Animasjoner - hva, hvorfor og hvordan? | Animasjoner og matematikk | Kan animasjoner kvikke opp matematikken?
Relatert emne: "Når kan animasjoner være nyttige?"
Ordet animasjon stammer fra det latinske ordet "anima" ('sjel') og "animare" ('besjele', 'levendegjøre'). Ved å bruke animasjoner i matematikkundervisningen håper vi at matematikken kan kvikkes opp og gjøres mer interessant for elevene.
I motsetning til statiske bilder, skaper dynamisk grafikk en illusjon av bevegelse. Det blir pustet liv i matematiske bilder, og de gjøres mer anskuelige når de "spilles av".
En animert person i vårt språkbruk er en person som er livlig og opprømt, muligens litt påvirket. Det peker på den lystbetonte siden av en animasjon. Når noe beveger seg, kan det bringe oss i stemning. Gjennom bevegelsens forløp vil vi framkalle interesse og spenning og kanskje skape litt moro for betrakteren. En tiltalende animasjon kan glede og skjerpe sansene. "Det fører mange veier til Roma" - Animasjon kan være første steg i en mer sanselig tilnærming til målet.
"Å animere en til å gjøre noe" betyr å oppmuntre en til å gjøre noe. Vedkommende får lyst til å ta fatt. En animasjon kan tiltale våre sanser og blåse frisk vind i matematikken, eller i det minste i matematikkundervisningen. Ved betraktning av animasjoner kan eleven få lyst til å stille spørsmål og til å gå videre på ukjente veier. "Hvor fører dette hen? Hva om?…" og evt. formulere en formodning eller teste ut grenser. Bare noen (få) animasjoner gir i dag mulighet til å prøve ut og eksperimentere, men de kan motivere til å fortsette selv utprøvingen med annet verktøy.
Animasjoner tynges ikke av abstraksjoner. De inneholder ikke nødvendigvis formler eller variabler. De viser noe - istedenfor å beskrive med ord, formler eller avlede grundig steg-for-steg - i håp om å fremkalle en plutselig forståelse, en "aha-opplevelse". Elevene kan se et glimt av en sammenheng eller skape seg et indre bilde av et forløp, noe som kan være til hjelp ved konstruksjon av egen viten.
Vi ønsker vi at animasjoner skal gjøre nytte for seg i matematisk læringssammenheng, men vi må stille oss følgende spørsmål: