Kjære medstudenter!

Jeg har nå lest «Alt jeg skylder deg er juling», av Arne Svingen, og vil bruke den som utgangspunkt for å svare på oppgave B. Jeg syns det er en god og spennende bok, som også er morsom. Det er en realistisk ungdomsroman skrevet iførsteperson entall og presens, noe som jo er mer og mer typisk for ungdomsromaner. Jeg vil si at romanen har et ungdomsperspektiv, man får virkelig følelsen av å være i et ungt sinn, og man merker at sympatien i det som er skrevet ligger hos de unge leserne. Handlinga er det som driver spenningen fram.

Jeg skal ikke kjede dere med en oppsummering av handlingen, i og med at dette er en bok vi har på pensum, som sikkert de fleste har lest.

Boka er som sagt en realistisk ungdomsroman, den er skrevet til et ungdomspublikum. Hovedpersonen i boka er også en ung gutt. Ungdomslitteratur kan komme i alle former, men i dette tilfellet er det snakk om en realistisk bok. Det vil si at det som beskrives er noe som «kunne ha skjedd,» det etterligner den virkeligheten vi kjenner. Det fins andre realistiske trekk ved boka. Det man kaller en «virkelighetseffekt» er for eksempel til stede. Det vil si at man mimer ungdomslivet gjennom for eksempel språk og trender i samtiden. I «Alt jeg skylder deg er juling» ser vi eksempler på dette gjennom bruk av mobiltelefon, og spesielt snapchat. I tillegg beskrives Oslo by, hvor hovedpersonen bor, hans mor og søster, vennen Tarik og Oslos gater med Løkka og så videre. Både omgivelser og språk er realistiske, selv om handlinga er ganske voldsom.

Det er også et realistisk trekk at handlingen fortelles kronologisk. Replikkvekslingen skaper intensitet og liv i fortellinga. Dette gjelder spesielt i replikkene mellom Herman og Silje. Den alvorlige handlingen i boka kontrasteres av deres morsomme replikker til hverandre i dialogen mellom dem.

Et annet tegn på en ungdomsroman er jo at det byr på tema som interesserer ungdom. Og det gjør boka. I de senere år er man ikke like redd for å ta opp litt mørkere tema i ungdomslitteraturen. Her handler det om mishandling og til og med seksuell mishandling av barn, og stort mørkere kan man ikke få det. Altså tar den opp alvorlige problemer. Etiske problemstillinger er et annet trekk ved ungdomslitteraturen, og et viktig etisk spørsmål her, er hvorvidt det er riktig å hevne seg på folk som har gjort noe galt.

Et annet tema er identitet og løsrivelse, noe som også er typisk for ungdomslitteratur. Hovedpersonen forklarer til oss hvem han er som person, selv om han i blant lyver😉 samtidig er han ikke helt sikker på hvem han er, når det kommer til stykket. Dette ser vi for eksempel gjennom hans indre dialog, men også i hans kommunikasjon med Silje.

Jeg tenker at denne boken kan brukes på flere måter. Man kan presentere den til elevene som et eksempel på en realistisk roman og på en ungdomsroman. Men også som et eksempel på sosialrealisme, utviklingsroman og en thriller. Man kan også ta utgangspunkt i de tverrfaglige temaene «identitet» og «livsmestring» og med utgangspunkt i disse samtale om boka. Den kan brukes til både høytlesning og egenlesing.

Jeg mener at denne boka kan ha et stort potensiale spesielt når det kommer til gutter og lesing. Vi vet at gutter leser mindre enn jenter, og derfor er det interessant å utforske hvordan vi kan få gutter til å lese mer. Vi vil jo at alle skal lese, mye!

Arne Svingen skriver mye ungdomslitteratur, han har jo også skrevet denne boka. Han er opptatt av gutter og lesing, og forteller på sin blogg at han har følgende erfaringer fra sine opplevelser rundt om på landets skoler: «Guttene forteller at de ofte har lagt vekk bøker fordi de har vært for kompliserte eller kjedelige. Mange vil ikke gå løs på en bok som er for tykk og en del opplever historiene som svært gammeldagse. Dessuten synes de mange av spenningsbøkene er for snille og at omslaget ikke ser særlig tøft ut. Noen klager på at vaskesedlene ofte ikke er konkrete nok – det er ikke lett å finne ut hva boka faktisk handler om. En del snakker om at det tar for lang tid å komme inn i historien. De skjønner heller ikke hvorfor nesten alle historier må ende godt, slik er det da ikke i virkeligheten:» (GUTTER OG LESING | Arne Svingen)

