I læreplanen for norskfaget er et av kompetansemålene for ungdomsskolen «lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk» (Utdanningsdirektoratet, Hentet: 15.02.21). Dette vil da si at nabospråksopplæring er noe vi norsklærere skal drive med. Men dette er ikke en selvfølge. Stian Hårstad viser til flere kartlegginger som viser at norsklærere nedprioriterer dette (Hårstad, 2022). Kan en av grunnene til dette være manglende ressurser? I dette innlegget skal jeg ta for meg akkurat dette. Jeg vil gå gjennom en nettside som handler om nabospråksamarbeid og vise hvordan den kan brukes.

Figur 1. (Skoleverket, 2024)

Norden i skolen – en kostnadsfri ressurs

Jeg har valgt å se på nettsiden Norden i skolan. Det mest positive med denne nettsiden er at den er kostnadsfri (Norden i skolan, Hentet 17.02.2025). Mange skoler i Norge sliter økonomisk. Derfor er det viktig med en kostnadsfri undervisningsplattform med gode undervisningsressurser. Nettstedet ble også utnevnt av en internasjonal ekspertjury som en ledende innovatør innenfor språklæring i 2020 og vant en pris for beste undervisningsprodukt i 2011 (Norden i skolan, Hentet 17.02.2025).

Stian Hårstad hevder at nabospråksopplæringen ideelt sett bør inneholde autentiske språksituasjoner. Denne nettsiden gir mulighet for nettopp dette (Hårstad, 2022, s. 63). Her får vi mulighet til å ha en nordiskskolechat og vennskapsklasser. Nordiskskolechat gir oss muligheten til å snakke med våre naboer og få en autentisk språksituasjon (Norden i skolan, Hentet: 15.02.2025). Vennskapsklasser gir oss litt flere muligheter. Her kan vi da ha samarbeidsoppgaver, brevvenner og klassebesøk. Dette samsvarer godt med det Stian Hårstad mener er ideelt. Samtidig kan dette være mer motiverende for eleven, og gjøre det lettere å lese eller lytte til dansk eller svensk. Men det kan også gjøre det mer motiverende med tekstproduksjon når man skal jobbe med noe felles over landegrensene. Dette treffer også godt på kompetansemålet som er nevnt over, men også på kjerneelementet tekst i kontekst. Her står det «De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk» (Utdanningsdirektoratet, Hentet 17.02.2025).

Vi finner også flere forskjellige undervisningsopplegg (Norden i skolan, Hentet: 17.02.2025). Det positive med dette er at det gir god mulighet for variasjon, samtidig som det blir lettere å treffe en større andel av klassen. En ulempe er at det kan være litt rotete og overveldende å bla seg gjennom de 211 forskjellige undervisningsoppleggene. Heldigvis gir nettsiden også mulighet til å filtrere på klassetrinn og fag. Dette gir oss som pedagoger en gylden mulighet til å jobbe tverrfaglig, for eksempel med fagene historie, samfunnsfag, naturfag og musikk (Norden i skolan, Hentet: 17.02.2025). Vi må ikke glemme at det overordnede målet er ikke at elevene skal kunne skrive eller snakke de skandinaviske språkene flytende. Hensikten med å jobbe med nabospråkforståelse er rett og slett som ordet tilsier forståelse. At vi skal kunne bruke vårt eget morsmål, vårt skriftspråk når vi kommuniserer på tvers av landegrensene. Dette kaller Stian Hårstad ettspråksprinsippet og dette er akkurat det Norden i skolen gir oss faglærere (Hårstad, 2022, s. 12)!

Hvordan bruke «Norden i skolen» i undervisningen?

Men en ting er å snakke om hva denne nettsiden bringer til vår faglige verktøykasse, en kasse som egentlig er ganske så full av forskjellige «verktøy» (nettsider Hvordan kan vi faktisk bruke dette verktøyet, slik at vi unngår at det faller ned i det dype, sorte hullet som denne verktøykassen har blitt! At vi som norsklæreren snur denne trenden og får nabospråk på planen igjen. Som nevnt over er det et kompetansemål «lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk» og et kjerneelement det «De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk» (Utdanningsdirektoratet, Hentet: 15.02.21; Utdanningsdirektoratet, Hentet 17.02.2025).

