Foreningen Norden ble grunnlagt 2. april 1919. Hensikten var å styrke nordiske folks samvirke innad, og også utad mot resten av verden. (Store Norske Leksikon, 2015) Foreningen er norsk, men samarbeider med tilsvarende foreninger i Sverige, Finland, Danmark, Island, Færøyene og Åland. I nyere tid er Foreningen Norden opptatt av å nå barn og ungdom. Den henvender seg til skoler og biblioteker. Siden 1985 har den og formidlet sommerjobber på tvers av de nordiske landegrensene for unge voksne mellom 18 og 30 år.
For meg, som gammel lærer, blir det mest interessant å se på hva foreningen ønsker med hensyn til skole. Følgene er ført opp som kulepunkt på deres hjemmeside:
- Vi vil at alle skal få en nordisk opplevelse i løpet av skolegangen.
- Vi vil at læreplanene skal ha et uttalt nordisk perspektiv.
- Vi vil ha inn mer kunnskap om Norden og nordiske språk i lærerutdanningen.
Kommentarer til første punkt:
Foreningen har laget en oversiktlig hjemmeside. De har linket opp til Nordeniskolen.org, og herunder finner man nettbasert undervisningsmateriale for hele grunnskolen. Det spenner fra spill, der man skal peke på hva ord fra nabospråkene betyr, til opplegg der eleven kommuniserer med jevnaldrende i andre nordiske land. Sidene er tiltalende og oversiktlige. Det går fram at det primære er å forstå tekst og tale fra nabospråkene, og ikke selv skulle kunne skive og tale nabospråkene. Nabospråkundervisningen vektlegger altså reseptive ferdigheter (Hårstad, 2015, s. 55). Nabospråk er ikke nødvendigvis geografisk betinget, men språk som er så relatert til hverandre at brukerne av språkene kan kommunisere innbyrdes, uten å ha gjennomgått systematisk opplæring. (Hårstad, 2015, s. 18) Med andre ord: Svensk og dansk er nabospråk til norsk, mens finsk og russisk ikke er det.
Foreningen Norden har og en egen link med noe de kaller: Bredt utvalg av undervisningsmateriell og tilpasset undervisningsmateriell. (Det trasige her er at linkene ikke fungerer, verken via Internett Explorer eller Google Chrome…)
Hvert år arrangeres det Nordisk litteraturuke (tidligere: Nordisk bibliotekuke), der tekster fra nordiske forfattere settes i fokus. Dette skjer i uke 46 og mandagen blir kalt Den store høytlesningsdagen. Foreningen jobber og for at skoler skal kunne få besøk fra en nordisk forfatter på skolen.
For å få en «nordisk opplevelse» i løpet av skolegangen fins det ordninger for økonomisk støtte til elevutveksling med vennskapsklasser og stipendordninger for skolegang i andre nordiske land.
Et annet tilbud som «flagges høyt» på hjemmesiden, er sommerleir for barn mellom 11 og 14 år. Her inviteres barn til en sommerleir fylt av idrettslige og sosiale aktiviteter, som ganske sannsynlig kan vekke interesse for nabolandenes språk og kultur. Sikkert veldig utbytterikt for dem som deltar, men dette er totalt sett et tilbud de færreste benytter seg av.
Kommentarer til andre punkt:
Under punktet Muntlig kommunikasjon (LK-06) for læringsmål etter 4. klasse (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 7), kan man lese følgende underpunkt:
- forstå noe svensk og dansk tale.
Under punktet Skriftlig kommunikasjon (LK-06) for læringsmål etter 7. klasse (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 8), kan man lese følgende underpunkt:
- lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet.
Etter 10. klasse er det ett punkt under muntlig og ett under skriftlig kommunikasjon. (LK-06) (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 9) – Henholdsvis:
- lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk, og
- gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk
Dette er hva lærere har å forholde seg til per i dag. Det står ingenting om kvantitet, og svært vagt med hensyn til kvalitet. Som elev, kan man «suse gjennom» hele grunnskolen med minimalt fokus på nabospråk. Om læreren likevel mener emnet skal vektlegges, kan elevene selvsagt få med seg en solid ballast innen emnet. Det er uansett slik, at en lærer med loven i hånd, kan velge å bruke svært liten tid på dette.
