Det gikk et støkk gjennom henne. Noe slikt kunne bare ikke skje utenom i eventyr og fantastiske fortellinger. Men ikke i deres leilighet. Eller kanskje nettopp der som det var gammelt støv, mørke hjørner og ufortalte historier? (s. 79, Fotografiet, Tormod Haugen) 
Hvilken funksjon har det fantastiske for tematikken?
Tematikken i novellen «Fotografiet» av Tormod Haugen er løsrivelse og kamp for identitet, det å kjenne på egne og andres forventninger. Miriam vil bryte ut av rammene av hva som forventes av henne, og finne sin egen måte å leve livet sitt på. Det fantastiske kommer til utrykk i novellen som den stadig tilbakevennende drømmen som gradvis blir en del av virkeligheten.
Det fantastiske mener jeg kan ha flere funksjoner i denne novellen. I Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar listes det opp flere funksjoner som fantastikken kan i en tekst: en psykologisk funksjon, en samfunnskritisk funksjon og en estestisk funksjon (s.94, Birkeland, Mjør, Teigland).
I denne novellen har det fantastiske en psykologisk/terapeutisk funksjon fordi det kan være vanskelig å skrive om temaet indre løsrivelse og kamp for identitet i et realistisk formspråk. I denne novellen forsterker det fantastiske Miriams følelse av å være ufri og usynlig ved at den tilbakevennende drøm blander seg inn i hennes virkelighet, og som videre fører henne til å ta et viktig og avgjørende valg. Hun føler seg usynlig for foreldrene, men mannen i drømmen ser henne. Det at hun til slutt ender opp med å bli fanget i et fotografi forsterker de følelsene hun sliter med. Bruken av det fantastiske kan gi leseren en lærdom om hvordan man kan takle utfordringer i eget liv, og i dette tilfelle kan den si noe til en ung leser om fasen mellom barndom og voksenliv, og den løsrivelsen som må til.
Det fantastiske kan også ha en samfunnskritisk funksjon. I denne novellen synliggjøres det gjennom kjønnsnormer. Handlingen er lagt til tidlig 1900-tallet i Kristiania og Miriam får ikke ta utdanning, men må belage seg på å gifte seg og bli hjemmeværende husmor: «Miriam mislikte sterkt farens holdninger til at piker skulle være piker og forberede seg på mann, hjem og barn» og videre «Denne plikten overfor hva som sømmet seg, hadde alltid bundet henne» (s. 69). Denne rammen vil Miriam ut av. Hun vil følge kjærligheten, og tror at den vil gjøre henne fri fordi mannen hun møter sier «det er kjærligheten som setter meg fri» (s. 81). Selv om vi har kommet langt med likestilling i Norge er det noen jenter som lever mellom to kulturer i Norge, som opplever press fra foreldre og familie til å følge strenge regler for hvem de skal gifte seg med, og hvordan de skal leve livene sine. Derfor kan denne novellen også ha en samfunnskritisk funksjon for denne gruppen med jenter, ved at de kan kjenne seg igjen i Miriam og hennes løsrivelses-prosess.
Det fantastiske har også en estetisk funksjon i novellen ved at den maskerer inn tematikken i en spøkelseshistorie med handling lagt til 1900-tallet. For unge lesere som sliter med akkurat det samme som Miriam, kan dette at handlingen foregår tilbake i tid og at den er dekket til med spøkelser, skape en nødvendig distanse som gjør at tematikken er lettere å se og forstå. På denne måten har det fantastiske også en distanseskapende funksjon.
Novellen i seg selv, uavhengig av tematikken, har selvfølgelig også ha en underholdende funksjon, fordi den kan leses kun som underholdning og ren spøkelseshistorie. Denne eskapistiske funksjonen kan også fungere som en inngang til tematikken, da mange ungdommer elsker skrekkhistorier.
Hvordan preger det fantastiske formen i novellen?
Det fantastiske preger novellens komposisjon ved at den får historien til å ligne en klassisk spøkelseshistorie i form av spenningskurve hvor spenningstoppen blir avsluttet med en kort og overraskende slutt som åpner opp for flere tolkninger. Det fantastiske er her med på å skape en undring.
Novellen går rett på sak (in media res), og anslaget er den tilbakevennende drøm, mannen som roper på henne under treet. Det fantastiske bryter inn i fortellingen akkurat som drømmen som bryter med virkelighet og blir en del av den. Novellen har en realistisk start, men setningen « – Miriam, kom…» bryter inn flere ganger, og hvisker dermed ut det realistiske. Dette er med på å bygge opp en uhygge-stemning.
I tillegg er det flere frampeik som for eksempel regn og torden som er et bilde på at noe skal skje med «Regnvarsler i lufta, og en vind bygde seg opp» og videre «Hun gikk ut i regnet under et tak av lyn og torden» (s. 80).
I språket finner vi også metaforer på de rammene Miriam er fanget i; vinduskarmen hun står og lengter ut i, porten som slår igjen, speilet hun ser en skygge i og fotografiet som hun ser Petter i og etter hvert blir fanget i. I skrekkfilmer er for øvrig speil et vanlig virkemiddel for å skape uhygge. I tillegg er språket poetisk, og dette gir fortellingen en estetisk form som underbygger den klassiske spøkelseshistorien «Hun tekte bare at drømmen måtte være våken virkelighet» (s. 68). Dette poetiske språket mener jeg gir novellen en slags gotisk «touch» som er med på å bygge opp under det uhyggelige.
Har teksten appell til barn/ungdom?
På det ytre plan er novellen en spøkelseshistorie som handler om forelskelse og kjærlighet, og tematisk dreier novellen seg om løsrivelse og identitet, alt dette er noe som kan ha en appell til ungdom. Hva budskapet i novellen er, blir opptil hver enkelt å finne ut, og nettopp på grunn av den åpne slutten og de mange åpne rommene i teksten kan denne novellen ha en bred appell. Hvordan ville temaet løsrivelse og kamp for identitet artet seg om det ikke var innslag av det fantastiske? Novellen ville muligens blitt litt kjedeligere?
Ved å bruke fantastikk i litteratur kan man skape en spenning som gjør den unge leser nysgjerrig på å lese videre. Det fantastiske kan speile vårt indre følelsesliv som kan være vanskelig å sette ord på. I tillegg kan fantastikken skape en nødvendig distanse slik at tematikk blir enklere å forholde seg til.
Vil du lese mer om skrekk i litteraturen? Sjekk denne bloggen!
https://blogg.deichman.no/litteratur/2018/04/13/en-undervurdert-sjanger/
Kilder: Birkeland, Mjør, Teigland. 2018 Barnelitteratur – Sjangrar og teksttypar, Fantastisk litteratur for barn og unge. Oslo: Cappelen Damm