Denne boka er verken komplisert eller kjedelig, og den er ikke for tykk. Historien er moderne og samtidsriktig, og jeg vil ikke tro at mange vil synes at den er for «snill.» Både omslaget og tittelen er tøff ( som vi ser på bildet av omslaget på boka vedlagt her), og jeg vil si at vaskeseddelen gir et ok bilde av hva boka handler om. Historien starter ganske rett på, og boka har en halvveis åpen slutt. Derfor kan denne boka appellere til guttelesere. Den kan være en inngang til videre lesing av litteratur for gutter, eller videre utforskning av litteratur for de som allerede er kommet i gang med lesinga. Og også for de guttene som allerede leser endel.

Svingen skriver i det samme blogginnlegget at «akkurat som de voksne, vil 80% av elevene ha spenning, uansett kjønn.» Så boka appellerer også til jenter.

Alt i alt ei god og spennende bok, med flere potensielle bruksområder og et spesielt potensiale når det kommer til gutter og lesing.

Kjære lærere ved Sellanrå barneskole!

Rektor har bedt meg om å informere dere litt om hvordan skolebiblioteket er organisert, og dette gjør jeg selvsagt med den største glede!

Skjønnlitteratur og faglitteratur står adskilt. Dere vil finne faglitteraturen til venstre når dere kommer inn døra, og skjønnlitteraturen til høyre. Som det står i «Skolebiblioteket:» «Det kan være klokt å organisere skjønn- og faglitteratur hver for seg slik at elevene skjønner forskjellen på disse to litteraturtypene» (Hjellup,2018,141). Dette har jeg tatt hensyn til i min kunnskapsorganisering. Da lærer elevene seg denne forskjellen tidlig.

Faglitteraturen er organisert med Deweynummer. Dette sikrer gjenfinning for meg og for dere. For de yngste elevene kan det dog hende at de syns systemet er vanskelig. Derimot forbereder det barna på «den virkelige verden.» Hoel snakker om å bygge en bro mellom «skoleverdenen» og den verden elevene slippes ut i: «En slik bro kan bl. a. bygges ved at kunnskapsinnholdet i skolebiblioteket organiseres ut fra en logikk som er overførbar og gjenkjennelig i det arbeids- og samfunnslivet elevene skal fungere i som ungdom og voksne» (Hoel,2008,102). Jeg tematiserer ulike emner i utstillinger i løpet av året. Noen er midlertidige og aktuelle, andre mer varige, for eksempel de med utgangspunkt i læreplanen. Med Dewey i bakhånd kan jeg enkelt finne fram til bøkene jeg skal fronte i utstillingene ved å søke på emneord. Jeg kan jo ikke ha all faglitteraturen utstilt.

Når barna kommer til meg for å spørre etter bøker, vet de gjerne ikke navnet på boka eller forfatteren. De spør etter tema eller sjanger. Derfor har jeg valgt å organisere den skjønnlitterære samlingen vår i ulike avdelinger, temaer/ sjangre og nivåer, med forfattere oppgitt alfabetisk. Det er bred faglig tilslutning om at når det kommer til litteratur og barn, så er det hensiktsmessig ikke å bruke en ren alfabetisk eller numerisk organisering. Se Hjellup (s.141),» Rype (s.33) og Hoel (s.109)» for mer informasjon om dette. Som Conradi sier i sin artikkel: «Oppstillingen av biblioteksamlingen etter deweysystemet vil aldri kunne formidle overfor brukeren alt biblioteket har om et bestemt emne» (Conradi,2015,23).

I min organisering av skolebiblioteket har jeg latt meg inspirere av Sprangereid Skole, som er en foregangsskole når det kommer til skolebibliotek. Der har de «laget noen grunnleggende prinsipper for organiseringen av skolebiblioteket slik at det skal friste til leselyst» (Hjellup,140). Noen av de viktigste punktene her, som jeg har videreført til vårt bibliotek, er: Framsiden på bøkene skal stå ut, og de anbefaler utstillinger, rekvisitter, bilder og nye, fristende bøker. Dette vil dere se i biblioteket, der jeg som tidligere nevnt har utstillinger om forskjellige tema, spritet opp med farger, lekedyr, fotballplakater og liknende. Jeg har en egen hylle for å promotere ny litteratur og nye forfattere, som står midt i lokalet. Biblioteket er åpent i hele skoletiden, og det er tilrettelagt for at elevene kan låne ut bøker på egenhånd.