I planlegging av forslag til ny læreplan i norsk er følgende tekst på forslagsbordet: De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk, dansk og i oversatte tekster fra samisk og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og elevenes egen samtid. Dette vil sikkert bli omformulert og tilpasset de ulike alderstrinn. Likevel kan det være å anta at kravene til nabospråkundervisningen skjerpes, og dette vil nok Foreningen Norden hilse velkommen.
Kommentarer til tredje punkt:
Etter å ha lest Nabospråk og nabospråkundervisning har jeg fått ny kunnskap som jeg ikke tilegnet meg da jeg gjennomførte norskdelen av lærerutdanningen min i 1988/89. Om dette er pensum i dagens lærerutdanning vet jeg ikke, men boka er godt skrevet og gir relevant kunnskap om språkets utvikling i Norden. Boka, og også Foreningen Norden, understreker at det ikke er et poeng at elever selv skal produsere nabospråkenes tekst og tale, men være i stand til å lese og forstå disse. Om vi skal kommunisere med svensker og dansker, kan vi uttrykke oss mer nyansert sammenlignet med om man for eksempel må slå over til engelsk, som er et fremmedspråk for både svensker, dansker og nordmenn (Hårstad, 2015, s. 11). Boka knytter og historisk og geografisk betingede hendelser sammen med språkutviklingen. Det er forholdsvis enkelt å skaffe seg overblikk, slik boka er bygd opp.
For å kunne lære seg å forstå hverandres nabospråk, har vi nordmenn kanskje en liten fordel i sammenlignet med svenskene og danskene. Vårt skriftspråk (bokmål) har utgangpunkt i dansk, og vårt talemål (mest nynorsk) har mange likhetstrekk med svensk. Likhetstrekkene mellom svensk og dansk, både skriftlig og muntlig, er ikke så åpenbare. En undersøkelse initiert av Nordisk kulturfond på starten av 2000-tallet (Hårstad, 2015, s. 11) bekrefter at nordmenn lettere forstår naboenes språk, enn hva som er tilfelle for svenskene og danskene.
Haugen (1981: 131) beskriver det han kaller språklig elastisitet (Hårstad, 2015, s. 34). Han mener at nordmenn, i større grad enn naboene, har større fleksibilitet hva gjelder rettskrivingsregler. Vi har to store skriftspråk, som alle skal få opplæring i, og et utall likeverdige dialekter som regnes for god og riktig norsk. Dette gjør at nordmenn er vant til å måtte tilpasse seg språklige ulikheter i større grad enn våre naboer. Kodestøy er et begrep som brukes om begreper, eller små ulikheter i språket, som gjør at det er brokker av et budskap man ikke umiddelbart forstår. (Hårstad, 2015, s. 33). Å jobbe med ulikhetene i språkene i skolen kan gjøres på mange vis. Det kan være motiverende for elevene å lese nabospråklige tekster, se filmer og kanskje ha vennskapsklasser i Sverige eller Danmark. Dette kan i tillegg gi bedre metaspråklig bevissthet (Hårstad, 2015, s. 33), som er nyttig i innlæring av fremmedspråk.
Så kjære kolleger i Norge, Sverige og Danmark: La elevene få boltre seg i hverandres språk, og lære å sette pris på likheter og ulikheter.
Litteratur:
Hårstad, S. (2015) Nabospråk og nabospråkundervisning (1. utg.). Oslo: Cappelen Damm A/S
Store Norske Leksikon. Garvik, O. (2015, 13. oktober) Foreningen Norden. Hentet fra:
https://snl.no/Foreningen_Norden
Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplanen i norsk (NOR1-05). Hentet fra:
https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-4.-arstrinn
https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-7.-arstrinn
https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arstrinn