Wergeland lærer barn om demokrati og medborgerskap

«I natt red`n Henrik forbi». Olje på lerret. Utført av Reidar Aulie til Stein skole 1937

For ører to, men munn kun en,
vi har Gud å takke.
Ti meget skal du høre, men
kun lite derom snakke.

Henrik Wergeland

“Det er ganske godt sagt det med to ører og en munn. Det betyr at vi må lytte dobbelt så mye som vi snakker, men de fleste gjør det motsatt!”

Disse ordene lød fra elevenes munn i forestillingen “Hurra for Henrik Wergeland”. Skolen vår har nettopp gjennomført et 3 ukers tverrfaglig prosjekt hvor elevene kunne velge mellom 4 ulike måter å jobbe med temaet “demokrati og medborgerskap”. Min elevgruppe valgte å jobbe med en forestilling med fokus på Henrik Wergeland sitt liv. 

Hvilken rolle har norskfaget i dette tverrfaglige temaet? I kompetansemålene etter 7. trinn, er 3 av kompetansemålene knyttet opp mot demokrati og medborgerskap. Hvis man ser hele læreplanen under ett, så er det mange andre fag som har mange flere kompetansemål knyttet opp mot dette temaet. Hvis man som lærer kun leser kompetansemålene, kan man gjerne konkludere med at faget har en liten rolle i dette temaet. Diskusjonen om hvilke timer man skulle sette av til et slikt tema kom opp i vårt kollegiet når vi la opp til et samarbeid på tvers av timeplanen.

Som norsklærer er det ikke vanskelig å se hvor viktig faget er inn i dette temaet, spesielt hvis man leser overordnet del av planen. Elevene skal læres opp til å delta i demokratiske prosesser og de skal utvikle forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver. Mitt engasjement dette året gikk på å la elevene både lese Wergelands tekster,  bli kjent med historien hans, samtidig som man måtte øve masse på muntlighet og det å fremføre tekst foran et stort publikum. Man må også lytte godt til sin medspiller for å få til en god dialog på scenen.

Mye av det som er beskrevet under dette temaet i læreplanen synes jeg handler om å bli trygg i seg selv, kunne stå for sine egne meninger, og si dem høyt! Mitt engasjement for å få elevene til å fremføre noe på en scene handler nettopp om dette. En ting er at det gir dem en god selvtillitsboost, men det er også en unik mulighet til å repetere og øve gjentatte ganger på retorikken – hvordan man skal fremføre en tekst og samtidig få formidlet et budskap på best mulig måte.

I boken “Temainnganger til norskfaget” av Vibeke Sæther og Anita Melvold sier de at norskfaget skal “invitere elevene til å oppleve, forstå og uttrykke seg om kulturens tekster, slik at disse tekstene får betydning for dem” (Sæther og Mevold, 2020, s 5). Jeg opplever at diktet “De tre Par og den ene” av Wergeland er slik kulturell tekst, og det er både inspirerende og fint å kunne bruke en såpass gammel tekst som mal for hvordan vi skal jobbe med muntlighet i klasserommet.

Wergeland gjør et poeng ut av at vi har en munn og to ører, fordi vi skal lytte mer en vi snakker. Jeg synes det er et fint bilde å ta med seg når man jobber med retorikk og diskusjoner i klasserommet. Man kan ikke bare “dure på” med sine egne meninger, men ta seg god tid til å lytte hva motparten har å si. Hvis man skal fremstå troverdig må man også ha nok kunnskap om temaet man snakker om, og da må man både ha lyttet og gjerne lest mye før man si noe/ha sin egen mening om temaet.

Vi kan ikke bare lære elevene god retorikk, vi må også lære dem til å bli gode lyttere. Her går gode gamle Wergeland frem med et godt eksempel!

Kunnskapsdeling
Temaene i dette blogginnlegget har jeg drøftet med min drama/norskkollega, men det vil også være aktuelt å ta med seg inn i arbeidet med lokale planer i norskfaget – et arbeid vi nettopp har begynt på!

 

Kilder:

  • Sæther, Vibeke & Melvold, Anita (2020). Temainnganger i norskfaget – ei verktøykasse for klasserommet. Fagbokforlaget
  • Nøsteberget, Anette og Eggum, Kjersti Østnes Eggum (2008). Henrik Wergeland – inspirasjonshefte. Musikk i skolen
  • Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i norsk, fastsatt 15. november 2019.
    https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplaner-lk20/NOR01-06.pdf