Når man snakker om det å være en profesjonell lærer handler det om at læreryrket er et profesjonsyrket som betyr at det er knytta noen forventninger til å ha en autoritet og å være lojal til det man driver med. Å være profesjonell handler både om å ha et faglig grunnlag, gode praktiske egenskaper, men også personlige verdier og holdninger.

For at jeg skal framstå som profesjonell vil jeg være lojal til arbeidsplassen min, begrunne mine valg av metoder og framgangsmåter med et faglig grunnlag og jobbe aktivt for at elevene skal nå kompetansemåla i Kunnskapsløftet på deres individuelle premisser. Jeg vil være åpen for samarbeid og råd fra kolleger og utføre jobben min på en yrkesetisk måte.

Lærere jobber ut fra et skjønn som handler om en resonneringsprosess som skal lede fram til gode konklusjoner og beslutninger – og er det noe lærere gjør mye i løpet av arbeidsdagen er det nettopp å ta mange avgjørelser. Hver lærers skjønn er individuelt og utvikles ut fra faglig kunnskap og erfaringer om hva som er etisk riktig å gjøre i ulike situasjoner (Postholm, m.fl. 2012, s. 211). Her kommer også viktigheten av det å samarbeide med andre lærere, da kan man dele erfaringer om hva som fungerer godt i ulike situasjoner.

Jeg vil også spesielt trekke fram viktigheten av alltid å ta hensyn til elevenes beste i alle situasjoner. For å få til dette er et godt samarbeid med både foreldre, kolleger og ledelsen på skolen sentralt. Dette er en av de største utfordringene lærere står ovenfor, men klarer man dette på en tilfredsstillende måte kan man kalle seg en profesjonell lærer.

Kilder:
Postholm, M., Haug, P., Munthe, E., Krumsvik, R. 2012. Lærere i skolen som organisasjon. Cappelen Damm Høyskoleforlaget

God klasseledelse er en svært viktig del av lærerens hverdag. Som lærer er man et forbilde for elevene og for å vinne elevenes tillit og respekt må dette være gjensidig. Kemp (2005) nevner mimesis-begrepet som handler om at når en elev opplever at en lærer er ivaretakende og viser respekt ovenfor eleven kan eleven få lyst til å gjøre det samme (Briseid, 2013, s. 2). Som en klasseleder er man med på å danne elevene gjennom å utvikle deres humanitet, da er det viktig at læreren er bevisst på hvordan han/ho framstiller seg ovenfor elevene slik at de utvikler seg i en positiv retning. Jeg mener også at god klasseledelse handler om forutsigbarhet, grensesetting og rutiner som er viktig for å skape et trygt klassemiljø og motvirke mobbing.

De fleste lærere deltar i ulike team og det er ofte medlemmene av disse teamene man har tettest samarbeid med. Det vanligste er at disse teamene inneholder kontaktlærere og faglærere som underviser de samme elevene. Intensjonen med slike team er at det skal fungere som en kollegabasert kompetanseutvikling, noe jeg tolker som at lærerne står sterkest i samarbeid med hverandre fordi de da kan gjøre hverandre gode og bidra med sine sterke sider i et fellesskap.

Hergreaves (1996) snakker om samarbeidskultur og påtvunget kollegialitet der samarbeidskulturen handler om at det er et frivillig samarbeid mellom lærerne på grunnlag av et behov for å nå felles mål eller finne løsninger på problemer (Postholm, Haug, Munthe og Krumsvik, 2012, s. 132-133). Man kan for eksempel samarbeide om å utvikle gode undervisningsopplegg, skaffe konkretiseringsmateriell og vurdere opplæringen. Påtvunget kollegialitet er det motsatte – det er obligatorisk deltakelse og temaet for møtene er ofte bestemt av andre enn lærerne. Derfor bør man jobbe for å få til en god samarbeidskultur som fungerer for alle parter.

Kilder:

Postholm, M., Haug, P., Munthe, E., Krumsvik, R. 2012. Lærere i skolen som organisasjon. Cappelen Damm Høyskoleforlaget

Briseid, Lars Gunnar. 2013. Klasseledelse, i et danningsperspektiv. I Christensen H. og Ulleberg I. (red). Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademisk