Den profesjonelle læreren er noe som iløpet av skolehistorien har vært litt vanskelig å definere. Læreryrket som profesjon har alltid sklidd litt utenfor de vanlige profesjonsyrkene som lege, advokat, prester, sykepleiere og politi (Elstad & Elstad, 2014, s. 19) på grunn av den store handlingsfriheten som har fulgt yrket. Lærerens kunnskap har ofte gitt inntrykk av å ha vært erfaringsbasert og taus, noe som har gjort den vanskelig å måle. Lærerprofesjonalitet har vært under utvikling og blitt sett på gjennom det performative aspekt og det organisatoriske aspekt (Elstad & Elstad, 2014, s. 21). Jeg mener det viktig å trekke fram disse aspektene når man tenker på den profesjonelle læreren. For å forstå profesjonalitet hos lærere må man tenke på «både endringer i yrket over tid og hvordan det stilles økte krav til profesjonen når det gjelder resulateter og i forhold til kunnskapsbasen profesjonen bygger på» (Elstad & Elstad, 2014, s. 23).

Da vi studerte stusset jeg over at det ikke fantes en egen kode til hvordan læreryrket skulle fremstå, det fantes ingen skriftlig yrkesetikk. Det som gjør en lærer profesjonell er det som du lærer gjennom lærerutdanningen, gjennom statlig styringsdokumenter (feks formålsparagrafenl) og skolereformer (feks læreplanenes generelle del) og det den enkelte skole utøver. Jeg mener at for å kunne opptre profesjonelt må man også ha en endringskompetanse. Vi lever i et kunnskapssamfunn der det hele tiden kan skje noe nytt. Det kommer stadig nye læreplaner og stortingsmeldinger. Derfor er det også viktig å tenke at man er villig til å endre seg og alikevel ha lærerens kunnskapsbase i baktankene. Jeg mener at hvis man utøver en god balanse av begrenset- og utvidet (Elstad & Elstad, 2014, s. 23) profesjonalitet så vil det være det beste for elevene og for lærerprofesjonaliteten.

Jeg ønsker å trekke fram Per Fibæk Laursens begrep om den autentiske læreren. Det innebærer at både kollegaer, foreldre og elever mener lykkes som lærer (Arneberg & Overland, 2013, s. 118). Dette idealet mener jeg er en god profesjonell lærerholdning man bør strekke seg etter. Som lærer bør man kunne samarbeide med de aktørene rundt seg, utvikle sin pedagogiske intensjoner og oppleve et åpent og respektfult miljø. Jeg mener at med f.eks. teamarbeid og en kollektiv skolekultur så vil det hjelpe med å gjøre læreren profesjonell. I tillegg mener jeg at for å virkelig opptre profesjonellt så må læreren alltid ha elevens lærings og utvikling som sitt hovedfokus. Vi som lærere må selvfølgelig forholde oss til mange ting, men hvis det er en aktør vi aldri må slippe av synet, så er det eleven.

• Elstad, E. & Elstad, K. (2014). Profesjonsutvikling i skolen. Universitetsforlaget. Kap. 1, s. 17-34.
• Arneberg, P. & Overland, B. (2013). Lærerrollen – om skolekultur, læreres læring og pedagogisk dannelse. Cappelen Dam Akademisk. Kap. 5, s. 116-123.

Klasseledelse er noe som hele tiden er en del av det å være en god lærer. Det er veldig mange faktorer som kommer under det å ha en god klasseledelse. Noen av de tingene jeg mener at man må for å ha god klasseledelse er relasjoner til elevene, ha respet for elevene, faglig komeptanse i timene, og evnen til å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene. Jeg føler at det er veldig mange andre ting man kan trekke inn under god klasseledelse. Det er ikke bare en ting som er viktig, det er mange ting som er viktige for at helheten skal fungere. Hvis man f.eks. ikke har relasjoner til elevene kan man ikke ha god klasseledelse fordi elevene ikke vil høre på deg. Jeg føler at som lærer må man møte eleven der eleven er og lede de deretter. Læreren skal være en autoritet i klassen, ikke autoritær.

Det er mange måter å se på klasseledelse på. Terje Ogden sier at klasseledelse handler om å kunne skape fysiske strukturer, sosiale strukturer (relasjoner, forventinger, konsekvenser osv) og pedagogiske strukturer (undervisningen, læringsaktivitet osv). I forelesningene på skolen har vi lært om klasseledelse i et danningsperspektiv. Jeg synes både Classroom management- og Teacher-effectiveness-tradisjonen (Briseid, 2013) poengterer viktige ting. Innenfor Classroom management-tradisjonen innebærer god klasseledelse at læreren skaper arbeidsro, og minimerer forstyrrelser og bortkastet tid slik at elevene får mer tid til å lære (Briseid, 2013). Det gjelder å være proaktiv, og skape gode relasjoner til elevene for å være en tydelig klasseleder. Teacher-effectiveness-tradisjoner innebærer at det er fokus på lærerhandlinger som fører til læring hos elevene (Briseid, 2013). Det vil si at organiseringen av undervisningen er viktig for elevens læringsutbytte, og det er en måte å drive klasseledelse på. På denne måten lager læreren et godt læringsmiljø for elevene. Jeg mener det er viktig å ta med seg poengene fra disse tradisjonene inn i sin egen klasseledelse fordi det er poeng som kommer elevene til gode. Elevene trenger en klasseleder som har disse strukturene, og som samtidig er fleksibel og ser den enkelte elev.

En annen måte å drive med klasseledelse på er f.eks å jobbe i lærerteam. I LK-06 står det at «skolen skal legge til rette til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring». Jeg har gode erfaringer med å jobbe i lærerteam. Under skoleovertakelsen denne våren samarbeidet jeg med de andre engelsklærerne på 10.trinn. Vi satt sammen og hadde ideemyldring til hvordan vi kunne lage undervisningsopplegg for neste ukes tema. Det var en slags lettelse å kunne møte en gruppe hvor man var så trygg. I gruppa hadde vi en delingkultur, vi var gjensidig avhengige og vi kunne reflektere over seg selv og andre på en konstruktiv måte.