Foto: Inger Tove Mjaasund

Her sitter jeg med ny jobb, i et nytt bibliotek på en barneskole og har mange kasser med bøker rundt meg. Dette må være drømmen for enhver skolebibliotekar! Nå har jeg mulighet til å innrede et skolebibliotek slik som jeg synes er best for elevene. Hovedmålet mitt er at bøkene skal organiseres slik at det blir lett for elevene å finne bøker de har lyst å lese. I tillegg ønsker jeg at biblioteket inspirerer til lesing og gir leseglede!

På skolebibliotekutdanningen har vi lært at det ikke er noe fasit på hvordan vi organiserer bøkene på skolebiblioteket. Et viktig mål med oppstillingen er imidlertid at brukerne lett finner fram til den litteraturen de søker. I tillegg må systemet ved å hente og sette på plass bøker være så enkelt og logisk at det er lett å holde orden og ha oversikt. (Sætre, 2008, s. 108) Jeg har derfor mange muligheter når jeg skal organisere bøkene. Ut ifra min erfaring med barn og skolebibliotek er det forsida på boka som avgjør om barna vil lese den eller ikke. Uansett hvilken måte jeg velger, så vil jeg legge vekt på at mange bøker skal stå oppstilt med forsiden fram.

Dersom jeg velger den mest tradisjonelle måten å organisere biblioteket på, der all skjønnlitteraturen ordnes alfabetisk etter forfatterens navn og all faglitteratur etter Deweys-desimalklassifikasjonssystem, vil jeg få bøkene raskt på plass i hyllene. En av fordelene med å bruke dette systemet er at biblioteket raskt vil være klart for utlån og det blir enkelt for meg å holde orden i hyllene. I tillegg vil dere være enkelt og effektivt for meg å katalogisere bøkene. En stor ulempe med denne måten å organisere på er etter min mening at det vil bli vanskelig å oppfylle målet om at det skal være lett å finne fram til den litteraturen elever eller lærere søker.  Barn i småskolen spør svært sjelden etter litteratur fra spesielle forfattere eller etter titler. De spør heller etter bøker med tema som de er interessert i. Det blir også vanskelig for lærerne å hjelpe elevene når biblioteket har denne organiseringen for de kjenner jo ikke til alle bøkene.  «Skolebiblioteket skal være en viktig del av elevers skolehverdag og tilby litteratur til glede, utvikling og læring. Da er det langt i fra sikkert at alfabetisering og Dewey er den mest optimale måten å organisere skolebiblioteket på» (Hjellup,2018, s.141). Min erfaring er også at alfabetisering og Dewey ikke er en optimal måte å organisere bøkene for en barneskole på.  Jeg ønsker derfor heller å organisere bøkene etter tema og sjanger i mitt nye bibliotek. Fordelen med å organisere på denne måten er at elevene lettere vil finne bøker med temaer som interesserer dem. En ulempe kan være at noen elever vil «kjøre seg fast» i en sjanger eller tema, men jeg håper at lærere lettere kan veilede dem videre i leseprosessen når bøkene er inndelt slik.

Før jeg bestemmer meg for hvilke tema og sjangre jeg vil organisere bøkene inn under på skolebiblioteket, vil jeg sette meg inn i læreplanen for grunnskolen og skoleledelsens visjon for biblioteket. Samtidig til jeg spørre lærerne om hvilke behov de har og hvilke tema de har satt opp i årsplanene for de ulike trinnene.  Ut ifra disse tilbakemeldingene vil jeg sette opp en liste over tema og sjangre. «Det kan være klokt å organisere skjønn- og faglitteratur hver for seg slik at elevene skjønner forskjellen på disse to litteraturtypene» (Hjellup, 2018, s.141). Noen tema kan likevel inneholde både skjønnlitteratur og fagbøker som f.eks. bøker som handler om hester eller fotball. Denne måten å organisere på vil kreve mer tid av meg som bibliotekar. Først må jeg bestemme hvilke tema og sjangere jeg skal ha i biblioteket. Deretter må jeg bestemme hvilket tema eller sjanger hver enkelt bok passer inn under. Innenfor hvert tema vil jeg organisere litteraturen inn i serier eller forfatterskap der det er mulig.

For at denne organiseringen skal fungere må jeg merke alle hyller og bøker med sjanger eller tema og evt. serie eller forfatterskap.  Jeg tror også det er lurt å ha en fargekode på hver hylle og bok slik at det blir lett for elevene å sette på riktig plass.

Det er også svært viktig at hylleplassering, tema/sjanger og eventuelt serie kommer med i katalogen når jeg katalogiserer boka slik at den blir lett å finne igjen.

Jeg ønsker å ha en egen avdeling for 1.og 2. trinn der det er mange bildebøker og lettleste bøker. Det er viktig at de minste vet hvor de kan finne bøker de klarer å lese når de kommer til biblioteket. Oppover i klassene er det jo også lesere med ulikt lesenivå, men jeg ønsker ikke å dele resten av bøkene inn etter alder. Det kan virke stigmatiserende for en 7.klassing som skal hente ei bok som skal passe best for en 9 åring. Jeg vil heller ha stigende vanskelighetsgrad i hyllerekka når jeg setter opp bøkene.

Faglitteraturen ønsker jeg også å dele inn etter tema. Ikke nødvendigvis etter Dewey, men etter tema som elevene liker å lese om. I katalogen vil jeg registrere bøkene både med Dewey-nummer og tema.  De fagbøkene som ikke passer til noe bestemt tema vil jeg da organisere etter Dewey i hylla.

Når jeg har laget en plan for organiseringen, vil jeg gå gjennom alle bokkassene for å se om det er nye eller gamle bøker jeg har i kassene. «I og med at biblioteket først og fremst skal speile skolens pedagogiske virksomhet, er det naturlig at innholdet jevnlig justeres og fornyes i samsvar med aktiviteter som pågår og behov som melder seg» (Sætre, 2008, s. 97) Det er viktig at jeg ikke fyller opp hyllene med bøker som jeg ikke anser som brukervennlige for elevene. Derfor vil jeg først kassere før jeg begynner med katalogisering og organisering.

Nå er jeg klar til å begynne å skape et bibliotek!  Hvis noen av dere skolebibliotekarer har gode tips jeg kan ha med meg på veien, tar jeg imot de med stor takk!

Inger Tove

Litteraturliste:

Hjellup L.H., 2018, Organisering og drift av skolebiblioteket. I Hjellup L.H (red) Håland A, Pihl Joron og Svingen A, Skolebiblioteket- Læring og leseglede i grunnskolen (s. 139-150). Cappelen Damm Adademisk

Sætre T.P, 2008, Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket? I Hoel T, Rafste E.R og Sætre T.P, Opplevelse, oppdagelse, opplysning – Fagbok om skolebibliotek (s. 78-118), Biblioteksentralen