Nabospråk og Nabospråkundervisning

Norden i skolen. Dette er tittelen på en nettbasert læringsressurs som jeg høyst vil anbefale for å gjøre elevene i norske skoler bedre kjent med våre nabospråk, og historien av vårt eget. Men! Hvorfor i all verden skal vi legge opp til undervisning der vi lærer om svensk, dansk og andre språk i Norden? Dette kan jeg fortelle deg at det er flere grunner for, men en ting er jeg sikker på at de fleste kjenner seg igjen i. Kommunikasjon. Om du har vært på ferie i Skandinavia og havnet i hyggelig prat med enten en svenske eller danske regner jeg med at du tidvis har hatt problemer med å forstå hva som har blitt sagt. Det har hvertfall jeg! Dette kan i mange tilfeller føre til at en tar i bruk det mer unisone språket engelsk for at begge parter skal havne mer på bølgelengde gjennom samtalen. Dette fenomenet kaller vi lingua franca. «Lingua franca betegener et språk som blir benyttet i en kommunikasjonssituasjon der ingen av partene kan hverandres morsmål« (Hårstad, 2022, s. 12). Engelsk blir brukt som lingua franca verden over, men er det ikke litt rart å måtte bruke engelsk for at kommunikasjonen skal gå flytende når en prater med mennesker fra våre naboland? Det synes hvertfall jeg, og det er jeg på ingen som helst måte alene om.

Det blir i dag sett på som viktig å kunne benytte sitt eget morsmål i kommunikasjon med andre skandinaver. Dette gir verdi i forhold til at det bor omtrent 20 millioner mennesker i Skandinavia, samtidig som norsk, dansk og svensk har det samme språklige opphavet. Dette viser seg gjennom at språkene har mange likhetstrekk, som gjør at språkforståelsen mellom landene i Skandinavia er mye kortere. Om vi på tvers av landegrensene lykkes med å opprettholde og forhåpentligvis utvikle den språklige forståelsen oss i mellom kan vi danne et felles skandinavisk språksamfunn. Det å kunne bruke sitt morsmål vil bety mye i forhold til å føle seg trygg og velformulert i samtale med våre naboer, og på den måten unngår vi også å måtte benytte engelsk for forståelsens skyld (Hårstad, 2022, s. 11). Dette kaller vi for ettspråkprinsippet. Ettspråkprinsippet innebærer at enhver skandinav normalt bruker sitt eget morsmål i samtale med personer fra de øvrige landa i Skandinavia. I stedet for å veksle mellom tre språk holder altså den enkelte seg til ett språk uavhengig av hvilket (skandinavisk) språk samtalepartneren bruker (Hårstad, 2022, s. 12). Dette er jo noe som åpenbart kan skape en fellesskapsfølelse på tvers av Skandinavia sine grenser, og som kan være fruktbart med tanke på tilhørighet og kultur for oss i nord. For å få til denne felles forståelsen av «skandinavisk» innenfor språket må det grunnleggende begynne i skolen.

Helsingforsavtalen fra 1962 var med på å dyrke frem kulturutveksling og språkforståelse mellom landene i Norden. Ifølge (Hårstad, 2022) var et av momentene i denne avtalen at utdanninga i skolene også skulle omfatte undervisning om språk og kultur i de øvrige Nordiske land. Dette ble videreført i en deklarasjon fra 2006 der et av målene var at alle nordboere skal kunne kommunisere med hverandre, primært på et skandinavisk språk. I den gjeldende læreplanen for norsk, Kunnskapsløftet 2020, blir svensk og dansk eksplisitt nevnt i et av norskfagets kjerneelementer, nemlig «Tekst i kontekst». Her blir det slått fast at nabospråka skal være representert i det utvalget av tekster som elevene skal utforske og reflektere over (Hårstad, s. 55, 2022).

Som et ledd innenfor dette vil jeg si at læringsplattformen Norden i skolen kan være et fint verktøy. Dette er en nettbasert undervisningsplattform som inneholder faglig materiale fra grunnskolen til videregående opplæring og som er forankret i de nordiske landenes læreplaner og kunnskapsmål (Norden i Skolen, 2024). Plattformen består av mange elementer som kan fremme og utvikle elevenes kunnskap om nabolands språk og historie. En har i tillegg til et bredt spekter av undervisningsmateriale mulighet til å skaffe seg vennskapsklasser fra andre nordiske land. En kan ta del i skolechat med andre elever på norsk, dansk og svensk. En har også tilgang til en lydordbok der en kan skrive ord på for eksempel norsk for så å få oversatt til henholdsvis dansk og svensk. Da vil en også få eksempel på ulike setninger der ordet en søker på kan bli brukt i tekst. Jeg vil videre gi en kort presentasjon av undervisningsmaterialet, samt noen av de ulike elementene en kan ta i bruk for å kunne bli kjent med og kommunisere med andre skoleelever i Norden.