Helt først i den skjønnlitterære avdelinga har jeg en egen lettlest- seksjon. Noen av barna som går på skolen skal til å begynne å lære seg å lese, mens andre behersker det meget godt. I lettlest- avdelingen har jeg sortert samlingen slik at første hylle består av de aller enkleste bøkene, bildebøker og bøker med veldig lite/ enkel tekst. Så stiger nivået ettersom man beveger seg videre utover i hyllene, fra venstre til høyre. På denne måten har jeg også delt inn samlingen etter nivå (i leseferdigheter). Slik blir det enkelt for dere å kunne velge rett bok til rett elev, og elevene vil også kunne finne bøker som passer akkurat dem.

Vi dekker en vid aldersgruppe her på skolebiblioteket, derfor har jeg valgt å ha en egen ungdomsavdeling, slik at de eldste elevene kan finne bøker der, som ikke nødvendigvis passer til de minste barna.

Når det kommer til lesing og skjønnlitteratur, anbefaler både Hjellup, Svingen og Kverndokken å ha et ekstra fokus på guttene. Jeg har derfor valgt ut bøker som appellerer til gutter, og laget en egen hylle med temaer og sjangre som de finner interessante. Som Kverndokken skriver i «Bokas gripefaktor:» «Formidleren, (…) har derfor et spesielt ansvar for å løfte fram gode «guttebøker,» (..) også gjennom det en kan beskrive som en utstillingssosiologi som tiltaler potensielle guttelesere» (Kverndokken,2013,50). Dette har jeg tatt til etterretning i biblioteket, og har blant annet valgt å stille ut bøker i gutteavdelingen som har røffe og kule omslag. Dette er også i tråd med det Arne Svingen skriver om gutter og lesing. Ta gjerne en kikk på Svingens blogg, hvor for eksempel hans ti punkter som får gutter til å lese bøker er av interesse (https://arnesvingen.com/gutter-og-lesing/).

Faglitteratur og skjønnlitteratur står altså separat. Faglitteraturen er delt inn i Deweynummer og tema, skjønnlitteraturen i tema/ sjangre og lesenivå (deretter forfatterskap alfabetisk). Jeg har argumentert for at dette er den beste måten å organisere samlingen på i en barneskole. Barna er målgruppa, og biblioteket er tilrettelagt deres gjenfinning. Da blir en ren numerisk/ alfabetisk organisering lite pedagogisk. En ulempe ved denne kategoriseringen kan være at litteraturen blir spredt litt rundt omkring, avhengig av hvilket tema jeg har plassert den under. En forfatters bøker vil heller ikke nødvendigvis finnes samlet under hans eller hennes navn. En annen ulempe ved en slik organisering, er at: «Sjangre og temaer kan flyte over i hverandre, det kan av og til være vanskelig å skille om det er tema eller sjanger» (Hjellup,143). Ettersom jeg bruker Dewey i skolebiblioteket vårt, syns jeg det er riktig også å ta med kritikken av Dewey (fordelene er nevnt over). Svakhetene i systemet kan jo også være en ulempe for oss. Dewey er vestligsentrert, og enkelte emner får stor plass, mens andre får lite. Det er heller ikke veldig oppdatert. Det er mye makt i språk, og det kan være uheldig for elevene å bli utsatt for utdaterte holdninger. «Dewey er (også) delt inn etter fag, ikke emner, derfor vil mange temaer bli spredt rundt i systemet, og dermed på hyllene» (Rype,33)

Jeg håper dette var til hjelp, velkommen innom!:)

Litteraturliste:

Conradi, E. (2015). Formidling, kunnskapsorganisering og Dewey. Bibliotheca Nova. Hentet 02.12.20 fra: https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2019/12/Bibliotheca-Nova-2014.4_Kunnskapsorganisering.pdf

Hjellup, L., Håland, A., Svingen. (2018). Skolebiblioteket: Læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Hoel, T., Sætre, T., & Rafste, E. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen.

