
{"id":17,"date":"2015-05-07T07:37:07","date_gmt":"2015-05-07T06:37:07","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/vildgs12\/?p=17"},"modified":"2015-05-07T07:37:07","modified_gmt":"2015-05-07T06:37:07","slug":"god-klasseledelse-samarbeid-i-team-og-hvordan-jeg-kan-fremsta-som-en-profesjonell-laerer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/vildgs12\/2015\/05\/07\/god-klasseledelse-samarbeid-i-team-og-hvordan-jeg-kan-fremsta-som-en-profesjonell-laerer\/","title":{"rendered":"God klasseledelse, samarbeid i team og hvordan jeg kan fremst\u00e5 som en profesjonell l\u00e6rer"},"content":{"rendered":"<p>Hva tenker du om temaer som god klasseledelse og samarbeid i team?<\/p>\n<p>God klasseledelse er kjempeviktig i skolen. God klasseledelse er avgj\u00f8rende for et godt sosialt l\u00e6ringsmilj\u00f8. L\u00e6reren m\u00e5 legge til rette for at milj\u00f8et i klasserommet er preget av gode relasjoner og kjennskap til foreldre og hjem, god struktur og kultur for l\u00e6ring. Elevene l\u00e6rer igjennom samspill og individuell aktivitet, Vygotsky snakket om at barns kulturelle utvikling skjer p\u00e5 to plan: Interpsykologisk og intrapsykologis. For at elevene skal ha mulighet til \u00e5 l\u00e6re i det sosiale fellesskapet m\u00e5 det v\u00e6re god klasseledelse, det m\u00e5 v\u00e6re en l\u00e6rer som bygger opp et st\u00f8ttende l\u00e6ringsstilas til sine elever.  <\/p>\n<p>God klasseledelse kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for om mobbing finner sted blant dine elever. Utdanningsdirektoratet skriver i sitt hefte om \u201dArbeid mot mobbing\u201d at en av faktorene i forebyggende arbeid  er l\u00e6rerens evne til \u00e5 lede klasser og grupper. Elementer fra klasseledelse som tydelig struktur, formulering av tydelige m\u00e5l og h\u00f8ye forventninger vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 stimulere til \u00f8nsket atferd. Gode relasjoner mellom l\u00e6rer og elev og elevene seg imellom vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape en kollektiv vi-f\u00f8lelse der man beskytter og tar vare p\u00e5 hverandre. <\/p>\n<p>Klasseledelse er ogs\u00e5 aktuelt i et danningsperspektiv. L\u00e6reren vil g\u00e5 foran som et forbilde for sine elver. Derfor er det sv\u00e6rt viktig hvordan man som l\u00e6rer leder klassen. Manipuleres elevene? Brukes autorit\u00e6re teknikker? Eller m\u00f8ter l\u00e6reren eleven med respekt og forventninger? Mimesiser en skapende etterlikning som inneb\u00e6rer at  en elev opplever noe med en l\u00e6rer som oppf\u00f8rer seg respektfullt og ivaretakende, han eller hun kan f\u00e5 lyst til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 samme m\u00e5te selv.  <\/p>\n<p>Samarbeid i team er ogs\u00e5 sentralt i skolen. Samarbeid er viktig for \u00e5 kunne dra skuta i riktig retning. Hargreaves snakker om ulike l\u00e6rekulturer: individualisme, balkanisering og bevegelig mosaikk. N\u00e5r vi snakker om l\u00e6ring i skolekollegiet er det \u00f8nskelig med en l\u00e6rekultur der man samarbeider der det er hensiktsmessig, en bevegelig mosaikk. Samarbeid er absolutt avgj\u00f8rende for profesjonsutviklingen i skolen. I Nonaka og Takeuchis kunnnskapsspiral eksternaliseres kunnskapen man har erfart og deretter kombinere man denne med kunnskap fra andre individer, p\u00e5 denne m\u00e5ten kan man skape og ta i bruk en ny praksis som fellesskapet jobbere sammen for \u00e5 realisere. Wells snakker ogs\u00e5 om i sin l\u00e6ringssyklus at tilegnelse av informasjon og kunnskapsbygging er en fellesskapsaktivitet.  Senge trekker ogs\u00e5 frem l\u00e6ring i team som en av de fem viktigste faktorene for en l\u00e6rende organisasjon. <\/p>\n<p>For \u00e5 f\u00e5 et godt samarbeid i teamet er det viktig \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvordan man prater til hverandre. Bruker du en samarbeidede samtalestil? Eller selvhevdende? I dette ligger det om det er viktigst for deg \u00e5 formidle det du har \u00e5 komme med, eller om du er \u00e5pen for innspill fra en likeverdig samtalepartner. Senge tydeliggj\u00f8r ogs\u00e5 viktigheten av personlig mestring hos den enkelte l\u00e6rer. Opplever man mestring vil man ogs\u00e5 ha st\u00f8rre endringskompetanse. <\/p>\n<p>Er det noe du selv vil trekke frem som vil v\u00e6re viktig for at du skal kunne fremst\u00e5 som profesjonell l\u00e6rer p\u00e5 denne skolen?<\/p>\n<p>Jeg \u00f8nsker, sikkert i fellesskap med alle andre l\u00e6rere, \u00e5 fremst\u00e5 som profesjonell i mitt yrke. \u00c5 \u00f8nske noe annet ville automatisk gj\u00f8re meg til en lite egnet kandidat til \u00e5 formidle verdier og kunnskaper til den yngre generasjonen.  <\/p>\n<p>For at jeg skal kunne fremst\u00e5 som en profesjonell l\u00e6rer p\u00e5 denne skolen m\u00e5 jeg v\u00e6re ydmyk ovenfor mine elever, foreldrene til mine elever og ovenfor mine kolleger og ledere. Her er det viktig at jeg tenker p\u00e5 hvordan jeg kommuniserer med andre Det er viktig \u00e5 ikke objektivere andre i m\u00e5ten en uttrykker seg p\u00e5.  Jeg \u00f8nsker \u00e5 alltid snakke om sak og ikke person. Jeg mener at evnen til \u00e5 f\u00f8re en god dialog er en av faktorene som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re om man som l\u00e6rer utviser profesjonalitet. <\/p>\n<p>Jeg b\u00f8r v\u00e6re dyktig i mine fag og viser glede i arbeidet med det. En l\u00e6rers profesjonalitet rommer frihet til \u00e5 velge l\u00e6ringsstrategier, metoder og innhold, s\u00e5 lenge en n\u00e5r kompetansem\u00e5lene. Som profesjonell l\u00e6rer b\u00f8r jeg ha didaktisk, pedagogisk og faglig kunnskap til \u00e5 vite hvilken m\u00e5te elevene kan l\u00e6re fagstoffet p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Jeg b\u00f8r ha evnen til \u00e5 motivere og st\u00f8tte elevene i l\u00e6ringsprosessen. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hva tenker du om temaer som god klasseledelse og samarbeid i team? God klasseledelse er kjempeviktig i skolen. God klasseledelse er avgj\u00f8rende for et godt sosialt l\u00e6ringsmilj\u00f8. L\u00e6reren m\u00e5 legge til rette for at milj\u00f8et i klasserommet er preget av &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/vildgs12\/2015\/05\/07\/god-klasseledelse-samarbeid-i-team-og-hvordan-jeg-kan-fremsta-som-en-profesjonell-laerer\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":663,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vildgs12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vildgs12\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vildgs12\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vildgs12\/wp-json\/wp\/v2\/users\/663"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vildgs12\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=17"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vildgs12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":18,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vildgs12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17\/revisions\/18"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/vildgs12\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=17"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vildgs12\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=17"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/vildgs12\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=17"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}