Månedlige arkiver: mars 2015

Samarbeidslæring i samfunnsfag

Publisert av
2

I løpet av de tre årene jeg har studert på grunnskolelærerutdanningen har vi utforsket mange forskjellige og spennende metoder, og prøvd disse ut i praksis. Det har vært en del ting som funket, og en del ting som ikke funket. Uansett synes jeg det har vært interessant å se hvordan en veldig god metode kan overføres til mange forskjellige fag. Hvis man har en god «basemetode» så kan man med noen få justeringen lykkes i alle fag. Erfaringsmessig er det en del faktorer jeg mener er viktig for at man skal få til et godt undervisningopplegg. Det må være struktur på opplegget, god klasseledelse, variasjon og ikke minst elevdeltakelse. Jeg mener at det er utrolig viktig med elevdeltakelse, og dette kan man ikke oppnå uten relasjoner til klassen. Hvis du har gode relasjoner med elevene og de er delaktige i undervisningen fremmer dette læring. Innholdet i undervisningen må derfor ha en mening for elevene, slik at de ikke bare reproduserer stoff (Nordal, 2010).

Da jeg studerte samfunnsfag kom vi over samarbeidslæringsoppleggene til Kari Repstad. Dette synes jeg var utrolig spennende og det dekket mine egne krav til et godt undervisningsopplegg. Det som er spennende med samarbeidslæring er at de som er gode kan fortsette å være gode, mens de som er usylige også kan bli løftet opp (Repstad & Tallaksen, 2011, s. 87). Jeg prøvde ut et av hennes opplegg i en samfunnsfagstime i 10. trinn. Klassen hadde jobbet i noen uker om etterkrigstiden i Asia. En medstudent og jeg bestemte oss for å oppsummere med en samarbeidsoppgave: en plakatoppgave. Vi hengte opp fem plakater rundt om i klasserommet. På hver plakat sto det et tema, «Kina», «Japan», «Korea», «Vietnam» og «India». Vi delte klassen inn i 5 tilfeldige grupper. Elevene skulle velge ut en som skulle være gruppeleder. Gruppelederen hadde ansvar for å skrive på plakatene og lese opp det som sto på plakaten. Når vi startet aktiviteten sto alle gruppene ved en post (plakat) og de fikk to minutter til å skrive ned alt de husket om det temaet. Når to minutter hadde gått rullerte de til neste post der de fikk to nye minutter. På den andre posten skulle gruppeleder først lese opp punktene, sette kryss hvis punktene var feil og en R hvis punktene var riktige, så skulle de fylle på flere punkter hvis de husket noen. Slik holdt de på helt til de hadde vært på hver post. Dette ble en meget vellykket time. Alle elevene deltok, til og med de som ikke vanligvis var så ivrige. Det som var bra med dette opplegget var at det var repetisjon av stoffet, det var variert, det var kognitivt stimulerende fordi elevene beveget seg fysisk i tillegg til å bruke hodet, vi dekket to av de fem grunnleggende ferdighetene (LK-06) det var høy elevaktivitet og det var anderledes, gøy! Jeg fikk utrolig bra tilbakemelding fra elevene, og etter vi var ferdig lot vi plakatene henge i klasserommet. Denne type metode krever litt forberedelse og en knallsterk klasseledelse, men hvis du klarer å gjennomføre det blir det en helt super time både for deg og elevene.

  • Nordal, T. (2010). Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger på skolen. Universitetsforlaget. Kapittel 4, side 81-112
  • Repstad, K. & Tallaksen, I. M. (2011). Variert undervisning – mer læring. Fagbokforlaget.

Hvorfor vil jeg bli lærer og mine visjoner

Publisert av
2

Jeg har alltid blitt fortalt at jeg er god til å lære vekk. Da jeg var yngre tenkte jeg aldri så mye over det. Jeg tenkte bare at jeg var flink til noe. Selv om pappa har vært lærer i mange år, slo ikke tanken meg at jeg også kunne bli det før jeg var i 20-årsalderen.

Jeg reiste til Korea og bodde der i 8 mnd. For å finansiere turen min hadde jeg jobbet mye i forkant, men jeg ble også tilbudt en jobb som privatlærer i engelsk. Jeg var en samtalepartner for elever på videregående skole. Det var da jeg begynte å tenkte tanken på å bli lærer. Det tok et år før jeg endelig bestemte meg for å søke. Da hadde mine forrige tanker begynte å spire, og jeg tenkte: ”hvorfor ikke?”

Det var utrolig spennende å begynne på lærerstudiet, og sakte men sikkert gikk det opp for meg at dette var noe jeg faktisk var god til. Jeg digget det! Første gangen jeg sto i et klasserom var jeg så nervøs. Jeg trodde ikke noen kom til å ta meg seriøst. Jeg trodde at jeg kom til å glemme det jeg skulle lære vekk eller at jeg kom til å si noe som ikke passet seg. Men det gikk kjempefint. Plutselig sto jeg der og var helt plutselig gjort om til en lærer! Riktignok var jeg bare en student, men elevene ga meg tilliten sin og vips så var jeg deres pålitelige voksne. Det var en utrolig merkelig følelse, men også en god følelse, og jeg bestemte meg: dette er noe for meg. Jeg har lyst til å bli lærer fordi jeg elsker å jobbe med mennesker. Jeg liker å skape trivsel og skape trygge omgivelser. Jeg ønsker en variert og spennende hverdag. Hvis jeg kan oppnå alt dette gjennom lærerjobben, da er det yrket for meg.

Jeg har en del praksisperioder bak meg nå, og hver gang jeg er i praksis lærer jeg noe nytt. Jeg har latt meg bli inspirert av undervisningen i forkant og av engasjerte medstudenter og praksislærere. Det er spennende å jobbe så tett på mennesker og jeg ønsker at det skal være gøy å komme inn i klasserommet mitt. Jeg ønsker at elevene skal føle seg trygge og at de har det bra med seg selv og med andre. Jeg synes relasjonsbygging er utrolig spennende og har latt meg inspirere av Ogden (2012) som sier at gode relasjoner mellom elever, lærere og klasser er en forutsetning for at undervisningen og kommunikasjonen skal fungere. Min visjon er at hvis man klarer å etablere gode relasjoner med elevene, så vil de trives og det vil skape et godt og trygt læringsmiljø.