Norsk har to nabospråk, svensk og dansk. Professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU, Stian Hårstad, sier at forutsetningen for at to språk kan kalles nabospråk, er at forholdet mellom dem må være slik at de som bruker dem kan samtale med og forstå hverandre uten at de på forhånd har fått noen opplæring i det andre språket (Hårstad, 2021, s. 18).
Samarbeidet mellom landene i Norden er nedfelt i den såkalte Helsingforsavtalen fra 1962, og sier også noe om undervisningen i skolen. Elevene skal få lære om «språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land» (Hårstad, 2021, s. 16). En av de viktigste grunnene til at vi skal drive med nabospråkundervisning i skolen i dag er at vi i Norge kan forstå og bli forstått av mer enn 16 millioner mennesker i våre skandinaviske naboland uten å måtte benytte oss av et tredje språk (vanligvis engelsk). Dette kalles ettspråkprinsippet (Hårstad, 2021, s. 12).
I læreplanverket for grunnskolen, Kunnskapsløftet 2020 (også kalt Fagfornyelsen), er det sagt noe om svensk og dansk i et av de fem kjerneelementene innenfor faget norsk, Tekst i kontekst: Elevene skal «utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa» på våre to nabospråk (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det første kompetansemålet der læreplanen i norsk sier noe om nabospråkundervisning, finner vi etter 7. trinn og handler om at barna skal kunne lese ulike typer tekster også på svensk og dansk og samtale om disse. Etter 10. trinn er det et mål at elevene både skal høre og selv lese tekster på de to nabospråkene og fokusere på innhold og språk (Hårstad, 2021, s. 55). Nabospråkundervisningen legger altså stor vekt på at elevene skal være lyttere og lesere. I tillegg skal de kunne videreformidle tanker om tekstene de har jobbet med. Samtidig legger læreplanen opp til at barna både skal være utforskende og reflekterende. Dette forutsetter at de må være aktive og deltakende, og også til en viss grad i stand til å analysere (Hårstad, 2021, s. 56).
Flere foreninger og organisasjoner har opprettet nettsider der de blant annet presenterer undervisningsmateriell som kan brukes i grunnskolen i forbindelse med nabospråkundervisning. Som kontaktlærer i en klasse på 6. trinn vil jeg se litt nærmere på en av disse, Foreningen Norden, som ble stiftet allerede i 1919 for å forsterke det nordiske samarbeidet på det kulturelle området (Hårstad, 2021, s. 15).
Organisasjonen har en egen nettside, www.norden.no. I menyen øverst på siden er skole en av overskriftene. Når jeg går inn der (www.norden.no/skole), ser jeg først foreningens eget syn på sin rolle i skolen: «Foreningen Norden legger til rette for at elever skal få god undervisning om Norden, og å skape kontakt, samarbeid og vennskapsbånd mellom elever i Norden.» Organisasjonen ønsker også at alle elever bør få «en nordisk opplevelse» i løpet av skoletida i tillegg til å gi læreplanene «et uttalt nordisk perspektiv» og at det blir større fokus på Norden og de nordiske språkene i lærerutdanningen. Dessuten tilbyr foreningen blant annet medlemskap for skoler og inviterer til nordisk litteraturuke og forfatterbesøk (Foreningen Norden, 2021).
Navigerer jeg meg tilbake til nettstedets hovedside, finner jeg en fane med tittelen Norden i undervisningen (www.norden.no/aktiviteter/norden-i-undervisning). Her blir det presentert mye materiell som kan bestilles, og en del av dette er aktuelt til bruk i nabospråkundervisning på ulike trinn i skolen.
Heftet Bli kjent med Norden tar for seg den felles nordiske historien og sammenlikner de tre skandinaviske språkene. I heftet møter elevene dronning Margrete, som styrte både Danmark, Sverige og Norge på slutten av 1300-tallet. Dette undervisningsopplegget passer ifølge Foreningen Norden best på mellomtrinnet, men kan også brukes på 8.-10. trinn. Bli kjent med Norden er noe jeg kunne tenke meg å prøve ut selv på 7. trinn, der historien om dronning Margrete og Kalmarunionen er tema i samfunnsfag. Til undervisningsopplegget følger det med fargeleggingsark som kan lastes ned gratis.
