Nabospråkforståelse er, og har lenge vært, en viktig del av norskfaget, så vel som morsmålsopplæring i de andre skandinaviske landene. Til grunn for denne vektleggingen ligger en felles nordisk språkpolitikk der et av de sentrale målene er at “alle nordboere skal kunne kommunisere med hverandre, primært på et skandinavisk språk”.(Hårstad, 2015, s. 16) I dette blogginnlegget skal gi en kommentar til nabospråksundervisning i norskfaget, og spesielt på hvordan dette kommer til syne på Norden i skolens hjemmesider.
I fagfornyelsen vektlegges nabospråk i det nye kjerneelementet i norskfaget, tekst i kontekst: “…De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid”. I kompetansemål etter 10. trinn står det at mål for opplæringen er at elevene skal kunne “lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk”
Kompetansemålet må ses i sammenheng med det utvidede tekstbegrepet som blir beskrevet i kjerneelementet, tekst i kontekst: “Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep. Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer.” Om en ser bort fra denne sammenhengen kan fokus på nabospråk og nabospråkundervisning fort bli nedprioritert i en travel skolehverdag. Kompetansemålet i seg selv kan lett “gjøres unna” ved å lese noen tekstutdrag, og se noen filmklipp. Som fersk norsklærer på ungdomstrinnet, kan jeg selv kjenne meg igjen i at dette ikke er blitt prioritert høyt i egen undervisning.
I første kapittel av sin bok Nabospråk og nabospråkundervisning argumenterer Stian Hårstad for hvorfor vi bør arbeide med svensk og dansk i skolen. Et viktig argument han trekker frem er knyttet til fordelene ved å kunne kommunisere med andre skandinavere på eget morsmål. Selv om de fleste nordmenn har relativt gode engelskkunnskaper og kan kommunisere greit med engelsktalende, så er det likevel svært få nordmenn som mestrer engelsk like godt som norsk. “Engelsk er et fremmedspråk, og vi klarer derfor ikke å uttrykke oss like nyansert, overbevisende eller flytende som vi kan på morsmålet vårt” (s. 11) Hårstad påstår at vi som skandinavere har en unik mulighet til å utvide arenaen der vi bruker eget morsmål. Om vi lykkes med å bevare og videreutvikle språkforståelsen mellom skandinavere gir dette oss mulighet til å kommunisere på morsmålet vårt med mer enn 20 millioner mennesker. (s. 11-12)
Foreningen Norden har en egen nettside (nordeniskolen.org) med mange nyttige læringsressurser for arbeid med nabospråkforståelse i skolen. Nettsiden er oversiktlig og innbydende, og det er dessuten lett å finne frem til aktuelle læringsressurser gjennom en god søkefunksjon. Med noen enkle tastetrykk kan du lett finne frem til læringsressurser som kan knyttes til undervisning på bestemte trinn i ulike fag eller tema. Det er et bredt utvalg av ulike tekster, filmer og læringsaktiviteter, som harmonerer godt med det utvidede tekstbegrepet som er beskrevet i kjerneelementet “tekst i kontekst”..
Hårstad hevder at det at det i hovedsak er de skriftlige verbaltekstene som blir vektlagt i nabospråksundervisning, til tross for at den største utfordringen i forståelsen (spesielt mellom norsk og dansk) ligger i den muntlige dimensjonen. (s.60) I kompetansemålet etter 10. trinn som jeg siterte tidligere, nevnes det eksplisitt at elevene også skal lytte til danske og svenske tekster. Sett i sammenheng med det utvidede tekstbegrepet legger dette sterke føringer for at ulike muntlige tekster i større grad bør inkluderes i undervisningen. Det er derfor gledelig å se at det hos Norden i skolen er lagt ut et bredt spekter av kortfilmer, videoer og opplest tekst.
En annen ting jeg liker godt ved Norden i skolens hjemmeside, er at det legges godt til rette for autentisk kommunikasjon med andre skandinavere og nordboere. Norden i skolen arrangerer jevnlig skolechat der klasser kan melde seg på for å ha videosamtaler med jevnaldrende fra andre nordiske land. Samtalen ledes trygt gjennom Norden i skolens hjemmesider, det samtales om avtalte tema eller læringsaktiviteter, og elevene hopper videre til neste samtale når de har snakket ferdig. I videoen under kan du se hvordan Nordisk skolechat fungerer. Hjemmesiden legger også til rette for å få kontakt med vennskapsklasser i andre nordiske land, og gir tips til hvordan en kan lykkes med vennskapsrelasjonen.
https://www.youtube.com/watch?v=HfwQHK1ulOY&feature=emb_logo
I følge Hårstad er de reelle kommunikasjonssituasjonene viktige, og ikke minst, kan de være viktige kilder til motivasjon. (s. 63) Samarbeid og kommunikasjon med andre skandinavere er jo et av de aller viktigste målene som ligger til grunn for vektleggingen av nabospråksforståelse i læreplanen. I reelle møter med andre skandinavere får elevene oppleve hvilken språklig kompetanse de faktisk har, og de får også nyttige erfaringer med hva som kan hindre kommunikasjonen. Hårstad trekker samtidig frem at det bør være et mål at elevene i løpet av grunnskolen skal få ansikt til ansikt møter med andre skandinavere. Foreningen Norden legger også til rette for dette gjennom blant annet sommerleirer, og gjennom ulike støtteordninger for kulturutveksling. (s.63)
I følge sine egne nettsider består styringsgruppen i Norden i skolen av “…representanter fra hele Norden med læringsorientert bakgrunn og kompetanse innen nabospråksdidaktikk og e-læring. Det brede nettverket sikrer en undervisningsplattform av høy faglig kvalitet og bred nordisk forankring”
Etter å ha opprettet bruker og gjort meg kjent med læringsressursene Norden i skolen tilbyr, vil jeg si meg enig i denne beskrivelsen. Undervisningsmateriellet er variert, og legger til rette for at arbeid med svensk og dansk (og andre nordiske språk) kan implementeres i undervisning på tvers av fag og tema . Som nevnt har jeg ikke tidligere viet nabospråksundervisning mye oppmerksomhet, men etter å ha arbeidet med dette blogginnlegget har jeg fått mer engasjement for viktigheten av å vektlegge nabospråksforståelse.
Undervisningsmateriellet på nordeniskolen.org legger godt til rette for at elevene kan utvikle deres reseptive ferdigheter, og oppnå bedre kommunikasjon i møte med andre skandinavere og nordboere. Som nevnt, så likte jeg spesielt godt hvordan hjemmesiden gjør det enkelt å komme i kontakt med andre nordboere, slik at elevene kan oppleve aut
entiske kommunikasjonssituasjoner. Jeg gleder meg til å teste ut de læringsressursene som Norden i skolen tilbyr, og tror det kan skape læring og engasjement også hos elevene.
Kilder:
Hårstad, S. (2015). Nabospråk og nabospråkundervisning (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Norden i skolen
Læreplan i norsk (NOR01‑06)