Det er variert utvalg av undervisningsmateriale å velge mellom på Norden i skolen, og materialet er delt inn etter hvilket trinn elevene går på. Plattformen tar for seg faglig innhold innenfor språk, historie, samfunnsfag, naturfag, musikk og billedkunst. Det er et bredt utvalg av tema og arbeidsmetoder en kan ta i bruk innenfor forskjellige fag og noen av områdene med mest innhold omfatter nordisk litteratur og faktatekster. En har også tilgang på kortfilmer innenfor mange emner, samt et bredt utvalg av dokumentarfilmer fra flere hold og språk i Norden. En har også temapakker som «rent hav», «lille nord», og «Norden synger». Dette er aktuelle temapakker med et større undervisningsmateriale som omfavner flere trinn med innhold som går under henholdsvis naturfag, språk og musikk. Temapakkene tar også for seg skriftlig og muntlig språkforståelse. Andre fokusområder innenfor læring på Norden i skolen er mellom annet kommunikasjon, nordisk litteraturforståelse, nordisk kulturforståelse, samt politiske problemstillinger i Norden. En har også en oversiktlig og god lærerveiledning som en kan benytte seg av, samt aktivitetsforslag. Det er naturlig nok mye lytteoppgaver på nettstedet, i tillegg til lese- og skrivetrening. Det er også innslag av mange praktiske aktiviteter innenfor ulike fag og temaer der en kan jobbe med felles samarbeid i klassen så vel som det ordinære faglige arbeidet på skjerm.

Læringsplattformen har en ressurs som heter vennskapsklasse. Dette er en god inngang til å bli «kjent» med andre elever fra andre nordiske land. En slik relasjon kan åpne mange muligheter både faglig, kulturelt og sosialt (Norden i Skolen, 2024). Dette kan virke veldig spennende for elevene og er en morsom og annerledes form for undervisning enn standard klasseromsaktivitet. Med denne ressursen kan en legge inn en «bestilling» der en skriver hvilket trinn en er på, samt hvilket tema en har lyst til å lære mer om. På denne måten kan vennskapsklasser i andre nordiske land hekte seg på vennskapsklasser som jobber med samme tema. Det ligger også ute forslag om aktiviteter som vennskapsklasser kan gjennomføre sammen. Denne ressursen synes jeg virker veldig spennende med tanke på å gjøre elevene kjent med nordisk kultur og språk på nært hold i samarbeid og dialog med andre skolelever fra Norden. En har også skolechat som blir organisert på bestemte datoer. Her vil en kunne snakke med andre elever på tvers av landegrensene. Dette er også en annerledes og morsom måte å bli kjent med nabospråk på gjennom kommunikasjon med svenske eller danske skoleelever på skjerm.

Undervisningsoppleggene og ressursene til Norden i skolen er godt tilrettelagt for å kunne jobbe med nabospråk og nabospråkundervisning. Det er ressurser som dekker flere kompetansemål i norsk, deriblant følgende etter 7. trinn:

-Lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold

Sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk

Utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet (Utdanningsdirektoratet, 2020).

En kan også jobbe tverrfaglig gjennom temapakken «rent hav». Her kan en eksempelvis dra inn element innenfor norsk, samfunnsfag og naturfag. En kan jobbe med tverrfaglige tema som folkehelse og livsmestring. I norsk vil det i stor grad handle om å utvikle evnen til å uttrykke seg muntlig og skriftlig, og gjennom vennskapsklasse og skolechat har en jo en unik mulighet til å kunne gjøre akkurat det! En kan jobbe med bærekraftig utvikling på læringsplattformen som klasse, eller som et utvalgt tema ved å knytte seg til en vennskapsklasse fra et annet land. Det finnes mange muligheter og utvalget er godt. Ved å opprette vennskapsklasse med valgt tema kan en samarbeide på tvers av grensene og samtidig åpne nye faglige horisonter. I forhold til kjerneelementer har en jo masse innhold som står i forhold til «Tekst i kontekst» i og med at en har god tilgang til svensk og dansk litteratur.

Vil du jobbe med nabospråk og gjøre elevene dine kjent med våre nabolands kultur?

Ta i bruk Norden i skolen da vel!

Kilder

Hårstad. S. 2022. Nabospråk og nabospråkundervisning. (2. utg.). Cappelen Damm.

Norden i skolen. 2024. [Norden i Skolen – Bokmål]

Utdanningsdirektoratet. 2020. Kompetansemål og vurdering (NOR01-06). [Kompetansemål etter 7. trinn – Læreplan i norsk (NOR01-06) | udir.no]