Nettsted for Vilde Gunnerud Steiner

Hva tenker du om temaer som god klasseledelse og samarbeid i team?

God klasseledelse er kjempeviktig i skolen. God klasseledelse er avgjørende for et godt sosialt læringsmiljø. Læreren må legge til rette for at miljøet i klasserommet er preget av gode relasjoner og kjennskap til foreldre og hjem, god struktur og kultur for læring. Elevene lærer igjennom samspill og individuell aktivitet, Vygotsky snakket om at barns kulturelle utvikling skjer på to plan: Interpsykologisk og intrapsykologis. For at elevene skal ha mulighet til å lære i det sosiale fellesskapet må det være god klasseledelse, det må være en lærer som bygger opp et støttende læringsstilas til sine elever.

God klasseledelse kan være avgjørende for om mobbing finner sted blant dine elever. Utdanningsdirektoratet skriver i sitt hefte om ”Arbeid mot mobbing” at en av faktorene i forebyggende arbeid er lærerens evne til å lede klasser og grupper. Elementer fra klasseledelse som tydelig struktur, formulering av tydelige mål og høye forventninger vil være med på å stimulere til ønsket atferd. Gode relasjoner mellom lærer og elev og elevene seg imellom vil være med på å skape en kollektiv vi-følelse der man beskytter og tar vare på hverandre.

Klasseledelse er også aktuelt i et danningsperspektiv. Læreren vil gå foran som et forbilde for sine elver. Derfor er det svært viktig hvordan man som lærer leder klassen. Manipuleres elevene? Brukes autoritære teknikker? Eller møter læreren eleven med respekt og forventninger? Mimesiser en skapende etterlikning som innebærer at en elev opplever noe med en lærer som oppfører seg respektfullt og ivaretakende, han eller hun kan få lyst til å være på samme måte selv.

Samarbeid i team er også sentralt i skolen. Samarbeid er viktig for å kunne dra skuta i riktig retning. Hargreaves snakker om ulike lærekulturer: individualisme, balkanisering og bevegelig mosaikk. Når vi snakker om læring i skolekollegiet er det ønskelig med en lærekultur der man samarbeider der det er hensiktsmessig, en bevegelig mosaikk. Samarbeid er absolutt avgjørende for profesjonsutviklingen i skolen. I Nonaka og Takeuchis kunnnskapsspiral eksternaliseres kunnskapen man har erfart og deretter kombinere man denne med kunnskap fra andre individer, på denne måten kan man skape og ta i bruk en ny praksis som fellesskapet jobbere sammen for å realisere. Wells snakker også om i sin læringssyklus at tilegnelse av informasjon og kunnskapsbygging er en fellesskapsaktivitet. Senge trekker også frem læring i team som en av de fem viktigste faktorene for en lærende organisasjon.

For å få et godt samarbeid i teamet er det viktig å være bevisst på hvordan man prater til hverandre. Bruker du en samarbeidede samtalestil? Eller selvhevdende? I dette ligger det om det er viktigst for deg å formidle det du har å komme med, eller om du er åpen for innspill fra en likeverdig samtalepartner. Senge tydeliggjør også viktigheten av personlig mestring hos den enkelte lærer. Opplever man mestring vil man også ha større endringskompetanse.

Er det noe du selv vil trekke frem som vil være viktig for at du skal kunne fremstå som profesjonell lærer på denne skolen?

Jeg ønsker, sikkert i fellesskap med alle andre lærere, å fremstå som profesjonell i mitt yrke. Å ønske noe annet ville automatisk gjøre meg til en lite egnet kandidat til å formidle verdier og kunnskaper til den yngre generasjonen.

For at jeg skal kunne fremstå som en profesjonell lærer på denne skolen må jeg være ydmyk ovenfor mine elever, foreldrene til mine elever og ovenfor mine kolleger og ledere. Her er det viktig at jeg tenker på hvordan jeg kommuniserer med andre Det er viktig å ikke objektivere andre i måten en uttrykker seg på. Jeg ønsker å alltid snakke om sak og ikke person. Jeg mener at evnen til å føre en god dialog er en av faktorene som kan være med på å avgjøre om man som lærer utviser profesjonalitet.

Jeg bør være dyktig i mine fag og viser glede i arbeidet med det. En lærers profesjonalitet rommer frihet til å velge læringsstrategier, metoder og innhold, så lenge en når kompetansemålene. Som profesjonell lærer bør jeg ha didaktisk, pedagogisk og faglig kunnskap til å vite hvilken måte elevene kan lære fagstoffet på en best mulig måte. Jeg bør ha evnen til å motivere og støtte elevene i læringsprosessen.

Denne gangen skal jeg fortelle om hvordan jeg konkret ville lagt opp et godt undervisningsopplegg. Når jeg planlegger undervisning, vurderer jeg først hvilke tilhørere jeg har. Hva er min målgruppe? Hvem er det jeg skal motivere og engasjere? Hvilket mål skal vi nå sammen?  Hva skal vi lære noe om? Og på hvilken måte kan vi på en mest mulig hensiktsmessig måte nå dette målet, i akkurat denne gruppen av mennesker? Hvilke muligheter har jeg i forhold til ytre faktorer? Denne måten å tenke på kan knyttes opp til den didaktiske relasjonsmodellen, her blir det tydeliggjort at de seks ulike faktorene vil påvirke hverandre gjensidig, og det opplever jeg også at det gjør i det virkelige liv.

