I løpet av de tre årene jeg har studert på grunnskolelærerutdanningen har vi utforsket mange forskjellige og spennende metoder, og prøvd disse ut i praksis. Det har vært en del ting som funket, og en del ting som ikke funket. Uansett synes jeg det har vært interessant å se hvordan en veldig god metode kan overføres til mange forskjellige fag. Hvis man har en god «basemetode» så kan man med noen få justeringen lykkes i alle fag. Erfaringsmessig er det en del faktorer jeg mener er viktig for at man skal få til et godt undervisningopplegg. Det må være struktur på opplegget, god klasseledelse, variasjon og ikke minst elevdeltakelse. Jeg mener at det er utrolig viktig med elevdeltakelse, og dette kan man ikke oppnå uten relasjoner til klassen. Hvis du har gode relasjoner med elevene og de er delaktige i undervisningen fremmer dette læring. Innholdet i undervisningen må derfor ha en mening for elevene, slik at de ikke bare reproduserer stoff (Nordal, 2010).
Da jeg studerte samfunnsfag kom vi over samarbeidslæringsoppleggene til Kari Repstad. Dette synes jeg var utrolig spennende og det dekket mine egne krav til et godt undervisningsopplegg. Det som er spennende med samarbeidslæring er at de som er gode kan fortsette å være gode, mens de som er usylige også kan bli løftet opp (Repstad & Tallaksen, 2011, s. 87). Jeg prøvde ut et av hennes opplegg i en samfunnsfagstime i 10. trinn. Klassen hadde jobbet i noen uker om etterkrigstiden i Asia. En medstudent og jeg bestemte oss for å oppsummere med en samarbeidsoppgave: en plakatoppgave. Vi hengte opp fem plakater rundt om i klasserommet. På hver plakat sto det et tema, «Kina», «Japan», «Korea», «Vietnam» og «India». Vi delte klassen inn i 5 tilfeldige grupper. Elevene skulle velge ut en som skulle være gruppeleder. Gruppelederen hadde ansvar for å skrive på plakatene og lese opp det som sto på plakaten. Når vi startet aktiviteten sto alle gruppene ved en post (plakat) og de fikk to minutter til å skrive ned alt de husket om det temaet. Når to minutter hadde gått rullerte de til neste post der de fikk to nye minutter. På den andre posten skulle gruppeleder først lese opp punktene, sette kryss hvis punktene var feil og en R hvis punktene var riktige, så skulle de fylle på flere punkter hvis de husket noen. Slik holdt de på helt til de hadde vært på hver post. Dette ble en meget vellykket time. Alle elevene deltok, til og med de som ikke vanligvis var så ivrige. Det som var bra med dette opplegget var at det var repetisjon av stoffet, det var variert, det var kognitivt stimulerende fordi elevene beveget seg fysisk i tillegg til å bruke hodet, vi dekket to av de fem grunnleggende ferdighetene (LK-06) det var høy elevaktivitet og det var anderledes, gøy! Jeg fikk utrolig bra tilbakemelding fra elevene, og etter vi var ferdig lot vi plakatene henge i klasserommet. Denne type metode krever litt forberedelse og en knallsterk klasseledelse, men hvis du klarer å gjennomføre det blir det en helt super time både for deg og elevene.
- Nordal, T. (2010). Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger på skolen. Universitetsforlaget. Kapittel 4, side 81-112
- Repstad, K. & Tallaksen, I. M. (2011). Variert undervisning – mer læring. Fagbokforlaget.