulovlige bortf\u00f8ringane. M\u00f8drene blei den f\u00f8rste sosiale r\u00f8rsla som opent konfronterte det milit\u00e6re regimet i Argentina. Den symbolske tydinga av at det var m\u00f8dre som gjennomf\u00f8rte protestane i kombinasjon med deira ikkjevaldelege aksjonsform, f\u00f8rte til at r\u00f8rsla fekk internasjonal merksemd (Hernandez 2002: 397-398).<\/span><\/p>\n

Det argentinske milit\u00e6rdiktaturet falt saman i 1983 og bortf\u00f8ringane stoppa dermed opp. Talet p\u00e5 forsvunne under den \u00abskitne krigen\u00bb varierer fr\u00e5 rundt 9000 til 30000 personar og det er framleis mange etterlatne som aldri har f\u00e5tt noko svar p\u00e5 kva som faktisk skjedde med sine kj\u00e6re. D\u00e5 mange personar framleis var sakna d\u00e5 milit\u00e6rdiktaturet falt saman, haldt m\u00f8drene p\u00e5 Plaza de Mayo fram med sine protestar, med krav om \u00e5 f\u00e5 vite kva som var skjedd med sine barn. Kvar torsdag sidan byrjinga i 1977 har m\u00f8drene m\u00f8ttes p\u00e5 Plaza de Mayo med krav om svar.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Biletet av demonstrasjon ved Plaza de Mayo, den 16.07.2015. I bakgrunnen kan ein sj\u00e5 det argentinske presidentpalasset. Fotograf: Vidar Fagerheim Kals\u00e5s.<\/p><\/div>\n

I dagens Argentina er m\u00f8drene sine kontinuerlege protestar med p\u00e5 \u00e5 forme historia om det argentinske milit\u00e6rdiktaturet, ved \u00e5 vidaref\u00f8re minnet om regimet sine ugjerningar og brot p\u00e5 menneskerettane. M\u00f8drene er dermed delaktige i det som kan skildrast som kampen om fortida. Men kampen handlar ikkje berre om det som har skjedd. M\u00f8drene sin kamp handlar ogs\u00e5 det samtidige samfunnet og muligheitene for endring. Ved \u00e5 ta i bruk historia om dei bortf\u00f8rte under diktaturet, krev m\u00f8drene sosial rettferd i dagens Argentina. M\u00f8drene sin kamp er alts\u00e5 f\u00f8rst og fremst ein kamp for eit samfunn der sosial rettferd og menneskerettar st\u00e5r i sentrum.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Biletet av m\u00f8drene under ein demonstrasjon ved Plaza de Mayo, den 16.07.2015. Fotograf: Vidar Fagerheim Kals\u00e5s.<\/p><\/div>\n

Biletet over viser m\u00f8drene under ein fast torsdagsdemonstrasjon i 2015. P\u00e5 banneret st\u00e5r det \u00abframtida er v\u00e5r\u00bb, og dette illustrerer korleis m\u00f8drene av Plaza de Mayo sin bruk av historie er retta mot politisk handling i samtida og med m\u00e5l om \u00e5 forme framtida. R\u00f8rsla har klare visjonar for ei framtid der det argentinske samfunnet sett sosial rettferd og menneskerettar i sentrum. Denne visjonen kan forst\u00e5s p\u00e5 bakgrunn av historia om milit\u00e6rdiktaturet, ei historie som viser konsekvensane av eit samfunn der menneskerettane er underordna staten sin valdelege maktut\u00f8ving.\u00a0 Kampen om fortida er alts\u00e5 ein kamp som skjer i ei samtida, med m\u00e5l om \u00e5 forme framtida.<\/p>\n

Dette d\u00f8me fr\u00e5 Argentina illustrerer viktige aspekt med det innleiande sitatet av Ola Svein Stugu. Under milit\u00e6rjuntaen blei historia nytta av \u00abdei sterke\u00bb som ei legitimering for undertrykking, mens m\u00f8drene p\u00e5 Plaza de Mayo har nytta historia for at \u00abdei svake\u00bb skal f\u00e5 auka sj\u00f8lvmedvit og eit utgangspunkt for \u00e5 endre samfunnet. Som Stugu peikar p\u00e5, s\u00e5 er det bruken av historia er avgjerande for kva potensial i historia som skal realiserast. Omgrepet historiebruk gir oss eit perspektiv til \u00e5 studere dei prosessane og hendingane der historia blir tatt i bruk av ulike grupper for \u00e5 verke inn i samtida og dermed forme framtida.<\/p>\n

Litteratur:<\/h2>\n

Abreu Hernandez, V. M. (2002). The Mothers of La Plaza de Mayo: A Peace Movement. Peace & Change<\/em>, 2002, Vol.27(3).<\/p>\n

Stugu, O. S. (2008). Historie i bruk, <\/em>Oslo; Samlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I f\u00f8rre innlegg skreiv eg om utviklinga av historiedidaktikken og gjennombrotet for omgrepa historiekultur, historiemedvit og historiebruk blei nemnt. I dette innlegget vil eg ta omgrepet historiebruk n\u00e6rare i augesyn. Professor i historie, Ola Svein Stugu har skrive den korte … Les meir →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":966,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[8],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/83"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/users\/966"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=83"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/83\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":93,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/83\/revisions\/93"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=83"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=83"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vidark\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=83"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}