Kjære lærere ved Sellanrå barneskole!

Rektor har bedt meg om å informere dere litt om hvordan skolebiblioteket er organisert, og dette gjør jeg selvsagt med den største glede!

Skjønnlitteratur og faglitteratur står adskilt. Dere vil finne faglitteraturen til venstre når dere kommer inn døra, og skjønnlitteraturen til høyre. Som det står i «Skolebiblioteket:» «Det kan være klokt å organisere skjønn- og faglitteratur hver for seg slik at elevene skjønner forskjellen på disse to litteraturtypene» (Hjellup,2018,141). Dette har jeg tatt hensyn til i min kunnskapsorganisering. Da lærer elevene seg denne forskjellen tidlig.

Faglitteraturen er organisert med Deweynummer. Dette sikrer gjenfinning for meg og for dere. For de yngste elevene kan det dog hende at de syns systemet er vanskelig. Derimot forbereder det barna på «den virkelige verden.» Hoel snakker om å bygge en bro mellom «skoleverdenen» og den verden elevene slippes ut i: «En slik bro kan bl. a. bygges ved at kunnskapsinnholdet i skolebiblioteket organiseres ut fra en logikk som er overførbar og gjenkjennelig i det arbeids- og samfunnslivet elevene skal fungere i som ungdom og voksne» (Hoel,2008,102). Jeg tematiserer ulike emner i utstillinger i løpet av året. Noen er midlertidige og aktuelle, andre mer varige, for eksempel de med utgangspunkt i læreplanen. Med Dewey i bakhånd kan jeg enkelt finne fram til bøkene jeg skal fronte i utstillingene ved å søke på emneord. Jeg kan jo ikke ha all faglitteraturen utstilt.

Når barna kommer til meg for å spørre etter bøker, vet de gjerne ikke navnet på boka eller forfatteren. De spør etter tema eller sjanger. Derfor har jeg valgt å organisere den skjønnlitterære samlingen vår i ulike avdelinger, temaer/ sjangre og nivåer, med forfattere oppgitt alfabetisk. Det er bred faglig tilslutning om at når det kommer til litteratur og barn, så er det hensiktsmessig ikke å bruke en ren alfabetisk eller numerisk organisering. Se Hjellup (s.141),» Rype (s.33) og Hoel (s.109)» for mer informasjon om dette. Som Conradi sier i sin artikkel: «Oppstillingen av biblioteksamlingen etter deweysystemet vil aldri kunne formidle overfor brukeren alt biblioteket har om et bestemt emne» (Conradi,2015,23).

I min organisering av skolebiblioteket har jeg latt meg inspirere av Sprangereid Skole, som er en foregangsskole når det kommer til skolebibliotek. Der har de «laget noen grunnleggende prinsipper for organiseringen av skolebiblioteket slik at det skal friste til leselyst» (Hjellup,140). Noen av de viktigste punktene her, som jeg har videreført til vårt bibliotek, er: Framsiden på bøkene skal stå ut, og de anbefaler utstillinger, rekvisitter, bilder og nye, fristende bøker. Dette vil dere se i biblioteket, der jeg som tidligere nevnt har utstillinger om forskjellige tema, spritet opp med farger, lekedyr, fotballplakater og liknende. Jeg har en egen hylle for å promotere ny litteratur og nye forfattere, som står midt i lokalet. Biblioteket er åpent i hele skoletiden, og det er tilrettelagt for at elevene kan låne ut bøker på egenhånd.

Helt først i den skjønnlitterære avdelinga har jeg en egen lettlest- seksjon. Noen av barna som går på skolen skal til å begynne å lære seg å lese, mens andre behersker det meget godt. I lettlest- avdelingen har jeg sortert samlingen slik at første hylle består av de aller enkleste bøkene, bildebøker og bøker med veldig lite/ enkel tekst. Så stiger nivået ettersom man beveger seg videre utover i hyllene, fra venstre til høyre. På denne måten har jeg også delt inn samlingen etter nivå (i leseferdigheter). Slik blir det enkelt for dere å kunne velge rett bok til rett elev, og elevene vil også kunne finne bøker som passer akkurat dem.

