Er det noen av dere som liker å være detektiver og løse mysterier? Liker dere å lese spennende bøker?  Da vil jeg anbefale å lese boka «Operasjon Tordensky» av Jørn Lier Horst.

Boka handler om Tiril og Oliver som er omtrent på deres alder. De har startet et eget detektivbyrå som heter «Detektivbyrå nr. 2» i byen Elvestad. En dag i sommerferien leser Tiril og Oliver i avisen at det er stjålet en varebil med sukker fra Sukker- Larsen. Plutselig skjønner de at det er noe annet som også er borte. Duften av gjær. Det pleier alltid å dufte så godt av boller og rundstykker fra bakeren, men denne dagen er lukta borte. De løper bort til bakeren og ser at det står en politibil på utsiden. Da de kommer inn i bakeriet forteller bakeren at han har hatt besøk av tyver som har stjålet all gjæren. 370 kg med gjær!  Tiril og Oliver ser etter spor av tyver i bakeriet. De finner ut at tyvene må ha brukt et blått brekkjern for å få opp døra. De skjønner snart at dette er en sak for Detektivbyrå nr. 2. Etter hvert som de undersøker saken finner de flere spor og oppdager at flere ting som er borte. Kan det være en sammenheng mellom alt som er forsvunnet? Heldigvis har de god hjelp av hunden deres Åtto. Han er en god nese som fører dem fra et sport til det neste. Hvis du har lyst til å vite hvordan det går2, og om Detektivbyrå 2. klarer å finne de skyldige så må du lese boka. Boka har lite tekst på hver side og mange fine illustrasjoner.

En detektiv har sans for detaljer sier Tiril og Oliver i boka. Tror du at du er en god detektiv? Det kan du teste ved å lese bakerst i boka. Der er det oppgaver som går ut på å finne ting som ikke er så lette å oppdage.  Ved å lese boka og studere bildene nøye klarer du kanskje å finne ut av hvor  for eksempel Ola Olsen har mistet lommeboka si eller hvor mange åttetall som skjuler seg i boka,

Jørn Lier Horst var på besøk i klassen min i forrige uke. Han fortalte elevene at alle kan være detektiver. Uansett hvor gamle dere er. Boka er hentet rett fra virkeligheten. Det du leser kunne ha skjedd. Det kunne til og med ha skjedd med deg. Dersom du liker «Operasjon Tordensky» så har du kanskje lyst til å lese flere bøker i samme serie. Det finnes 23 bøker til i denne serien og alle disse kan du låne på skolebiblioteket. Jørn Lier Horst fortalte også at i alle bøkene bortsett fra «Operasjon Tordensky», er det tegnet inn en liten kylling på en av sidene. Den er ikke lett å finne, men kanskje du klarer det?  Tar du oppdraget? Hvis du har lyst til å  lese mer om forfatteren,  bøkene og kanskje løse noen mysterier så kan du også besøke nettsiden hans: https://detektivene.no/.

Lykke til!

Foto: Inger Tove Mjaasund

Her sitter jeg med ny jobb, i et nytt bibliotek på en barneskole og har mange kasser med bøker rundt meg. Dette må være drømmen for enhver skolebibliotekar! Nå har jeg mulighet til å innrede et skolebibliotek slik som jeg synes er best for elevene. Hovedmålet mitt er at bøkene skal organiseres slik at det blir lett for elevene å finne bøker de har lyst å lese. I tillegg ønsker jeg at biblioteket inspirerer til lesing og gir leseglede!

På skolebibliotekutdanningen har vi lært at det ikke er noe fasit på hvordan vi organiserer bøkene på skolebiblioteket. Et viktig mål med oppstillingen er imidlertid at brukerne lett finner fram til den litteraturen de søker. I tillegg må systemet ved å hente og sette på plass bøker være så enkelt og logisk at det er lett å holde orden og ha oversikt. (Sætre, 2008, s. 108) Jeg har derfor mange muligheter når jeg skal organisere bøkene. Ut ifra min erfaring med barn og skolebibliotek er det forsida på boka som avgjør om barna vil lese den eller ikke. Uansett hvilken måte jeg velger, så vil jeg legge vekt på at mange bøker skal stå oppstilt med forsiden fram.

Dersom jeg velger den mest tradisjonelle måten å organisere biblioteket på, der all skjønnlitteraturen ordnes alfabetisk etter forfatterens navn og all faglitteratur etter Deweys-desimalklassifikasjonssystem, vil jeg få bøkene raskt på plass i hyllene. En av fordelene med å bruke dette systemet er at biblioteket raskt vil være klart for utlån og det blir enkelt for meg å holde orden i hyllene. I tillegg vil dere være enkelt og effektivt for meg å katalogisere bøkene. En stor ulempe med denne måten å organisere på er etter min mening at det vil bli vanskelig å oppfylle målet om at det skal være lett å finne fram til den litteraturen elever eller lærere søker.  Barn i småskolen spør svært sjelden etter litteratur fra spesielle forfattere eller etter titler. De spør heller etter bøker med tema som de er interessert i. Det blir også vanskelig for lærerne å hjelpe elevene når biblioteket har denne organiseringen for de kjenner jo ikke til alle bøkene.  «Skolebiblioteket skal være en viktig del av elevers skolehverdag og tilby litteratur til glede, utvikling og læring. Da er det langt i fra sikkert at alfabetisering og Dewey er den mest optimale måten å organisere skolebiblioteket på» (Hjellup,2018, s.141). Min erfaring er også at alfabetisering og Dewey ikke er en optimal måte å organisere bøkene for en barneskole på.  Jeg ønsker derfor heller å organisere bøkene etter tema og sjanger i mitt nye bibliotek. Fordelen med å organisere på denne måten er at elevene lettere vil finne bøker med temaer som interesserer dem. En ulempe kan være at noen elever vil «kjøre seg fast» i en sjanger eller tema, men jeg håper at lærere lettere kan veilede dem videre i leseprosessen når bøkene er inndelt slik.

Før jeg bestemmer meg for hvilke tema og sjangre jeg vil organisere bøkene inn under på skolebiblioteket, vil jeg sette meg inn i læreplanen for grunnskolen og skoleledelsens visjon for biblioteket. Samtidig til jeg spørre lærerne om hvilke behov de har og hvilke tema de har satt opp i årsplanene for de ulike trinnene.  Ut ifra disse tilbakemeldingene vil jeg sette opp en liste over tema og sjangre. «Det kan være klokt å organisere skjønn- og faglitteratur hver for seg slik at elevene skjønner forskjellen på disse to litteraturtypene» (Hjellup, 2018, s.141). Noen tema kan likevel inneholde både skjønnlitteratur og fagbøker som f.eks. bøker som handler om hester eller fotball. Denne måten å organisere på vil kreve mer tid av meg som bibliotekar. Først må jeg bestemme hvilke tema og sjangere jeg skal ha i biblioteket. Deretter må jeg bestemme hvilket tema eller sjanger hver enkelt bok passer inn under. Innenfor hvert tema vil jeg organisere litteraturen inn i serier eller forfatterskap der det er mulig.

For at denne organiseringen skal fungere må jeg merke alle hyller og bøker med sjanger eller tema og evt. serie eller forfatterskap.  Jeg tror også det er lurt å ha en fargekode på hver hylle og bok slik at det blir lett for elevene å sette på riktig plass.

Det er også svært viktig at hylleplassering, tema/sjanger og eventuelt serie kommer med i katalogen når jeg katalogiserer boka slik at den blir lett å finne igjen.

Jeg ønsker å ha en egen avdeling for 1.og 2. trinn der det er mange bildebøker og lettleste bøker. Det er viktig at de minste vet hvor de kan finne bøker de klarer å lese når de kommer til biblioteket. Oppover i klassene er det jo også lesere med ulikt lesenivå, men jeg ønsker ikke å dele resten av bøkene inn etter alder. Det kan virke stigmatiserende for en 7.klassing som skal hente ei bok som skal passe best for en 9 åring. Jeg vil heller ha stigende vanskelighetsgrad i hyllerekka når jeg setter opp bøkene.

Faglitteraturen ønsker jeg også å dele inn etter tema. Ikke nødvendigvis etter Dewey, men etter tema som elevene liker å lese om. I katalogen vil jeg registrere bøkene både med Dewey-nummer og tema.  De fagbøkene som ikke passer til noe bestemt tema vil jeg da organisere etter Dewey i hylla.

Når jeg har laget en plan for organiseringen, vil jeg gå gjennom alle bokkassene for å se om det er nye eller gamle bøker jeg har i kassene. «I og med at biblioteket først og fremst skal speile skolens pedagogiske virksomhet, er det naturlig at innholdet jevnlig justeres og fornyes i samsvar med aktiviteter som pågår og behov som melder seg» (Sætre, 2008, s. 97) Det er viktig at jeg ikke fyller opp hyllene med bøker som jeg ikke anser som brukervennlige for elevene. Derfor vil jeg først kassere før jeg begynner med katalogisering og organisering.

Nå er jeg klar til å begynne å skape et bibliotek!  Hvis noen av dere skolebibliotekarer har gode tips jeg kan ha med meg på veien, tar jeg imot de med stor takk!

Inger Tove

Litteraturliste:

Hjellup L.H., 2018, Organisering og drift av skolebiblioteket. I Hjellup L.H (red) Håland A, Pihl Joron og Svingen A, Skolebiblioteket- Læring og leseglede i grunnskolen (s. 139-150). Cappelen Damm Adademisk

Sætre T.P, 2008, Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket? I Hoel T, Rafste E.R og Sætre T.P, Opplevelse, oppdagelse, opplysning – Fagbok om skolebibliotek (s. 78-118), Biblioteksentralen

Skolebiblioteket ved skolen jeg jobber på har ca. 10 000 bøker. Litteraturen er etter min mening innholdsrik og variert. Vi har en skolebibliotekar som brenner for oppgaven sin! Hun har bygd opp biblioteket fra bunnen av og har brukt mye av sin fritid opp gjennom årene for å få til et godt bibliotek. Hver uke kommer det flere nye bøker på utstilling. Det blir sendt ut mail til alle kontaktlærerne om ukas nye bøker slik at de kan informere i klassen om hvilke bøker som har kommet. Hver klasse har faste tider i løpet av uka som de er på biblioteket for å låne bøker. Vi har en aldersblandet høytlesningsuke hvert år som skolebibliotekaren har ansvar for, der alle elevene får velge hvilken bok de har lyst å høre.

Det er mye som fungerer bra på skolebiblioteket vårt, men noe har jeg ønsket å forandre på lenge og nye ideer til endringer fikk jeg da jeg leste boka: «Skolebiblioteket – læring og leseglede i grunnskolen».

Jeg ønsker å forandre på måten bøkene er organisert på skolebiblioteket. De nye bøkene som blir stilt ut står med forsiden ut slik at alle elevene får se dem. Det er flott! Når bøkene har stått utstilt i ei uke blir de enten lånt ut eller så blir de satt inn på riktig hylle ordnet etter forfatterens etternavn. Etter min mening «forsvinner» bøkene for de fleste elever og lærere da. Jeg ønsker meg et stort bibliotek med god hylleplass slik at mange bøker kan stå med forsiden ut. Det er forsiden på boka som inspirerer de fleste elevene til å lese den. Vi motiverer ikke elever til å lese når de bare ser rekke på rekke med bokrygger. I tillegg ønsker jeg at bøkene på biblioteket skal være inndelt etter tema i stedet for alfabetisk eller Dewey slik at det blir lettere for elevene å finne litteratur som de er interessert i. Det blir også lettere for lærerne å hjelpe elevene til å finne temaer som de har lyst å lese om.

Skolebibliotekaren vår har 4 timer nedsatt undervisning til å utføre bibliotekjobben. Jeg vet ikke om timeantallet er lite eller mye i forhold til andre skoler på vår størrelse, men jeg mener at det er for lite til å gjøre så mye spennende ut av jobben. Drømmen er selvsagt å ha en skolebibliotekar som er tilstede på biblioteket hele dagen når elevene er på skolen, men etter 20 år i skolen med stadige nedskjæringer skjønner jeg det forblir en drøm. Jeg ønsker at skolen ser på skolebibliotekaren som en ressurs som kan hjelpe med å få elevene på alle trinn interessert i lesing og læring og øker tiden skolebibliotekaren har på biblioteket. Da kan skolebibliotekaren ha bedre tid til å drive med litteraturformidling til lærere og elever. Det kan også bli tid til å veilede lærere og hjelpe til med å finne litteratur til ulike prosjekter som foregår i klasserommene.

Ved skolen jeg jobber på er vi så heldige at vi skal få ny skole og dermed også et nytt bibliotek. I den forbindelse har vi vært på besøk på tre relativt nye skoler og sett blant annet på løsningen på skolebibliotekene. Vi har sett mange hyller med bøker, men etter min mening har ingen av de tre bibliotekene vært innredet slik at de har fristet til leselyst. Vi vet at kommunens budsjett er stramt og det bygges ikke flere kvadratmeter enn det som er nødvendig, dette kan gå på bekostning av hvor stort areal biblioteket får. I tillegg er det nå en fare for at regjeringen tar bort ordet «skolebibliotek» fra opplæringsloven: https://www.utdanningsnytt.no/bibliotek-demokrati-dybdelaering/vil-ha-skjerpet-lovgivning-for-skolebibliotekene/254236 For å få et godt skolebibliotek må rektor, skolebibliotekar og lærere få tydelig fram hvor viktig skolebiblioteket er for å utjevne elevenes sosiale forskjeller og styrke og stimulere leseengasjement og læring. Hvis ikke vi klarer det er jeg redd for at skolebiblioteket er det rommet som blir nedprioritert.

Inger Tove