Meg og 2 andre så 1 i stede for 2 forestillinger fra assitejfestivalen. Vi så heller et annet stykke som var utenom festiavlen som het «Ekte kjærlighet». Et teaterstykke basert på Camilla Colletts «Amtmandens Døttre» som regnes som Norges første samtidsroman. Romanen tok opp kontroversielle temaer fra Colletts tid på 1800-tallet. Ting som kvinnerettigheter, at kvinner ikke hadde kontroll på sitt eget liv, og at kvinner heller ikke kunne velge sin egen ektefelle. Alt dette kommer utmerket godt fram i teaterstykket.

Syntes selv stykket var ganske bra. De spilte på en måte som inkluderte publikum, samtidig som de spilte ut selve historien de skulle fortelle. I starten reiste det seg en dame kledd i et tidsriktig selskapskjole og gikk direkte bort til publikum og spurte oss et spørsmål. De kom inn med flere sånne innslag hvor de inkluderte oss i publikum.

Under hele stykket byttet alle skuespillerne på roller, utenom Kathrine Thorborg Johansen som spilte Sophie Ramm hele veien. Det var ingen problem i at de byttet karakterer, for man så tydelig skifte mellom rollene, spesielt når Nils Johnson og Jørn-Bjørn Fuller-Gee byttet på å spille Marianne Ramm, det ble bare morsomt og undeholdene. Å ja, var ikke bare seriøst hele veien, det var også litt humor. Spesielt når Fuller-Gee spiller ut galskapen til Lorenz Brandt.

Hele stykket ender jo med Sofie Ramm’s forrnektelse av Georg Cold’s (Halde Lavold Reisæter) kjærlighet, at det heller endte med et fornuftekteskap mellom Sofie og Prost rein (Nils Johnson). Teaterstykket får altså tydelig fram hvilken rolle en kvinne hadde på den tiden og hvor lite valg de hadde til å styre sine egne liv.

Det er utrolige delte meninger om dette stykket. Enten så hatet man det, eller så elsket man det. Jeg for min del likte det ganske godt.