Vi dekker en vid aldersgruppe her på skolebiblioteket, derfor har jeg valgt å ha en egen ungdomsavdeling, slik at de eldste elevene kan finne bøker der, som ikke nødvendigvis passer til de minste barna.

Når det kommer til lesing og skjønnlitteratur, anbefaler både Hjellup, Svingen og Kverndokken å ha et ekstra fokus på guttene. Jeg har derfor valgt ut bøker som appellerer til gutter, og laget en egen hylle med temaer og sjangre som de finner interessante. Som Kverndokken skriver i «Bokas gripefaktor:» «Formidleren, (…) har derfor et spesielt ansvar for å løfte fram gode «guttebøker,» (..) også gjennom det en kan beskrive som en utstillingssosiologi som tiltaler potensielle guttelesere» (Kverndokken,2013,50). Dette har jeg tatt til etterretning i biblioteket, og har blant annet valgt å stille ut bøker i gutteavdelingen som har røffe og kule omslag. Dette er også i tråd med det Arne Svingen skriver om gutter og lesing. Ta gjerne en kikk på Svingens blogg, hvor for eksempel hans ti punkter som får gutter til å lese bøker er av interesse (https://arnesvingen.com/gutter-og-lesing/).

Faglitteratur og skjønnlitteratur står altså separat. Faglitteraturen er delt inn i Deweynummer og tema, skjønnlitteraturen i tema/ sjangre og lesenivå (deretter forfatterskap alfabetisk). Jeg har argumentert for at dette er den beste måten å organisere samlingen på i en barneskole. Barna er målgruppa, og biblioteket er tilrettelagt deres gjenfinning. Da blir en ren numerisk/ alfabetisk organisering lite pedagogisk. En ulempe ved denne kategoriseringen kan være at litteraturen blir spredt litt rundt omkring, avhengig av hvilket tema jeg har plassert den under. En forfatters bøker vil heller ikke nødvendigvis finnes samlet under hans eller hennes navn. En annen ulempe ved en slik organisering, er at: «Sjangre og temaer kan flyte over i hverandre, det kan av og til være vanskelig å skille om det er tema eller sjanger» (Hjellup,143). Ettersom jeg bruker Dewey i skolebiblioteket vårt, syns jeg det er riktig også å ta med kritikken av Dewey (fordelene er nevnt over). Svakhetene i systemet kan jo også være en ulempe for oss. Dewey er vestligsentrert, og enkelte emner får stor plass, mens andre får lite. Det er heller ikke veldig oppdatert. Det er mye makt i språk, og det kan være uheldig for elevene å bli utsatt for utdaterte holdninger. «Dewey er (også) delt inn etter fag, ikke emner, derfor vil mange temaer bli spredt rundt i systemet, og dermed på hyllene» (Rype,33)

Jeg håper dette var til hjelp, velkommen innom!:)

Litteraturliste:

Conradi, E. (2015). Formidling, kunnskapsorganisering og Dewey. Bibliotheca Nova. Hentet 02.12.20 fra: https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2019/12/Bibliotheca-Nova-2014.4_Kunnskapsorganisering.pdf

Hjellup, L., Håland, A., Svingen. (2018). Skolebiblioteket: Læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Hoel, T., Sætre, T., & Rafste, E. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen.

Kverndokken, K. (2013). Bokas gripefaktor. I Kverndokken, K. (red.) Gutter og lesing. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. Hentet 02.12.20 fra Kompendium H20.pdf

Rype, I. (2014) Hvordan fungerer Dewey i folkebibliotekene? Bibliotheca Nova. Hentet 02.12.20 fra https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2019/12/Bibliotheca-Nova-2014.4_Kunnskapsorganisering.pdf

 Svingen, A. (2020) Gutter og lesing. arnesvingen.com. Hentet 02.12.20 fra https://arnesvingen.com/