Av Harald Tveterås
Det er tette bånd mellom de skandinaviske landene historisk, politisk og kulturelt. Så tidlig som i 1397 ble Erik av Pommern kronet til felles konge av unionen mellom Norge, Danmark og Sverige. Unionen ble aldri formelt oppløst, og helt frem til 1800-tallet var det en tanke om å samle de tre nordiske landene. Språklig har også landene en felles historie. Fra rundt 200-500 e. Kr i urnordisk tid hadde vi sannsynligvis et felles språk. Selv om språkene har endret seg gjennom århundrene, har likevel de tette båndene mellom disse tre landene gjort at vi kan kommunisere med hverandre på morsmålene. Med denne bakgrunnen arbeider Foreningen Norden for at Danmark, Norge og Sverige skal styrke språksamarbeidet med slagordet – bruk skandinavisk!
På hjemmesiden har foreningen informasjon for å fremme dette arbeidet. Her forteller de at 80-90% av danske, norske og svenske ord er identiske eller like. I tillegg vil et styrket språkfellesskap i Norden gi tilgang til et studie- og arbeidsmarked og regionen vil også bli styrket kulturelt. Foreningen er hele tiden oppdatert i forhold til det arbeidet som blir gjort i de respektive hjemlandene. Her i Norge viser den til at regjeringen i sin erklæring fra Jeløya 14. januar 2018 ønsker at det skal være mindre dubbing av skandinavisk på NRK og de forteller om arbeidet for å få beholde begrepet Norden i den generelle delen av læreplanen i forbindelse med revideringen av Kunnskapsløftet. Helsingforsavtalen fra 1962, som ble vedtatt av landene som utgjør Nordisk ministerråd, er en viktig referanseramme for foreningen. Den har blitt omtalt som «Nordens Grunnlov» og har artikler om kulturutveksling og språkforståelse.
Det er viktig at barn og unge så tidlig som mulig får en forståelse og glede av nabospråkene. Derfor har Foreningen Norden utviklet en nettbasert læringsplattform som heter Norden i skolen. I likhet med læreplanene i de skandinaviske landene, er fokuset først og fremst på de reseptive ferdighetene – forstå, lese og lytte. Målet er ettspråkprinsippet, at vi skal kunne kommunisere med hverandre på vårt eget morsmål. Elevene må tilegne seg en språklig elastisitet i møte med nabospråkene slik at de kan filtrere bort kodestøyen. Først da kan informasjonsutvekslingen forløpe mest mulig problemfritt. Det som skaper litt kodestøy er jo bare gøy. Både store og små kan ha glede av en quiz hvor man skal finne betydningen av falske venner på norsk og svensk som anledning, artig, glass eller rar. Eller hva med en konkurranse om å være først med å si tallene 55 eller 74 på dansk? Ved hjelp av tekster, lydfiler og filmer på Norden i skolen kan elever få lese og høre nabospråkene. Her er det også oppgaver knyttet til læringsmateriellet. Dette gjør det enkelt for lærere å lage undervisningsopplegg som fremmer et positivt forhold til nabospråkene.
«TV-serie om gymnasielivet gør Norge cool for første gang» var en overskrift på kultursidene til den danske avisa Politiken 7. august 2016. Dette forteller litt om språkklimaet i Danmark og holdningene til det norske språket. Når det først er i 2016 at det er «cool» med norsk, har det vist liten vilje til språklig elastisitet. Men den norske TV-serien om en vennegjeng på Hartvig Nissen videregående skole i Oslo skapte nesten et hysteri blant ungdommer i Danmark, og den ble veldig populær i Sverige også. En årsak til dette er at serien tar opp viktige temaer som overgrep, voldtekt, seksualitet, religion og press. Dermed ble det også stor interesse blant tenåringer i Danmark for å få kunnskaper om ordene som skaper kodestøyen. Avisa Politiken i Danmark laget en ordliste over 25 ord. Blant dem var to falske venner som hyggelig og rar, og de særnorske russ og russebuss. Slik får de også kulturell innsikt i en særnorsk ungdomskultur. Dette engasjementet om SKAM-serien hos ungdommer i våre to naboland, viser at det er riktig og viktig å sende TV-serier på morsmålet. Når temaet engasjerer seerne, enten det er for barn, ungdom eller voksne, pirrer det nysgjerrigheten og fremmer en motivasjon og vilje til å lære mer om nabospråkene.
Foreningen Norden tar opp arven etter Kalmarunionen og arbeider for å styrke det kulturelle og språklige samarbeidet mellom de nordiske landene i et nytt format. På hjemmesiden finnes informasjon og undervisningsmateriell. De formidler også forfatterbesøk og ikke minst kontakt mellom skoler i Norden. Slik kan elever får direkte kontakt med hverandre. Det er den beste måten å få utviklet kunnskapene om de skandinaviske språkene. Ungdommer har mange felles interesser enten det er musikk, dataspill, TV-serier, filmer eller klær. De vil helt sikkert ha nok å snakke om. Jeg oppfordrer herved lærere til å bruke undervisningsopplegget til Foreningen Norden for å utvikle kunnskapene om nabospråkene. Kodestøy er kodegøy!
Kilder:
Nabospråk og nabospråkundervisning, Stian Hårstad, Oslo 2015, Cappelen Damm Akademisk
http://www.norden.no/hva-mener-vi/bruk-skandinavisk/
https://www.youtube.com/watch?time_continue=49&v=AfYDYXpxmuA
http://www.norden.no/alle-barn-og-unge-skal-laere-om-norden-fordi/
https://www.topp.no/annet/%C2%ABskam%C2%BB-dette-tror-svenskene-%C2%ABskam%C2%BB-ordene-betyr-26870
https://no.wikipedia.org/wiki/Skam_(TV-serie)
https://politiken.dk/kultur/filmogtv/art5638633/Skam-er-tilbage-Her-er-25-norske-ord-du-ikke-fatter