Norden, og da i særdeleshet Skandinavia, har en felles historisk, kulturell og språklig arv som vi bør ta vare på. Men kan det virkelig være nødvendig med svensk og dansk i skolen også? Holder det ikke med nynorsk og engelsk?

Som lærer har jeg støtt på disse eller tilsvarende spørsmål, både fra elever og foreldre. Kunnskapsløftet har som mål for nabospråksundervisningen i barneskolen at eleven etter 4.årstrinn skal kunne “forstå noe svensk og dansk tale”, etter 7.trinn “lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet”. Vekten ligger på reseptive ferdigheter- å lese og forstå – ikke på produktive ferdigheter som tale og skrive (Hårstad, 2015, s.32).  Det overordnede målet er allikevel at man skal kunne reise til Danmark eller Sverige, kunne forstå mennesker og skriftlig informasjon man støter på, og samtidig kunne gjøre seg forstått på sitt eget morsmål.

For å nå disse målene, trenger man trening.  De ulike læreverkene i norskfaget tilbyr et begrenset utvalg tekster på nabospråkene, ofte dessverre med enda mer begrensede ressurser med henblikk på lytting.  Heldigvis finnes det flere nettsteder som bøter på disse problemene – ett av disse er Foreningene Nordens Forbund med http://nordeniskolen.org.

Skal man kunne orientere seg i alt hva nettstedet tilbyr, må man først registrere seg.  Når dette er gjort, får man i sin tur tilgang til spill, filmer, tekster, oppgaver – alt på 9 ulike nordiske språk, inkludert bokmål og nynorsk. I tillegg er det mulig å finne vennskapsklasser, lese nyheter omkring nordisk samarbeid, samt lete i lydordboka etter ord i nabospråkene man ikke forstår eller kjenner uttalen på.  Mange av tekstene er sakprosa, for eksempel om bærekraft, og inviterer til fellesnordiske prosjekter – eksempelvis “Klimaduellen 2014-15”, “Kampen mot matkasting 2015-16”, og i år “Det nordiske plastkappløpet”.  Alle tekstene er tilgjengelige på alle språk – man kan lese på morsmål først, og siden velge språk i rullemenyen øverst til høyre.  Andre tekster er av skjønnlitterær karakter, både klassikere og nyere tekster, og formidles både med tekst og tale/opplesning.  I tekstene man velge om man vil operere med ordbok og to farger, der de “røde” ordene er ord som kanskje er utfordrende for de som ikke har dette som morsmål. Disse ordene finner man så igjen i lydordboka.

 Startsida er ganske oversiktlig, men kanskje med et litt “voksent” utseende for en barneskoleelev.  I rullemenyen øverst kan man registrere klassetrinn, men på min lærerside var det ingen variasjon eller differensiering i innholdet om man registrerte det ene eller andre trinnet.  Hvis dette også er tilfelle for elevenes sider, vil deler av innholdet være for vanskelig for småtrinnet, gi utfordringer for mellomtrinnet, men passe godt for både ungdomstrinn og videregående.  Dermed vil jeg mene at det er lurt å begynne forsiktig – kanskje med en fellesbruker i begynnelsen – der man kan finne en jevngammel vennskapsklasse, og skrive felles brev til hverandre på hverandres vegg. Å ha en eller flere nordiske vennskapsklasser opp gjennom årene vil skape samhold og ikke minst et behov for autentisk kommunikasjon, slik at målene i Kunnskapsløftet oppnås “av seg selv”.

Nettstedet har etter min mening et godt og variert innhold.  Filmer og flere tekster er av nyere dato, med dertil tilhørende oppgaver. Ett av spillene – Plaff, der man “skyter” ord fra et av nabospråkene – kan kanskje raskt bli kjedelig “tidtrøyte”, men alt i alt er nettstedet variert og et bedre redskap i arbeidet med nabospråk enn det mange læreverk er.  Det virker som det arbeides jevnlig med sidene for å holde dem oppdaterte og aktuelle, samt at det inviteres og utfordres til nordisk samarbeid og vennskapelig konkurranse på flere plan.  Logger man på som elev kommer man inn i “Klasserommet” til nettstedet først, men jeg savner en funksjon (med forbehold om at den ikke finnes allerede) der man kan legge oppgaver, tekster, filmer og annet fra nettstedet inn i klasserommet, for å gjøre det tilgjengelig på en enkel, oversiktlig måte.

Jeg tillater meg til slutt å komme med et par andre synspunkter også, rent faglig:  Språket i eventyret “Herremannsbruden” (norsk) er noe arkaisk, hentet fra Asbjørnsen og Moe, og kunne med fordel vært modernisert, i det miste av hensyn til andre nordiske lesere.  Og kvalitetskontrollen til nettstedet kunne ha grepet inn når ei norsk jente forteller eventyret “Pølsa på nesa” og flere ganger snakker om noen som “banker på mitt dør.”  

Ut over dette: Absolutt et nettsted å anbefale i arbeidet med nordiske språk, spesielt for de eldste elevene i barneskolen og videre oppover.

Kilder:

Kunnskapsløftet, www.udir.no/kl06/NOR1-05 , lest 13.02.17.

Foreningene Nordens Forbund: Norden i skolen, http://nordeniskolen.org , februar 2017.

Hårstad, Stian (2015).  Nabospråk og nabospråksundervisning. Oslo: Cappelen Damm akademisk.