Man har nok helt siden de første mennesker møttes hatt et ønske om å kunne kommunisere med naboene. Det at språkene i Norge, Sverige og Danmark er så like familiært, gjør at mange føler at de behersker muligheten til å gjøre seg forstått og å forstå språket i våre naboland.
Skandinavismen fikk jo en oppblomstring på midten av 1800 tallet. Det var et ønske om forbrødring samt følelsen av en felles skandinavisk kultur. Det var nok like fult også en frykt for at Skandinavia skulle bli spist opp og innlemmet i Prøysen eller i Russland. Selv om skandinavismen fikk et skudd for baugen etter den Andre slesvigske krig, så fortsatte man samarbeidet mellom Norge, Sverige og Danmark. I 1919 ble Foreningen Norden stiftet med det formål å styrke de økonomiske båndene, samt fremme en felles nordisk historie, samfunn og kulturell forståelse.
Hvis vi hopper frem til 2017 å ser på læreplanene for skolene i Danmark, Sverige og Norge så ser vi at alle tre har som mål at elevene i de tre respektive land skal kunne snakke sammen på sine morsmål. I den danske læreplanen står det følgende:
«Trinmål for faget Dansk sier at undervisningen skal lede fram mot at elevene etter 9. og 10. klassetrinn: har tilegnet sig kundskaber og færdigheder, der sætter dem i stand til at:
- forstå norsk og svensk i store træk og have kendskab til ligheder og forskelle mellem nabosprogene.
- læse norske og svenske tekster».
I den den norske læreplanen står det at elevene etter 10. kan:
- forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale.
- lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svensk og dansk.
Foreningen Norden legger til rette for at de målene de respektive landene har satt seg for nabospråkundervisning kan oppnås. I Norge har vi to utfordringer som gjør forståelse av nabospråk til en læringsprosess og ikke noe vi kan ta for gitt. Det er dansk uttale og svenske ord.
Norske elever kan uten større problemer lese dansk. Som Arne Torp sier så klarer vi fint å forstå setningen «Hun er en meget sød pige» men når en danske sier det så høres det i norske ører omtrent slik «honeænmaiesøpi», og det kan jo være utfordrende for noen og en hver.
På svensk er det ordene som er utfordringen. Den eneste grunnen til at jeg personlig vet at lingon er tyttebær, er fordi lingonberry er tyttebær på engelsk. I tillegg til at det er en del ord som ikke er mulig å gjette seg frem til. Så har vi også det vi kaller falske venner, hvor vi tror vi forstår ordet, for det er jo et norsk ord, men hvor betydningen er en annen. Det at glass betyr iskrem vil nok ikke føre til annet en kanskje en litt komisk situasjon. Men det at anledning betyr grunn kan jo få deg til å høres ekstrem frekk og avisende hvis du takker nei til noe fordi du ikke har anledning. For da blir det jo ikke lengre den norske betydningen som forklarer at du kanskje er opptatt, men at du faktisk ikke ser noe god grunn til å bli med på kino, eller på fest.
Foreningen Norden tilbyr hjelp til lærere som ønsker hjelp til nabospråkundervisning. Enten det er i form av forfatterbesøk, eller materiale som kan gjøre undervisningen lettere og mer spennende for både lærer og elev.
Materialet er lett tilgjengelig og krever bare at du lager en gratis bruker. Du får da tilgang på et meget stort omfang av relevant undervisningsmateriale som omfatter lydklipp, tekster, oppgaver og spill på 9 forskjellige nordiske språk. Det at man med et tastetrykk kan forandre en artikkel til 9 forskjellige skriftspråk vil gjøre det lettere for elevene å jobbe med tekstene. Det faktum at tekstene også omfatter tema som er både naturfaglige og samfunnsfaglig relatert gjør at tverrfaglig arbeid kan gjennomføres lekende lett.
Foreningen Norden er en politisk organisasjon som jobber for bedre samarbeid innad i Norden. Det er ikke en organisasjon som har som hovedmål å jobbe for bedre nabospråkundervisning, men ser sammenhengen mellom det å kommunisere på tvers av landegrensene på sitt morsmål som en enda bedre løsning en med bruk av et universalspråk som engelsk. Jeg vet de lærer dansk på skolen både på Island, Færøyene og på Grønnland men jeg vet ikke i hvor stor grad de bruker det aktivt. Det har til tider vært stor motstand mot å snakke svensk i Finland så jeg tror ikke majoriteten av finner kan snakke eller forstå Svensk. Men siden vi er fra et land som ikke en gang klarer å bli enig om et felles skriftspråk så bør vi nok gå stille i dørene før vi kritiserer andre sin holdning til språk.
Kilder:
Pdf fil med utdrag av dansk, norsk og svensk læreplan jamfør nabospråkundervisning