4

Jeg personlig har lyst å legge vekt på den inkluderende klasseledelsen. Alnekjær ser på dette som en GPS, der eleven er bilen, skolen er veifeltet og klasseledelsen er GPSen. Det betyr i praksis å tydliggjøre normer og regler i klassen, etablere tydlige prosedyrer og avtaler om de elementer i skolens praksis som understøtter en trygg hverdag. Dette kan gjøres ved å passe på måten en snakker til elevene på, måte å løse oppgaver på, måter å ferdes på skolensuteområde(hvem som skal ha fotballbanene, hvor man kan gå i friminuttene). Det er lurt å gjøre særlige avtaler på områder som du ser potensielle konflikter – adferd som forstyrrer, trekke inn elevene i forkant – være proaktiv

For å framstå som en profesjonell lærer er det også viktig å legge vekt på iakttakelse. Både av klassen, elevene individuelt, men også av meg selv som lærer. Det er viktig å se etter hva som funker og ikke funker i undervisningen. Jeg ønsker også å bidra til å skape et godt miljø blant kollegaene. Når lærerne oppførerer seg ordentlig mot hverandre, samarbeider og legger til rette for hverandre vil det smitte over på elevene også.

Et annet viktig element jeg ønsker å trekke fram er vurdering. Jeg ønsker å legge til rette for egenvurdering og hjelpe elevene til å forstå hvordan de skal vurdere seg selv. Det er så mye gøyere å være lærer når man ser at elevene får en aha-opplevelse og ønsker å finne ut mer om en sak.

3

Når det gjelder klasseledelse velger jeg å støtte meg på Thomas Nordahls tredeling som går ut på følgende:

  • lærerevnen til å skape et positivt klima/læringsmiljø(lage gode relasjoner)
  • lærerevnen til å motivere elevene til arbeidinnsats(koordinere til arbeidsinnsats)
  • lærerevnen til å opprettholde arbeidsro(disiplinering)

Han er veldig opptatt av å minimere problemene i klassen. Dette tror jeg er viktig hvis man skal kunne klare å legge til rette for en undervisning der alle elevene føler seg inkluderte og sett.

Når det gjelder det å bygge gode relasjoner sier det i seg selv at det burde være det første læreren prioriterer. Ved å bygge en god relasjon kan man bidra til å styrke klasseromsfelleskapet, forebygge mobbing og ikke minst oppmuntre til læring. En god relasjon er viktig både fordi man ønsker å skape et akseptabelt forhold til elevene (elevens atferd), men også fordi læreren skal legge vekt på at man skal oppføre seg ordentlig mot hverandre og være medmennsker.

Evnen til å koordinere til arbeidsinnsats kan styrkes betydelig hvis læreren er strukturert og innstilt på å gi gode beskjeder. Gode beskjeder gis ved å kun gi en beskjed av gangen, visuell støtte, sjekke om elevene har forstått beskjeden.

Samarbeid i team er viktig for å styrke lærermiljøet på skolen. Lærerne kan gi hverandre støtte og dele erfaringer slik at de kan endre atferd i forhold til elevene.

Alt i alt kan vi konkludere med at læreren må være åpen for elevenes innspill slik at ikke han står der framme og prater hele tiden! Dialog er bedre! Viktig å huske på at læreren må være bevisst på det siden han har mere livserfaring og kunnskap i forhold til elevene.

 

 

2

Jeg vil i dette innlegget bekrive hvordan jeg ville lagt opp en undervisningstime i matematikk. La oss si jeg skulle undervise om tredimensjonale figurer på andre trinn. Målet var at elevene skulle lære følgende navn: prisme, kube, pyramide og kule.

Slik vil timen min se ut:

  1. Vi samles i lyttekroken der jeg spør om noen vet hva tredimensjonale figurer er. Her er jeg ute etter å knytte elevenes tidligere erfaringer med figurene til undervisningsøkten min.
  2. Jeg viser og forklarer de tredimensjonale figruene. Vi går gjnnom hjørner, kanter, flater og hvordan de ser ut.
  3. Jeg sender figurene rundt slik at alle kan kjenne og bli mer kjent med dem.
  4. På pultene får de en oppgave å tegne disse figurene + fargelegge dem men jeg går rundt og foretar en formativ vurdering.
  5. Vi samles tilbake i lyttekroken der vi repeterer figurene. Jeg får samtidig et oversikt over hvem som har forstått og hvem som trenger mere tid.

Mitt undervisningsoppelgg tar utgangspunkt i Elaine Munthes 4 perspektiv i planlegging og lærerrollen.

a) Graden av elevsentrering: passe på å inkludere elevenes måte å tenke på i undervisning. Ta utnagnspunkt i erfaringer og velge arbeidsmetoder som fremmer læring for akkuratt denne gruppa.

b) Graden av kunnskapssentrering: Ha fokus på de faglige målene og konkretisere disse.

c) Evaluering av kunnskapssentrering: Legge vekt på dialog og se om eleven er på vei til å forstå gjennom underveis vurdering. Viktig å etablere kriterier som indikerer om man er på rett vei. Her er det 2 vurderingsformer (formativ og sumativ).

d) Graden av miljøsentrering: Etablere gode relasjoner, bygge opp et godt sosialtmiljø.

1

Jeg ønsker å bli lærer fordi jeg alltid har likt skolen. Har valgt læreryrket fordi jeg vil gjøre noe med livet mitt som betyr noe for andre. Det som motiverer meg mest er det å kunne gjøre en forskjell for barn i hverdagen. Jeg trives med tanken av å kunne gi av meg selv og støtte elevene gjennom skolegangen. Det å være der når et barn begynner å lese for første gang er magisk for meg. For meg er læreryrket det viktigste av dem alle. Som lærer får man lov å være med på å utvikle og lære opp morgendagens helter. Har valgt læreryrket fordi jeg vil gjøre noe med livet mitt som betyr noe for andre. Mitt mål er å bli en kompetent lærer med mye kunnskap, både faglig og didaktisk.

Grevholm (2013) har utviklet en modell som tar for seg den profesjonelle lærers identitet. Min visjon er å være så tett denne modellen som mulig. Ut i fra denne modellen skal en profesjonell lærer ha noen grunnleggende rettningslinjer klart. Man må ha et profesjonelt språk og ha dannet seg et personlig syn på og oppfatninger om kunnskap og læring. I tillegg skal en lærer også ha kunnskap om ledelse, metoder og materiell i klasserommet, diagnostisering- og vurderingskunnskap og til slutt undervisningsrelatert kunnskap. Alt dette bidrar til at læreren oppleves som en profesjonell leder i klasserommet. Mine visjoner for arbeidet i skolen er å kunne bruke denne modellen aktivt slik at min læreridentiet formes med bakgrunn i den.