Er nabospråk det språket naboen snakker? Hårstad mener at geografiske naboskap er ikke nok for å bli betegnet som nabospråk, men forholdet mellom to språk må være slik at brukerne av begge språkene kan forstå hverandre uten å ha systematisk opplæring (Hårstad, s. 18). Det vil si at nabospråk er språkformer med lingvistiske likhetspunkter at de innbyrdes forståelige. Ut ifra denne definisjonen kan norsk, svensk og dansk kategoriseres som nabospråk. Dette er en fordel for elever som har morsmål et av disse språkene. Når det gjelder minoritetsspråklige elevers forståelse for nabospråk, kan elevers ferdigheter i norsk være avgjørende. Derfor bør minoritetsspråklige elevers tilbøyelighet til å lære seg nabospråk og motivasjonen deres vurderes som en problemstilling i sin egen sammenheng.
Lærere som ønsker å utvikle interesse hos elever for nabospråk og kultur, kan benytte av bøker, TV kanaler og digitale plattformer i nabospråk. Som en kostnadsfri, ideell, partipolitisk og religiøst uavhengig undervisningsplattform tilbyr Norden i skolen et rikt innhold i ulike fag områder og sammenhenger. Innholdet plattformen har, kan tett knyttes til læreplanenesmål. Den gir lærere og elever i hele Norden verktøy for å utforske skandinavisk nabospråkforståelse, nordisk kultur og samfunnsforhold i ulike skolefag (Norden i skolen, u.å.). Nettsiden til Norden i skolen har en fin struktur som rettleder lærere hvordan man kan introdusere nabospråkene for elever. De ulike kategoriene som står øverst, gir ulike alternativer for hvordan man kan etablere forbindelser med nabospråkene i utdanningssammenheng. Den første kategorien Undervisningsmaterialer gir mulighet for bruk i undervisningstimer, mens kategorien Klassemiljø gir mulighet for å utvikle sosiale relasjoner. For elever er det å møte med et undervisningsmål i ulike sammenhenger en viktig forutsetning for å utvikle forståelse og læring. Undervisningsmateriale kategorien er grundig filtrert og har et rikt faglig og kulturelt innhold for elever i ulike trinn.
Hvorfor bør det utvikles interesse og bevissthet for nabospråk blant minoritetsspråklige elever
Jeg er klar over at overskriften høres urealistisk for mange lærere. Ikke minst for elever som er nye i Norge er å forstå og bruke norsk som første språk, er en hverdagsutfordring. I tillegg det oppfattes svensk eller dansk som helt et fremme språk av dem. Begrepet nabospråk kan være abstrakt, om de ikke har et morsmål som har nabospråk. Derfor bør jeg understreke at forslagene mine gjelder for mellomtrinns elever som har grunn kunnskaper i norsk, tar særskilt norsk opplæring i norsk skole og for minoritetsspråklige elever som følger forventet utvikling i norsk.
