Retorikk i skolen – «We’ll be watching you!»                                      (kultur og samfunn)

Retorikk-ekspert Kjell Terje Ringdal kaller Greta Thunbergs tale i FN for «ikonisk», og sammenlikner den med Martin Luther Kings legendariske «I have a dream-tale». (TV2: 2019)

Ingressen til artikkelen «-Dette er på Martin Luther King-nivå» (TV2: 2019) viser hvor aktuelt bruken av retorikk er, også for unge. Eksperten framhever hvordan ei 16 år gammel jente fra Sverige virkelig klarer å bli hørt på den verdensarenaen som FNs klimamøte i New York er gjennom sin uvanlig sterke retorikk. Ringdal forklarer hvordan jenta fra ungdomsskolen blir stående som en markør for klimaproblematikken gjennom sin engasjerte tale til verdenslederne.

– Der Martin Luther King snakker om «I have a dream», snakker hun om at «vi har et mareritt». Der King var relativt rund og voksen i sine beskrivelser av de svartes problem, har Greta Thunberg barnets kraft til å være positivt unyansert, sier han. (TV2: 2019)

Nettopp at hun er så ung gjør at det hun sier får ekstra vekt. I tillegg behersker hun de tre bevismidlene innen tradisjonell retorikk; ethos, pathos og logos. Thunberg oppfattes troverdig og kunnskapsrik i emnet klimapolitikk, hun appellerer til følelser hos mottakeren gjennom sitt engasjement og sin væremåte, samt hun overbeviser mottakeren om at dette er sant og at det haster å gjøre noe. Ringdal sier hun er en utrolig god kommunikator med veldig tydelig språk og ofte sylskarpt budskap. Hennes pathos er spesielt sterk gjennom hennes strenge og direkte blikk.

Hva er så retorikk, hvilken plass har det i skolen, og hvordan er det ute i norske klasserom?

Lloyd F.Bitzer sier; «…en retorisk ytring er en ytring som har til hensikt å frambringe en handling eller en forandring i verden.» (Bakken 2014: 15). Thunberg ønsker begge deler med sin tale, og hvis en sekstenåringen klarer det, så kan også andre. Å kunne overbevise eller overtale noen til noe er egenskaper vi alle som aktive samfunnsdeltakere trenger å beherske i mange situasjoner. Ikke bare på verdensarenaen, men også i nasjonal politikk, lokalsamfunn og i hverdagssituasjoner. Det være seg meninger om selvbestemt abort, sykkelstier til skolen, ting som skjer på fotballbanen, hvor lenge man skal få være ute i helgene eller etiske og moralske valg som oppstår i vennegjengen. Kjennskap til retorikk er viktig i alle faser av livet.

«Overtalelse er med andre ord et sentralt element i menneskelig samhandling, og med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) har også det akademiske faget der man studerer overtalende språkbruk, retorikken, blitt en viktig del av norsk skole.» (Bakken 2014: 11)

Ser man på kjerneelementene for fagfornyelsen vil retorikk fortsette å ha en stor plass i norskfaget:

Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster. De skal utøve digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre. (LK20: 2019)

Læreplanene viser at retorikk er viktig. Verre er det med hva som faktisk blir gjennomført i skolen. Å trene opp elevene til å argumentere for sine meninger ligger solid rotfestet i skolen, men dette med å helt konkret undervise i retorikkens bestanddeler og oppbygging tror jeg det syndes mye mot. På spørsmål svarer 50% av mine kolleger at det ikke gjøres. Spør man våre elever om hva som ligger i begrepet «retorikk» vil de færreste kunne svare på det. Her må endring skje. Retorikk er absolutt dagsaktuelt, noe artikkelen fra TV2 viser. Det er noe alle kan ha utbytte av, uansett alder. For å kunne gjøre elevene til aktive samfunnsborgere må spesielt norsklærerne ta ansvar for gjennomføringen av retorikkundervisningen. Etter å ha lest pensum for videreutdanningen i norsk, og forklart på fagsamling i norsk på egen skole hvor stort, viktig og aktuelt retorikkemnet er, har flere av mine kolleger også fått øynene opp for svakheten i vår norskundervisning. Alle norsklærere må våkne opp for renessansen antikkens lærdom har fått og bidra til at emnet får den plassen det fortjener og har krav på i undervisningen. Gjennom min kunnskapsdeling er dette allerede satt i gang hos oss. La Greta Thunbergs verdensberømte tale ikke bare være et ikon for klimapolitikken, men også for gjenoppliving av retorikk-kompetansen i unges utdannelse på alle skoler. «We’ll be watching you!»

Kilder:

TV2. (2019). –Dette er på Martin Luther King-nivå.  https://www.tv2.no/a/10867790/ lastet ned 11.10.19

Jonas Bakken. (2014). Retorikk i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

LK20. (2019). Regjeringen.no https://www.regjeringen.no/contentassets/3d659278ae55449f9d8373fff5de4f65/kjerneelementer-i-fag-for-utforming-av-lareplaner-for-fag-i-lk20-og-lk20s-fastsatt-av-kd.pdf lastet ned 11.10.19