Når man snakker om det å være en profesjonell lærer handler det om at læreryrket er et profesjonsyrket som betyr at det er knytta noen forventninger til å ha en autoritet og å være lojal til det man driver med. Å være profesjonell handler både om å ha et faglig grunnlag, gode praktiske egenskaper, men også personlige verdier og holdninger.

For at jeg skal framstå som profesjonell vil jeg være lojal til arbeidsplassen min, begrunne mine valg av metoder og framgangsmåter med et faglig grunnlag og jobbe aktivt for at elevene skal nå kompetansemåla i Kunnskapsløftet på deres individuelle premisser. Jeg vil være åpen for samarbeid og råd fra kolleger og utføre jobben min på en yrkesetisk måte.

Lærere jobber ut fra et skjønn som handler om en resonneringsprosess som skal lede fram til gode konklusjoner og beslutninger – og er det noe lærere gjør mye i løpet av arbeidsdagen er det nettopp å ta mange avgjørelser. Hver lærers skjønn er individuelt og utvikles ut fra faglig kunnskap og erfaringer om hva som er etisk riktig å gjøre i ulike situasjoner (Postholm, m.fl. 2012, s. 211). Her kommer også viktigheten av det å samarbeide med andre lærere, da kan man dele erfaringer om hva som fungerer godt i ulike situasjoner.

Jeg vil også spesielt trekke fram viktigheten av alltid å ta hensyn til elevenes beste i alle situasjoner. For å få til dette er et godt samarbeid med både foreldre, kolleger og ledelsen på skolen sentralt. Dette er en av de største utfordringene lærere står ovenfor, men klarer man dette på en tilfredsstillende måte kan man kalle seg en profesjonell lærer.

Kilder:
Postholm, M., Haug, P., Munthe, E., Krumsvik, R. 2012. Lærere i skolen som organisasjon. Cappelen Damm Høyskoleforlaget

God klasseledelse er en svært viktig del av lærerens hverdag. Som lærer er man et forbilde for elevene og for å vinne elevenes tillit og respekt må dette være gjensidig. Kemp (2005) nevner mimesis-begrepet som handler om at når en elev opplever at en lærer er ivaretakende og viser respekt ovenfor eleven kan eleven få lyst til å gjøre det samme (Briseid, 2013, s. 2). Som en klasseleder er man med på å danne elevene gjennom å utvikle deres humanitet, da er det viktig at læreren er bevisst på hvordan han/ho framstiller seg ovenfor elevene slik at de utvikler seg i en positiv retning. Jeg mener også at god klasseledelse handler om forutsigbarhet, grensesetting og rutiner som er viktig for å skape et trygt klassemiljø og motvirke mobbing.

De fleste lærere deltar i ulike team og det er ofte medlemmene av disse teamene man har tettest samarbeid med. Det vanligste er at disse teamene inneholder kontaktlærere og faglærere som underviser de samme elevene. Intensjonen med slike team er at det skal fungere som en kollegabasert kompetanseutvikling, noe jeg tolker som at lærerne står sterkest i samarbeid med hverandre fordi de da kan gjøre hverandre gode og bidra med sine sterke sider i et fellesskap.

Hergreaves (1996) snakker om samarbeidskultur og påtvunget kollegialitet der samarbeidskulturen handler om at det er et frivillig samarbeid mellom lærerne på grunnlag av et behov for å nå felles mål eller finne løsninger på problemer (Postholm, Haug, Munthe og Krumsvik, 2012, s. 132-133). Man kan for eksempel samarbeide om å utvikle gode undervisningsopplegg, skaffe konkretiseringsmateriell og vurdere opplæringen. Påtvunget kollegialitet er det motsatte – det er obligatorisk deltakelse og temaet for møtene er ofte bestemt av andre enn lærerne. Derfor bør man jobbe for å få til en god samarbeidskultur som fungerer for alle parter.