Når jeg planlegger, starter jeg med å kartlegge de seks faktorene i relasjonsmodellen. Deretter vil jeg gå nærmere inn på faktoren som er blitt kaldt arbeidsmåter. Denne faktoren påvirkes av de andre faktorene og har uendelige muligheter. Her benytter jeg meg av MAKVISE prinsippet; Motivere, aktivisering, konkretisering, variasjon, individualisering, samarbeid og evaluering.  Jeg tenker igjennom disse stikkordene når jeg velger arbeidsmetoder og oppgaver og vurderer om det jeg har valgt stemmer overens med det jeg har kartlagt i relasjonsmodellen. Jeg opplever at om jeg har samsvar mellom MAKVISE og observasjonene jeg har gjort i relasjonsmodellen, får vi et godt læringsutbytte. (http://web2.gyldendal.no/nyhetsbrev/yfi/hs/docs/treningsledelse_kap1.pdf)

Man kan spørre seg hva som avgjør om undervisningsøkten er god.  Jeg mener at undervisningsøkten er god hvis elevene går fra timen, litt mer motivert, og litt nærmere sitt mål. En elev kan gå fra timen å være nærmere sitt mål, men svært demotivert, da mener jeg at man som lærer har lagt et dårlig grunnlag for videre utvikling. For å planlegge en god undervisningøkt må jeg kjenne mine elever og begge parter må vite hva målet er. På bakgrunn av dette bør jeg være i stand til å velge en arbeidsmetode til min undervisning som appellerer til mine elever og deretter være i stand til å vurdere elevene mine og la dem få vite hvordan de ligger an.  Jeg mener at det er nettopp dette som skiller en god pedagog fra en mindre god, evnen til å velge arbeidsmetoder som fører til fremgang og motivasjon. Og jeg velger å legge opp min undervisning på bakgrunn av dette synet.

Da jeg var 19 år gammel jobbet jeg 8 måneder på en barneskole og SFO som assistent og det var her jeg bestemte meg for at jeg, jeg vil bli lærer! Jeg opplevde at det var de små dagligdagse tingen som appellerte til meg.

Jeg  opplever en glede av kontakten med menneskene jeg møter, om det så er barn, foreldre, lærere eller andre som kommer til skolen, og det er slik at alle kommer til skolen. Opplæringsloven §2-1 sier at alle barn har rett og plikt til grunnskoleopplæring. (Colin-Hansen, 2011:80). Opplæringsloven gir skolen et mangfold, et mangfold som er en ressurs samtidig som det kan være utfordrende. Jeg gledes av muligheten til å være aktiv, kreativ og til å bruke energien min til noe positivt som gagner andre enn meg selv  i dette mangfoldet. Nettopp det å få være aktiv og kreativ i en svært variert hverdag med en tilfeldig sammensatt bukett av ulike individer er en helt avgjørende faktor for mitt valg.

Hvis jeg skulle lage en visjon måtte det vært noe som dette: å skape en glede til livet og en tro på fremtiden hos den enkelte eleven.  Dette kan jeg som lærer jobbe mot ved å gi elevene utfordringer, mestringsfølelse og ved å motivere dem til å utvikle seg. Å ha tro på seg selv, ha glede i livet og et håp for fremtiden er grunnleggende viktig for alle individer. Dette støttes også av formålsparagrafen for grunnskolen og vidregående opplæring:  ”Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og fremtiden og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.”  Ja, det er utfordrende, men fremtidige elever er fremtiden, derfor er dette så viktig.

Da jeg var 19 år gammel jobbet jeg 8 måneder på en barneskole og SFO som assistent og det var her jeg bestemte meg for at jeg, jeg vil bli lærer! Jeg opplevde at det var de små dagligdagse tingen som appellerte til meg.

Jeg  opplever en glede av kontakten med menneskene jeg møter, om det så er barn, foreldre, lærere eller andre som kommer til skolen, og det er slik at alle kommer til skolen. Opplæringsloven §2-1 sier at alle barn har rett og plikt til grunnskoleopplæring. (Colin-Hansen, 2011:80). Opplæringsloven gir skolen et mangfold, et mangfold som er en ressurs samtidig som det kan være utfordrende. Jeg gledes av muligheten til å være aktiv, kreativ og til å bruke energien min til noe positivt som gagner andre enn meg selv  i dette mangfoldet. Nettopp det å få være aktiv og kreativ i en svært variert hverdag med en tilfeldig sammensatt bukett av ulike individer er en helt avgjørende faktor for mitt valg.

Hvis jeg skulle lage en visjon måtte det vært noe som dette: å skape en glede til livet og en tro på fremtiden hos den enkelte eleven.  Dette kan jeg som lærer jobbe mot ved å gi elevene utfordringer, mestringsfølelse og ved å motivere dem til å utvikle seg. Å ha tro på seg selv, ha glede i livet og et håp for fremtiden er grunnleggende viktig for alle individer. Dette støttes også av formålsparagrafen for grunnskolen og vidregående opplæring:  ”Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og fremtiden og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.”  Ja, det er utfordrende, men fremtidige elever er fremtiden, derfor er dette så viktig.

Velkommen til home.uia.no.