Norskfagets betydning for folkehelse og livsmestring

Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i norsk handler blant annet om “… å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap” (Utdanningsdirektoratet, 2020). Som vi ser her legger læreplanen vekt på å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig for å kunne delta i det sosiale fellesskapet. Vi som jobber i skolen skal være med på å lære elevene hvordan de kan delta i sosiale felleskap og fungere ute i den “virkelige” verden. Hva må elevene mestre for å få dette til? Hvilke kompetanser kreves? Dette diskuterer vi ofte i kollegiet, og skal etter jul i gang med et prosjekt om nettopp folkehelse og livsmestring. En viktig del av livsmestringen som voksen vil jeg si handler om det å skaffe seg en jobb som en er kvalifisert til og trives med. 

Mange sender ut utallige jobbsøknader og går på flere intervjuer uten å få noe jobbtilbud. Hva kan dette skyldes? I Nettavisen kan vi lese at Respons analyse nylig har hatt en undersøkelse blant over 300 arbeidsgivere for å finne ut hva som kan være noen av årsakene til at en del strever med å få seg jobb. I artikkelen kan vi lese at mange mangler kvalifikasjoner, men i tillegg leser vi også at så mange som 27 % av de spurte arbeidsgiverne mente at jobbsøkerne hadde skrevet for dårlig jobbsøknader (Nettavisen, 2021). Mister disse søkerne jobbmuligheter fordi de ikke klarer å formidle skriftlig på en god måte at de er kvalifiserte for jobben, og at de er interesserte og engasjerte? 

Å være en del av arbeidslivet som et sosialt fellesskap er etter min mening helt avgjørende for å ha god livsmestring. Det å ikke få seg en jobb på egenhånd og komme inn i arbeidsmarkedet kan helt klart være med på å skape dårlig selvtillit, noe som igjen kan føre til dårligere psykisk helse. Det kreves en del ferdigheter for å skrive en god jobbsøknad. Det kreves ferdigheter som rettskriving, tekststruktur og god vurdering av hvilket innhold som skal være med og ikke. I tillegg kreves det en del ferdigheter for å gjennomføre et godt intervju. Her er det fordelaktig å kunne lytte, ta ordet når det passer, bruke passende språk og vite hva som skal snakkes om og ikke. 

Muntlige og skriftlige ferdigheter jobbes det mye med i norsk på alle trinn. Elevene skal bli vant til å øve på ulike muntlige situasjoner, ta ordet på riktig plass og lytte til det som blir sagt. Det å lytte og forstå hva andre sier og spør om er avgjørende for å gi en god respons. For å øve på skriftlig kompetanse gjelder det å øve på rettskriving og å få skrivetrening i ulike sjangere. I dette tilfelle da spesielt på saktekster som søknader og annonser. 

En god skriftlig og muntlig kompetanse er med andre ord sentralt i prosessen med å både levere en god søknad og håndtere en intervjusituasjon. Selv om mange andre faktorer også spiller inn, mener jeg derfor at norskfaget er viktig for å kunne komme seg inn i arbeidslivet og dermed oppnå en god livsmestring.

Kildehenvisninger:

Utdanningsdirektoratet 2020. Tverrfaglige temaer – Norsk (NOR01-06). Hentet 6. oktober 2021 fra: https://www.udir.no/lk20/nor01-06/om-faget/tverrfaglige-temaer

Nettavisen.no – Økonomi (2021, 4.september) – Ny undersøkelse: derfor får du ikke jobb. Hentet 06. oktober 2021 fra: https://www.nettavisen.no/okonomi/ny-undersokelse-derfor-far-du-ikke-jobb/s/5-95-287756