Klasseledelse er noe som hele tiden er en del av det å være en god lærer. Det er veldig mange faktorer som kommer under det å ha en god klasseledelse. Noen av de tingene jeg mener at man må for å ha god klasseledelse er relasjoner til elevene, ha respet for elevene, faglig komeptanse i timene, og evnen til å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene. Jeg føler at det er veldig mange andre ting man kan trekke inn under god klasseledelse. Det er ikke bare en ting som er viktig, det er mange ting som er viktige for at helheten skal fungere. Hvis man f.eks. ikke har relasjoner til elevene kan man ikke ha god klasseledelse fordi elevene ikke vil høre på deg. Jeg føler at som lærer må man møte eleven der eleven er og lede de deretter. Læreren skal være en autoritet i klassen, ikke autoritær.
Det er mange måter å se på klasseledelse på. Terje Ogden sier at klasseledelse handler om å kunne skape fysiske strukturer, sosiale strukturer (relasjoner, forventinger, konsekvenser osv) og pedagogiske strukturer (undervisningen, læringsaktivitet osv). I forelesningene på skolen har vi lært om klasseledelse i et danningsperspektiv. Jeg synes både Classroom management- og Teacher-effectiveness-tradisjonen (Briseid, 2013) poengterer viktige ting. Innenfor Classroom management-tradisjonen innebærer god klasseledelse at læreren skaper arbeidsro, og minimerer forstyrrelser og bortkastet tid slik at elevene får mer tid til å lære (Briseid, 2013). Det gjelder å være proaktiv, og skape gode relasjoner til elevene for å være en tydelig klasseleder. Teacher-effectiveness-tradisjoner innebærer at det er fokus på lærerhandlinger som fører til læring hos elevene (Briseid, 2013). Det vil si at organiseringen av undervisningen er viktig for elevens læringsutbytte, og det er en måte å drive klasseledelse på. På denne måten lager læreren et godt læringsmiljø for elevene. Jeg mener det er viktig å ta med seg poengene fra disse tradisjonene inn i sin egen klasseledelse fordi det er poeng som kommer elevene til gode. Elevene trenger en klasseleder som har disse strukturene, og som samtidig er fleksibel og ser den enkelte elev.
En annen måte å drive med klasseledelse på er f.eks å jobbe i lærerteam. I LK-06 står det at «skolen skal legge til rette til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring». Jeg har gode erfaringer med å jobbe i lærerteam. Under skoleovertakelsen denne våren samarbeidet jeg med de andre engelsklærerne på 10.trinn. Vi satt sammen og hadde ideemyldring til hvordan vi kunne lage undervisningsopplegg for neste ukes tema. Det var en slags lettelse å kunne møte en gruppe hvor man var så trygg. I gruppa hadde vi en delingkultur, vi var gjensidig avhengige og vi kunne reflektere over seg selv og andre på en konstruktiv måte.
- Briseid, L.G. (2013). Klasseledelse i danningsperspektiv. I Christensen H. og Ullberg, I. (red). Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademisk, s. 21-38.
Hei Yvonne! Du har fått med veldig mye interessant og bra om klasseledelse, i tillegg til relevante referanser for det du nevner. Du er veldig flink til å dra det du skriver om inn i din egen praksis som lærer og det tror jeg du kommer til å ha god nytte av i tiden fremover. Flott at du har positive tanker rundt det å arbeide i team 🙂 det er slik en kan skape et bra arbeidsfellesskap med utvikling og nysgjerrighet.
Hei Yvonne! Jeg liker at du har fått med så mange viktige aspekter ved god klasseromsledelse og at du trekker inn eksempel fra klasserommet. Godt å høre om de gode erfaringene fra samarbeidet i engelskfaget under skoleovertakelsen! Jeg tar meg selv i å bli like overrasket hver gang jeg samarbeider med andre i praksis, da jeg lærer nye aktiviteter og tips/ideer å prøve ut i egen undervisning hver praksisperiode. 🙂