Jeg syns jeg har en svært givende jobb som lærer på ungdomstrinnet. Noe av grunnen til det er at jeg får delta i unge menneskers vei mot det å nærme seg en voksenverden som etterhvert blir mer og mer uoversiktlig og kaotisk. I løpet av de tre årene elevene går på ungdomsskolen, skjer det svært mye i livene til de unge. De ramler inn dørene i 8.klasse som litt forvirrede hvalper som har problemer med å styre hender og føtter, og går ut av dørene i 10. klasse med hevet hode, klare for nye utfordringer. Hva har skjedd i mellomtiden? Hvordan kan de klare å være tilsynelatende velfungerende på tross av at de igjennom disse tre årene blir bombardert med meninger, tanker, forestillinger og påvirkning alle steder fra?

Sylvi Penne, professor i norsk ved Høgskolen Oslo og Akersus, mener at det å utvikle et språk for refleksjon og bevissthet er grunnleggende for moderne identitetsdannelse. Hun mener at vi gjennom språk og litteratur utvikler evnen til å reflektere over vår sittuasjon og vurdere våre handlinger. Gjenom språk og litteratur tilegner vi oss ny innsikt som i neste omgang blir noe å henge ytterligere innsikt på.

Penne er spesielt opptatt av ”plottet”  eller handlingsforløpet i forskjellige sjangre. På en konferanse på Hamar tilbake i januar 2001, holdt Penne et foredrag om litteratur for de lesesvake. Her peker hun på at vi alle utvikler narrative strukturer, og spesielt plottstrukturer, som vi ordner, former og tolker vår hverdag og vår virkelighet gjennom. Hun mener at det er gjennom fortellingens forståelsesform vi tolker våre liv. Muntlige fortellinger og filmfortellinger er for flyktige og endimensjonale i forhold til bokas fortellinger. Bøkenes narrative skjema er derimot viktige som en forforståelse når barnet møter medietekster. Penne peker på at lesesvake går glipp av noe av dette fordi de sjelden får en helhet ut av tekstene de befatter seg med, og dermed ikke klarer å danne seg narrative strukturer de kan organisere livet etter.

Jeg syns det er sunt med litt skepsis. Jeg er enig i at episke fortellinger er med på å formidle kulturens tankesett, bevissthet og holdninger. Disse narrative strukturene gir oss noe å ordne livet etter, ja, det er jeg enig i. Det som jeg tviler litt på, er om litteraturen er det eneste saliggjørende for å gi ungdommene våre disse strukturene. Jeg mener at ungdommene, også de lesesvake, får inn disse strukturene på flere måter. For eksempel gjennom meningsutveksling om historiske eller dagsaktuelle temaer. Eller gjennom etiske dilemmaer som en møter i nærmest alle fagene på skolen.

Film innehar også de samme strukturene. Alle filmer har et plott, og en kan på sammen måte som med en bok, se en begynnelse, en hoveddel og en slutt. Forventningene til hva som skal skje, og innlevelsen i det som skjer på film, kan være vel så sterk som å lese det i en bok. Like mye for de lesesvake som for de lesesterke.

Jeg liker å lese, og bruker mye tid på litteratur i undervisningen min. Jeg  mener likevel at det å danne seg en identitet, er like sammensatt som livet selv. Da blir alle former for tekster viktige for å utvikle elevens identitet.

Kilde: Lise Iversen Kulbrandstad og Gunvor Sjølie (red.) : PÅ HAMAR MED NORSK. Rapport fra konferansen ”Norsk på ungdomstrinnet”, 18.-19.januar,2001