«Det var ei gang ei lita jente som gikk seg drømmende bort på skolen. Hun hadde bare et mål i tankene – det var å komme seg til det stedet hun visste at magien kunne opptre. Både i form av farger, harmoni, tekst og illustrasjoner. Kanskje var det også noe mjukt å hvile seg på, mens alle de magiske inntrykkene som man kunne tenke seg inntok kroppen. Hun var sannelig ikke sikker på hvilket sted det var, men hun kunne se rundt seg at hun var blant venner, kunnskap og glede – og ikke minst magi».
Å få oppleve et harmonisk og rolig skolebibliotek er noe vi har fokus ved ved vår skole. Vi har akkurat fått ferdigstilt et nyrenovert bygg, der skolebiblioteket etterhvert skal brukes til et veletablert sted for leselyst, magi – og kunnskaptilegnelse. Vi har fått passende møbler til et skolebibliotek, i flotte duse farger, som byr på en god atmosfære. Vi har fått både bord, sofa, lyddempende kube-sofa og sakkosekk. Biblioteket er ved god stand, men bærer preg av å være en gjennomgangssone, og at bøkene er satt opp kjapt ved skolestart for å få fortgang i lesing. Jeg som skolebibliotekkar er helt ny i gamet, og hadde ikke overlapp med den forrige som driftet det i et titallsår før renoveringa. Dette byr på utfordringer, men også en løsrivelse, for hvordan man vil ha det, og hvordan man vil fornye seg.
Heldigvis har vi på skolen ei fin ordning det jeg som skolebibliotekkar scanner inn bøker, også har jeg god hjelp av flittige 7. klassejenter – og gutter til å sette tilbake bøkene på riktig plass – og holde det ryddig. Ønsket er å få tid til å ha bokuker, utvekslinga av ulike bøker, leseverksted, lesestunder for hverandre og andre appellerende reiser til den magiske verdenen – utenom å selve «driften» av biblioteket.. Også det å kunne dekorere sammen med elevene, lage stedet til noe de vil bruke sammen hadde vært helt helmax. Med andre ord fungerer skolebiblioteket vårt godt nok i en daglig drift, og bøker blir både utlånt og innlevert – men vi har en del å gå på når det kommer til andre pedagogiske plattformer bøker og prosjekt kan gi, samt å skape ro og mestring.
… men for å ikke gape for høyt over nå i oppstarten, som en kontaktlærende, bokelskende, – og teamledende skolebibliotekkar må man ta overkommelige skritt om gangen!
Riiiing! «Shit – skoleklokka, virkeligheten kaller». Snipp, snapp, snute, friminuttet og en hektisk skoledag kaller tilbake, men jenta gledet seg allerede til neste lesetid!
