Et småbarn og fem voksne døde da småbåt på vei mot Kanariøyene sank. Bilde er hentet fra canariajournalen som er et uavhengig tidsskrift som skriver om Gran Canaria for skandinaver. Foto: Salvamento Maritimo
Du har kanskje sett bilder av båtflyktninger på nyhetene? Bilder av mennesker som sitter tett i tett i små og skrøpelige båter på vei over havet mot Europa. Hvorfor legger de ut på en sånn farlig ferd? Er det ikke bedre om de bare bli der de er? Flykter de fra krig og uroligheter, eller fattigdom? I boka Barsakh av Simon Stranger får vi svar på noen av disse spørsmålene.
I denne realistiske og samfunnskritiske ungdomsromanen møter vi 15 år gamle Emilie fra Bærum i Norge, som sliter med spisevegring, og den 18 år gamle båtflyktningen Samuel fra Ghana. Disse to møtes på ferieøya Gran Canaria i det båten strander på ferieøya etter 24 dager på åpent hav. Emilie er på en 2-ukers sydentur med sin familie, og Samuel på sitt livs viktigste tur, alene – uten sin familie. Fattigdom møter luksus. Emilie hjelper flyktningene med å skaffe dem mat og gir dem ly i et hus som står tomt. Hva som skjer videre vil jeg ikke røpe her, fordi jeg vil du skal lese boka.
Dette er en realistisk roman fordi den skildrer hvordan det er å være så håpløst fattig at man er villig til å legge ut på en livsfarlig reise over havet for å nå drømmen om Europa og et rikere liv. Den er samfunnskritisk fordi den belyser vår overflod som står i sterk kontrast til fattigdommen i den tredje verden. Denne kontrasten blir forsterket av møte mellom Samuel og Emilie foregår på ferieøya Gran Canaria hvor mange europeere ferierer hvert år. Det er også en stor kontrast i Emilies spisevegring og immigrantenes sult. Møte med immigrantenes sult åpner øynene opp for Emilie og hennes trøblete forhold til mat:
Hvorfor spiser du ikke, Emilie? spurte han. Emilie snudde seg vekk et øyeblikk. Kjente et flammende utslett vokse oppover halsen.
– Klart jeg spiser, svarte hun.
– Men du er jo så tynn, fortsatte han og pekte på håndleddet hennes. – Er det en sykdom? Flere av de andre satt og fulgte med på samtalen. Emilie ristet på hodet.
– Jeg liker å være sånn, svarte hun. – Det er bare derfor.
Ousman stabbet barbeint over gulvet og lente seg over skulderen til moren sin mens han trommet mot armen hennes med den ene hånden. Djeneba gjentok det Emilie hadde sagt, tydeligvis uten å la seg forstyrre av gutten som hang over henne, og som fikk kroppen hennes til å vugge forsiktig frem og tilbake.
– Du liker å være sånn?
Emilie nikket, og strakte seg etter en banan, og begynte å skrelle den. De hadde ingen forutsetninger til å forstå noe slikt. De hadde en annen kultur, et annet bilde av skjønnhet. Andre idealer, sikkert med store pupper og vuggende rumper. Hun kunne ikke bry seg om hva de syntes. Likevel klang setningen fra Samuel inne i hodet.
«Hvorfor spiser du ikke?»
(s. 85-86)
Boka veksler mellom synsvinkelen til Samuel og Emilie, og innimellom får vi også noen glimt av historier fra andre mennesker om bord i båten, til og med synsvinkelen fra en hane og en gekko. Med dette gir Simon Stranger oss en nærhet til «de andre», han gir dem et ansikt, han gjør dem til individer. Dermed er det enklere for oss som leser å la oss berøre av immigrantenes historier.
Andre ting som forsterker det realistiske i romanen er bruk av stillbilder fra to filmer som handler om immigrasjon fra Vest-Afrika, statistikker, og sluttnoter med linker til filmene. Dette understreker at denne historien er basert på virkeligheten selv om det er en fiksjon.
Her er link til de to filmene:
Out of Africa – Spain
Travelling with immigrants – Mali
Denne boka gjorde et sterkt inntrykk på meg, og jeg håper også du vil lese den. Den er på bare 128 sider, og har et godt og lettlest språk. Jeg liker den spesielt godt fordi den gir et realistisk bilde av hvordan det er å være immigrant. Den gir et innblikk i en annen livsverden som er så forskjellige fra vår. Den får meg til å reflektere over urettferdig det er med de store forskjellene mellom fattig og rik på verdensbasis. Jeg opplever ikke at boka er moraliserende, men den har likevel en moral, og den engasjerer og stimulerer til empati på en måte som tvinger meg til å forholde meg til «de andre», immigrantene.
Så hvorfor skal vi bry oss om immigrantene? Fordi de er mennesker som oss. Neste gang jeg ser et bilde av en båt med flyktninger i nyhetene, vil jeg tenke på Samuel og de andre immigrantene i båten Barsakh.
God lesning!
Simon Stranger
Barsakh Emilie, Samuel og Gran Canaria
Cappelen Damm 2013
Papirutgaven har 128 sider
Er du nysgjerrig på forfatteren?
Sjekk bloggen hans: Simon Stranger.com
Dette var kjekk og spenstig lesing, ettersom jeg selv også skrev mitt første blogginnlegg om Barsakh. Jeg synes spesielt starten din på innlegget var flott, hvor du på en fin måte får dradd elevene inn i bokens tema gjennom å vise til nyhetsbildet i TV og aviser. På den måten vil de fleste elevene være “påskrudd” gjennom egne erfaringer. Bra! Det at du også stiller en del åpne spørsmål kan virke skjerpende på ungdommene. Handlingsreferatet du gir elevene er akkurat passe langt, og at du inkluderer et utdrag fra boken forsterker og underbygger det som du trekker frem som bokens styrke, nemlig realismen. Parallellene du trekker i forhold til fattig og rik, samt hva Europa har å tilby de som lever sine liv i tredje verden kan pirre nysgjerrigheten og øke leselysten for boken til elevene. Selv om verken du eller jeg har fasiten på hvordan det er å være immigrant/båtflyktning, har vi begge en livserfaring som gjør at vi enklere kan sette oss inn i en immigrants situasjon enn det en ungdom kan. I avslutningen din stiller du et enkelt spørsmål, hvor du pirker i elevenes samvittighet og følelser, er skarpsindig. Gjennom dette enkle spørsmålet: “Hvorfor skal vi bry oss om immigrantene?”, og svaret “Fordi de er mennesker som oss.”, har du satt følelsene og deres egen samvittighet i sving. Og mange av ungdommene vil velge å lese boken av ren og skjær nysgjerrighet. Kort oppsummert, en fin presentasjon av en viktig ungdomsroman.