Som tospråklig lærer observerer ofte at 1. og 2. trinns elever som er nye i Norge, strever med å oppfatte norsk som et annet språk enn morsmål og engelsk. Derfor vil ideen om å forstå nabospråk være ganske abstrakt for dem. Det kan være hensiktsmessig å begynne å introdusere nabospråk for minoritetsspråklige elever i 5. – 6. trin. Etter de har begynt å lære seg norsk begynner elever i dette trinnet å tilegne seg kunnskap om nabospråk både i faglige sammenhenger og sosiale situasjoner. Ønsket om å reise til landene der disse språkene snakkes, bidrar også til å skape nysgjerrighet. Derfor mener jeg at lærere som ønsker å introdusere et eller flere av de nabospråkene til minoritetsspråklige elever, kan starte fra 6. trinn. Da oppfatter elever ikke dette som en ny utfordring de må håndtere, men et kunnskapsområde de kan engasjere seg i. For å knytte nabospråkundervisning til tverrfaglige temaer på skolen, kan man integrere nabospråk i ulike fag områder. Med dette kan elever få en helhetlig forståelse av nabospråkene, kulturen og samfunn. Dette kan også forme deres flerspråklige ferdigheter og perspektiv. Språk, samfunnskap, naturfag, musikk og billedkunst er fag lærere kan finne under kategoriene i Norden i skolen. Gjennom særskilt norsk opplæring med fokus på likheter og forskjeller mellom norsk og andre nabospråk, kan være nyttig for elevene. I samfunnskap er det å utforske samfunnsstrukturer og politiske forhold i Norden, lære seg om litteratur, film, musikk og kunst for å forstå kulturelle uttrykksformer og lære seg felleshistorie og historiske hendelser som har formet relasjoner mellom de landene kan være temaer som elevene kan lære seg. I tillegg disse blir å nevne om innvandring og flerspråklighet et aktuelt tema for minoritetsspråklige elever. F. eks. innvandringshistorie og flerspråklighet i Norden eller å diskutere fordelene ved å beherske flere nabospråk for enkeltpersoner og samfunn. Med dette får de å utvikle bredere språklig og kulturell forståelse, fremme integrasjon og kommunikasjon. Det kan også bidra til å styrke deres identitet og tilhørighet i det samfunnet de vokser opp i.
Innholdet ved Norden i skolen gir rom for elevers engasjement ved bruk av ulike læringsarenaer. Jeg tror på at det å starte med musikk og billedkunst kan bidra til å skape interesse. Man kan bygge kunnskapen om nabospråk på denne interessen. Det å vite om pragmatiske fordeler ved å forstå nabospråk kan være avgjørende for elevers motivasjon. Språklig fleksibilitet, akademiske fordeler, arbeidsmuligheter i naboland vil bidra til å øke motivasjonen deres.
I ungdomstrinn kan skriftlige og visuelle ressurser brukes på en effektiv måte for å lære elever ulike nabospråk. F. eks. vil det å oppmuntre elever til å kommunisere med jevnaldrende ved bruk av et nabospråk, øke motivasjonen deres. Norden i skolen har Vennskapsklasse der får elever komme i kontakt med en vennskapsklasse i et annet land. Ungdomstrinns elever som er nye i Norge har lyst til å snakke på engelsk også, når de har mulighet eller trenger dette. Det kan være to årsaker til dette. For det første kan det være at elever ønsker å aktivisere deres kunnskaper i engelsk. For det andre kan det være fordi samtalen blir nøytrale, når ingen av de partene snakker på sitt eget morsmål. Dette fenomenet kalles lingua franca. Hårstad definerer begrepet som språk som benyttes i en kommunikasjon der ingen av de partene kan hverandres morsmål (Hårstad, 2022, s. 12). I denne situasjonen blir engelsk lingua franca, men det vil være gunstig for minoritetsspråklige elever å kjenne til og lære seg nabospråkene.
I Kjerneelementer for norsk faget fremheves at elevene skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid (Udir, 2020). Kompetansemål etter 7. trinn er å «lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold», mens elevene etter 10. trinn skal «lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk». Det vil si at det minoritetsspråklige elever som en del av norske skole, bør benytte av fordeler å lære seg nabospråk. Da blir de inkludert til skole systemet i faglig kontekst.
Det kan være flere ulike grunner til at lærere unngår å introduseres nabospråk til minoritetsspråklige elever. Manglende ressurser og kunnskap, fokus på hovedspråketslæring, utydelige retningslinjer eller manglende erfaring kan nevnes som noen av de grunnene. Norden i skolen som en pålitelig ressurs, gir en mulighet for lærere som ønsker å trekke minoritetsspråklige elever litt dypere inn i emnet.
Litteratur
Hårstad. S. 2022. Nabospråk og nabospråkundervisning. (2. utg.). Cappelen Damm.
Norden i skolen. 2024. https://nordeniskolen.org/nb/
Utdanningsdirektoratet. 2020. Kjerneelementer (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-06/om-faget/kjerneelementer
Utdanningsdirektoratet. 2020. Kompetansemål og vurdering (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-06/kompetansemaal-og-vurdering/kv110