Kjære medstudenter!

Jeg har nå lest «Alt jeg skylder deg er juling», av Arne Svingen, og vil bruke den som utgangspunkt for å svare på oppgave B. Jeg syns det er en god og spennende bok, som også er morsom. Det er en realistisk ungdomsroman skrevet iførsteperson entall og presens, noe som jo er mer og mer typisk for ungdomsromaner. Jeg vil si at romanen har et ungdomsperspektiv, man får virkelig følelsen av å være i et ungt sinn, og man merker at sympatien i det som er skrevet ligger hos de unge leserne. Handlinga er det som driver spenningen fram.

Jeg skal ikke kjede dere med en oppsummering av handlingen, i og med at dette er en bok vi har på pensum, som sikkert de fleste har lest.

Boka er som sagt en realistisk ungdomsroman, den er skrevet til et ungdomspublikum. Hovedpersonen i boka er også en ung gutt. Ungdomslitteratur kan komme i alle former, men i dette tilfellet er det snakk om en realistisk bok. Det vil si at det som beskrives er noe som «kunne ha skjedd,» det etterligner den virkeligheten vi kjenner. Det fins andre realistiske trekk ved boka. Det man kaller en «virkelighetseffekt» er for eksempel til stede. Det vil si at man mimer ungdomslivet gjennom for eksempel språk og trender i samtiden. I «Alt jeg skylder deg er juling» ser vi eksempler på dette gjennom bruk av mobiltelefon, og spesielt snapchat. I tillegg beskrives Oslo by, hvor hovedpersonen bor, hans mor og søster, vennen Tarik og Oslos gater med Løkka og så videre. Både omgivelser og språk er realistiske, selv om handlinga er ganske voldsom.

Det er også et realistisk trekk at handlingen fortelles kronologisk. Replikkvekslingen skaper intensitet og liv i fortellinga. Dette gjelder spesielt i replikkene mellom Herman og Silje. Den alvorlige handlingen i boka kontrasteres av deres morsomme replikker til hverandre i dialogen mellom dem.

Et annet tegn på en ungdomsroman er jo at det byr på tema som interesserer ungdom. Og det gjør boka. I de senere år er man ikke like redd for å ta opp litt mørkere tema i ungdomslitteraturen. Her handler det om mishandling og til og med seksuell mishandling av barn, og stort mørkere kan man ikke få det. Altså tar den opp alvorlige problemer. Etiske problemstillinger er et annet trekk ved ungdomslitteraturen, og et viktig etisk spørsmål her, er hvorvidt det er riktig å hevne seg på folk som har gjort noe galt.

Et annet tema er identitet og løsrivelse, noe som også er typisk for ungdomslitteratur. Hovedpersonen forklarer til oss hvem han er som person, selv om han i blant lyver😉 samtidig er han ikke helt sikker på hvem han er, når det kommer til stykket. Dette ser vi for eksempel gjennom hans indre dialog, men også i hans kommunikasjon med Silje.

Jeg tenker at denne boken kan brukes på flere måter. Man kan presentere den til elevene som et eksempel på en realistisk roman og på en ungdomsroman. Men også som et eksempel på sosialrealisme, utviklingsroman og en thriller. Man kan også ta utgangspunkt i de tverrfaglige temaene «identitet» og «livsmestring» og med utgangspunkt i disse samtale om boka. Den kan brukes til både høytlesning og egenlesing.

Jeg mener at denne boka kan ha et stort potensiale spesielt når det kommer til gutter og lesing. Vi vet at gutter leser mindre enn jenter, og derfor er det interessant å utforske hvordan vi kan få gutter til å lese mer. Vi vil jo at alle skal lese, mye!

Arne Svingen skriver mye ungdomslitteratur, han har jo også skrevet denne boka. Han er opptatt av gutter og lesing, og forteller på sin blogg at han har følgende erfaringer fra sine opplevelser rundt om på landets skoler: «Guttene forteller at de ofte har lagt vekk bøker fordi de har vært for kompliserte eller kjedelige. Mange vil ikke gå løs på en bok som er for tykk og en del opplever historiene som svært gammeldagse. Dessuten synes de mange av spenningsbøkene er for snille og at omslaget ikke ser særlig tøft ut. Noen klager på at vaskesedlene ofte ikke er konkrete nok – det er ikke lett å finne ut hva boka faktisk handler om. En del snakker om at det tar for lang tid å komme inn i historien. De skjønner heller ikke hvorfor nesten alle historier må ende godt, slik er det da ikke i virkeligheten:» (GUTTER OG LESING | Arne Svingen)

Denne boka er verken komplisert eller kjedelig, og den er ikke for tykk. Historien er moderne og samtidsriktig, og jeg vil ikke tro at mange vil synes at den er for «snill.» Både omslaget og tittelen er tøff ( som vi ser på bildet av omslaget på boka vedlagt her), og jeg vil si at vaskeseddelen gir et ok bilde av hva boka handler om. Historien starter ganske rett på, og boka har en halvveis åpen slutt. Derfor kan denne boka appellere til guttelesere. Den kan være en inngang til videre lesing av litteratur for gutter, eller videre utforskning av litteratur for de som allerede er kommet i gang med lesinga. Og også for de guttene som allerede leser endel.

Svingen skriver i det samme blogginnlegget at «akkurat som de voksne, vil 80% av elevene ha spenning, uansett kjønn.» Så boka appellerer også til jenter.

Alt i alt ei god og spennende bok, med flere potensielle bruksområder og et spesielt potensiale når det kommer til gutter og lesing.