Kilder:

Postholm, M., Haug, P., Munthe, E., Krumsvik, R. 2012. Lærere i skolen som organisasjon. Cappelen Damm Høyskoleforlaget

Briseid, Lars Gunnar. 2013. Klasseledelse, i et danningsperspektiv. I Christensen H. og Ulleberg I. (red). Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademisk

En god undervisningsøkt er tilpassa de ulike elevenes nivå, ferdigheter og kunnskaper. Alle elevene skal få utfordringer etter sine forutsetninger og alle skal mestre noe, enten aleine eller med støtte fra læreren. Undervisningen bør være variert og inneholde ulike former for arbeidsmetoder og aktiviteter.

Under planlegging og gjennomføring av undervisninga er det hensiktsmessig å følge MAKVIS-prinsippet: motivasjon, aktivisering, konkretisering, variasjon/visualisering, individualisering og samarbeid (Brattenberg 2010).

Når man skal planlegge en god undervisningsøkt er det først og fremst en stor fordel å kjenne elevgruppa godt. Da vet man hva som fungerer for elevene og hvilke elever som trenger ekstra støtte.

Et eksempel på en god undervisningsøkt på 2. trinn i engelsk kan for eksempel inneholde disse aktivitetene:

Elevene sitter i lyttekrok og ser en video med en engelsk sang fra youtube (eks: Action words)  som handler om verb (løpe, krabbe, svømme, sove osv).  Etterpå viser læreren noen bilder (flashcards) til elevene og de skal gjette hva slags aktivitet det forestiller. Deretter har vi en mimelek der læreren hvisker en aktivitet i øret på en elev og de andre gjetter på engelsk (den som gjetter får komme opp neste gang). Læreren har en kort gjennomgang av en oppgave de skal gjøre i arbeidsboka før elevene setter seg på plassene og arbeider individuelt mens læreren går rundt og hjelper. Til slutt har vi popcorn-leken: en elev (de bytter på) kaster ut små lapper i klasserommet med ord på både engelsk og norsk, elevene skal plukke en lapp hver og finne den eleven som har det samme ordet og vise det til eleven som kastet ut lappene, det paret som raskest får godkjent vinner.

Hentet fra youtube

Ville du ha brukt noen av disse metodene?

Jeg var elev i en kaotisk klasse der det var lite tid til de stille elevene som stort sett klarte seg selv og gjorde som de skulle. Jeg har selv vært den stille og «usynlige» eleven  og erfart hvordan ett dårlig klassemiljø går utover elevene faglig og sosialt. Disse erfaringene vil jeg ta med meg videre og bruke til noe positivt i min yrkesutøvelse.

Som lærer vil jeg være bevisst på å jobbe for et godt klassemiljø der alle blir sett og inkludert. Ikke minst vil jeg bruke tid på å skape gode relasjoner til og mellom elevene for å utvikle gjensidig respekt og tillit. Jeg vil være den trygge voksne som elevene kan stole på og snakke med om ting som plager dem.

I en skoleklasse er det ofte elever med svært ulike behov og ferdigheter og de har alle rett på opplæring tilpasset deres forutsetninger. Tilpasset opplæring er en utfordring og noe læreren alltid må være kritisk til for å gjøre bedre. Jeg vil gjøre mitt beste for at elevene skal få mest mulig ut av min undervisning og nå Kunnskapsløftets kompetansemål på sine premisser.

Jeg vil bli lærer fordi jeg vil gi mine elever en bedre start på skolegangen enn det jeg fikk. Jeg vil gjøre en forskjell og gi elever en mulighet til en lys fremtid. Thomas Nordahl skriver at «den eleven som går ut av skolen med tro på seg selv (…), vil ha gode forutsetninger for å møte livet». Hvis elevene mine oppnår dette har jeg lyktes som lærer.

Jeg skal gjøre mitt beste for at elevene får mest mulig ut av sin skolegang både faglig og sosialt og jeg kan alltid strekke meg lenger og gjøre noe mer for at ting skal bli enda bedre.

Velkommen til home.uia.no.