Kverndokken, K. (2013). Bokas gripefaktor. I Kverndokken, K. (red.) Gutter og lesing. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. Hentet 02.12.20 fra Kompendium H20.pdf

Rype, I. (2014) Hvordan fungerer Dewey i folkebibliotekene? Bibliotheca Nova. Hentet 02.12.20 fra https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2019/12/Bibliotheca-Nova-2014.4_Kunnskapsorganisering.pdf

 Svingen, A. (2020) Gutter og lesing. arnesvingen.com. Hentet 02.12.20 fra https://arnesvingen.com/

Da jeg vokste opp var det med stor spenning vi besøkte biblioteket i byen, min mor, min bror og jeg. Alle de spennende bøkene man kunne finne! Det var som en skattekiste. Og stemningen på biblioteket var helt spesiell. Det var stille, rolig, og hadde nærmest en litt hellig aura over seg. Både jeg og min bror ble veldig glade i å lese. Jeg kommer fra en liten øy der bokbåten kom innom en gang i måneden. Det var en stor hendelse som vi gledet oss lenge til. En helt egen verden fant vi i bøkene.

Jeg kan dessverre kun huske ett av skolebibliotekene ved skolene jeg gikk på fra første  klasse og ut gymnaset. Dette på tross av at jeg var så glad i bøker og bibliotek. Sett i ettertid ser jeg at bibliotekene i liten grad var integrert i skolen og i undervisningen. Når jeg begynte på universitetet fant jeg meg på nytt til rette på universitetsbiblioteket. Et rolig og herlig sted å sitte og lese. Jeg har alltid vært en ivrig bruker av folkebiblioteket der jeg har bodd, men skolebibliotekene har glimret med sitt fravær. Dette er synd, og jeg finner det derfor meget interessant hvordan skolebiblioteket bedre kan integreres i skolen og undervisningen.

Jeg ønsker å formidle leselyst- og interesse, til alle! Jeg finner det superviktig å kunne tre inn i nye verdener som bøkene åpner. En virkelighetsflukt eller en portal inn til noe helt nytt og spennende. Det snakkes om en indre verden i pensum. Å ha slike indre verdener anser jeg som meget betydningsfullt. Man får innsikt i noe nytt og får stimulert både fantasi, leseevne og kunnskap. Tilgang på ny informasjon og fordypning i temaer man interesserer seg for. Jeg brenner etter å pirre leselysten hos folk. Spesielt barn, da mye av grunnlaget for leselyst og leseevne legges allerede meget tidlig. Og det er så verdifullt å ha med seg videre! I tillegg viser undersøkelser at barn som leser gjør det bedre på skolen. Gjennom blant annet høytlesning kan man gjøre bøkenes verden tilgjengelig for alle.

Dette er en stor del av grunnen til at jeg har valgt dette studiet. Jeg er også interessert i det som i pensum kalles skolebibliotekets rent fysiske utforming. Som tidligere nevnt følte jeg selv på en høytidsstemning når jeg som liten var på biblioteket. Mitt nærmeste skolebibliotek her hvor jeg bor i dag har store, lyse lokaler, og forskjellige sitteanordninger hvor du både kan sitte sammen med andre i sofaer, for deg selv i en god lenestol, eller arbeide i grupper på grupperom, som vist på bildene nedenunder.

( Alle bildene er gjengitt med tillatelse. )

Dette gjør biblioteket til et godt sted å være. Jeg ser verdien av å ha et sted på skolen der man kan trekke seg litt tilbake, og få sitte i fred og ro. Borte fra hverdagens kjas og mas og samfunnets og skolens krav. En annen grunn til at jeg har valgt dette studiet er at jeg er generelt interessert i litteratur. Å lese det, å omgi meg med det og å formidle det. Jeg kan ikke så mye om digitale medier, så det skal bli artig å lære mer om. I tillegg ser jeg fram imot å lære mer om informasjonsbehandling og bruk og vurdering av kilder. Ikke minst ønsker jeg å tilrettelegge for at alle kan finne noe de liker å lese om. Å lære mer om å stimulere fantasi, leselyst, lesemotivasjon og leseengasjement hos barn og ungdom er noe av det jeg ser mest fram til. Og å utvikle både deres og min litterære kompetanse.

Det er tre emner som inngår i dette semesterets pensum: «Skolebiblioteket i skolens læringsmiljø,» «Bibliotekfaglig kunnskap» og «Litteratur- og mediekunnskap.» Dette har jeg fra siden over pensumlitteratur her: https://uia.instructure.com/courses/6679/pages/pensumlitteratur  Det skal bli interessant å lære mer om alle emnene. Størst interesse av ( og kunnskap i ) har jeg nok når det kommer til tema 1 og 3, men desto mer å lære om tema 2. Jeg ser fram imot mye god læring!