Men hvordan kan vi nytte disse ressursene for å treffe kjerneelementet og kompetansemålet? Når vi ser på disse målene er det første jeg legger merke til at vi skal lære eleven å forstå og med det har vi flaks. For det er akkurat dette Norden i skolan gir oss. Norden i skolan gir oss utallige tekster og kortfilmer med gode oppgaver, som både fremmer refleksjon og kritisktankegang. Et godt eksempel som jeg likte veldig godt er trafikklysmetoden, der eleven skal bruke markeringstusj. Grønn for ord som betyr det samme og staves likt, gul for ord som betyr det samme men staves forskjellig og rød for ord som ikke fins på eget morsmål (Henriksen, 2018). Dette, sammen med tekstoppgaver eller lytteoppgaver, for de som er på et høyere nivå er med på å bygge forståelse. Vekke nysgjerrighet og gi eleven et system som kan brukes i flere fag. Siden gir også et godt utvalg av forskjellige typer tekster, dette vil da si at vi kan jobbe med flere former for kompetansemål samtidig som vi jobber med nabospråk. Det nydelige med dette er at det ikke bare blir tekster som vi leser, for å så jobbe litt med. Det blir tekster som vi tar et større språklige dypdykk i. Et eksempel på dette på dette er et undervisningsopplegg som tar for seg eventyr. Her jobber eleven med en dansk tekst samtidig som de skal reflektere over hva et eventyr er, forskjellen på et folkeeventyr og et kunsteventyr, dykke inn i den litterære perioden, sammenligne språk og øve på gjenfortelling (muntlige ferdigheter) (Norden i skolan, Hentet 26.02.25). Ikke bare hjelper disse ressursene oss med å treffe på nabospråskopplæringen, de kan hjelpe oss treffe flere av disse kompetansemålene.

Nabospråk gir fordeler i andre fag

Er det noe vi pedagoger kan, så er det å hjelpe våre kollegaer. Gjennom nabospråkundervisning kan vi hjelpe våre kollegaer i andre språkfag. Visste du at arbeid med nabospråk også kan styrke elevenes ferdigheter i engelsk og tysk? Stian Hårstad nevner i sin bok at nabospråkundervisning er med på å øke metaspråklig bevissthet (Hårstad, 2022, ss. 14-15). Dette vil da bety, å jobbe med andre språksystemer vil gjøre det lettere å møte nye! Tenk hvor fantastisk det blir for tysklæreren når eleven skjønner og kjenner igjen de forskjellige systemene og ordene. Når engelsklæreren leser gjennom en stil og ser at eleven forstår at man ikke kan oversette direkte fra norsk til engelsk. Et samarbeid uten å direkte samarbeide og ikke minst en mulighet til å strekke ut en hjelpende hånd. Videre gjør vi gjør også oss selv en stor tjeneste. For hvem har ikke hørt «JEG HATER NYNORSK!» i det man legger frem planen for timen. En større metaspråklig bevissthet vil også gjøre dette lettere for både elevene og deg som lærer Så hva venter du på? Sleng deg inn på https://nordeniskolen.org/ og ta en titt!  Nabospråksundervisning trenger ikke være en utfordring – vi har allerede verktøyene vi trenger. Ta en titt på ‘Norden i skolen’ og se hvordan du kan bruke ressursene i din undervisning. Med Norden i skolen har vi en ferdig pakke – la oss bruke den! I verste fall blir du litt klokere og finner akkurat det du trenger.

Referansar

Henriksen, T. (2018). Nord i skolan. Henta frå nordeniskolen.org: https://nordeniskolen.org/nb/undervisningsmateriale/trafikklysmetoden

Hårstad, S. (2022). Nabospråk og nabospråkundervisning . Oslo: Cappelen damm.

Norden i skolan. (Hentet 17.02.2025). Nordan i skolan. Henta frå nordeniskolen.org: https://nordeniskolen.org/nb/om-oss

Norden i skolan. (Hentet 26.02.25). Norden i skolan. Henta frå Nordeniskolen.org: https://nordeniskolen.org/nb/undervisningsmateriale/keiserens-nye-klaeder

Norden i skolan. (Hentet: 15.02.2025). Norden i skolan. Henta frå nordeniskolen.org/: https://nordeniskolen.org/nb/skolechat/

Norden i skolan. (Hentet: 17.02.2025). Norden i skolan. Henta frå nordeniskolen.org/: https://nordeniskolen.org/nb/undervisningsmateriale?p=2

Skoleverket. (2024, Oktober 3). Skoleverket. Henta frå Skoleverket.se: https://www.skolverket.se/skolutveckling/inspiration-och-stod-i-arbetet/stod-i-arbetet/undervisning-i-nordiska-sprak

Utdanningsdirektoratet. (Hentet 17.02.2025). Utdanningsdirektoratet. Henta frå Udir.no: https://www.udir.no/lk20/nor01-07/om-faget/kjerneelementer

Utdanningsdirektoratet. (Hentet: 15.02.21). Utdanningsdirektoratet. Henta frå Udir.no: https://www.udir.no/lk20/nor01-07/kompetansemaal-og-vurdering/kv920