Bruk skandinavisk! inneholder en plakat og brosjyre der elevene får lære fakta om språkfellesskapet i Norden i tillegg til at de kan løse et såkalt «nabospråk-kryssord». Foreningen mener dette opplegget kan brukes fra 5. trinn til og med videregående skole. Dette er også noe jeg kunne tenke meg å vurdere som et supplement til nabospråkundervisningen, men jeg ville nok ha sjekket det ut først, i og med at det er beregnet for elever mellom 10 og 19 år.
To lydbøker på dansk er også blant undervisningsmateriellet som tilbys; Mustafas kiosk av Jakob M. Strid, som etter Foreningen Nordens syn kan benyttes helt fra 1. klasse, og Ole Lund Kirkegaards Gummi-Tarzan, som anbefales for mellomtrinnet. Begge disse lydbøkene kan nok trygt brukes. Jeg har flere ganger lest Gummi-Tarzan høyt for elever, vel å merke på norsk, og den har alltid vært en sikker vinner.
Foreningen Norden har sin egen digitale undervisningsportal, nordeniskolen.org. Her finnes både tekster, filmer og spill, og også en egen nordisk miniordbok der elevene kan søke etter ord på de ulike nordiske språkene. Alt materiellet er gratis. Dessuten kan Norden i skolen bidra til å opprette kontakt og samarbeid med skoler i andre nordiske land, og det er også mulig å søke støtte til ulike prosjekter der målet er å oppnå større forståelse for de nordiske språkene.
I en egen film om nabospråkene får barna høre både norsk, svensk og dansk tale, og det ligger også ute to svenske kortfilmer, Dans på tunn is og Jag vill nå dig med tilhørende oppgaver. I tillegg finner man en instruksjonsfilm i fire deler, Bygg i lego på nabospråk, der elevene kan lytte aktivt til både svensk og dansk. Alle disse filmene er anbefalt til bruk på 5.-7. trinn. For de yngre elevene (2.-4. trinn) finnes den danske filmen Vito graver et hul. Jeg har lyst til å teste ut flere av filmene i undervisningssammenheng, da jeg tror dette kan bidra til å øke elevenes motivasjon for å lære om våre to nabospråk. Opplegget er også lett tilgjengelig.
Spillet Rap It Up er beregnet for mellomtrinnet og går ut på at det spilles 10 sekunder av en rapp på et av de nordiske språkene. Elevene skal lytte til musikken og gjette hvilket land innslaget kommer fra. Dette kunne jeg også godt tenke meg å bruke i klassen min, ikke minst fordi jeg tror spillet vil appellere til mange av elevene.
Nabospråkundervisning i skolen er viktig. Norge, Sverige og Danmark er land som på mange måter er like, noe som gjør det naturlig med et utstrakt samarbeid på tvers av landegrensene. Det er derfor av stor betydning at menneskene i de tre landene lærer om hverandres språk, slik at de både kan forstå og kommunisere bedre. Ved å bli nærmere kjent med Foreningen Norden er jeg blitt gjort oppmerksom på noen nye innfallsvinkler til nabospråkundervisningen som jeg nok kommer til å benytte meg av i min egen klasse. Dette tror jeg kommer til å gjøre undervisningen bedre og mer interessant, og elevenes kunnskaper om svensk og dansk vil forhåpentligvis øke.
Kilder:
Foreningen Norden. (2021). https://www.norden.no/
Hårstad, S. (2021). Nabospråk og nabospråkundervisning (2. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (2020, 28. mai). Norsk (NOR01-06): Kjerneelementer. https://www.udir.no/lk20/nor01-06/om-faget/kjerneelementer
Bildene er hentet fra følgende nettsteder:
https://www.norden.no/aktiviteter/norden-i-undervisning
https://www.norden.no/skole/undervisningsmateriell