Nabospråkundervisning – noen læringsressurser

At unge nordmenn i økende grad bruker engelsk når de møter svensk- eller dansktalende, er et faktum (se diagram). Hvorfor de velger å gå denne omveien, som i tillegg for de aller fleste innebærer en betraktelig begrensning av uttrykksmulighetene, er ikke lett å slå fast. Men viljen og evnen til å bruke de skandinaviske språkene i slike kommunikasjonssituasjoner utvikler seg åpenbart ikke av seg selv, og det er i stor grad skolens oppgave å sørge for at unge mennesker er forberedt på å måtte ta et valg, at de har utviklet tillit til at kommunikasjonen kan fungere på «skandinavisk» og at de ser fordelene ved å kunne bruke sitt eget morsmål. Det betyr at vi på skolen må vekke interesse for vår felles historie og språkarv, og at vi må gi elevene anledning til å trene sine reseptive ferdigheter. I det følgende vil jeg kommentere et lite utvalg av mulige læringsressurser.

 

Film: Gode naboer (nordeniskolen)

Den korte filmen Gode naboer er et godt utgangspunkt til å komme i gang med nabospråkundervisning. Tre ungdommer som prater henholdsvis norsk, svensk og dansk, demonstrerer oss ettspråkprinsippet.[1] Hver av de tre har tilstrekkelige reseptive ferdigheter til å kunne avkode de andres utsagn,[2] mens han eller hun selv responderer på sitt eget morsmål. Elevene opplever en flytende trespråklig dialog som blir mulig fordi hver av deltakerne har gjort sin læringsdugnad.[3]

At alle nordboere skal kunne kommunisere på et skandinavisk språk, er et av målene som det nordiske ministerrådet har slått fast i en deklarasjon om nordisk språkpolitikk i 2006. Denne deklarasjonen konkretiserer Helsingforsavtalen fra 1962 og har ført til at nabospråkundervisning har fått større vekt i de nordiske landenes læreplaner.[4] Fokuset ligger her på de statsbærende germanske språkene norsk, svensk og dansk – noe som gjenspeiler seg i den lille introduksjonsfilmen. Ut ifra denne kjernen – inkludert nynorsk er det snakk om fire standardiserte elementer av et skandinavisk dialektkontinuum[5] – er det bare naturlig å la elevene oppdage slektskapet til færøysk og islandsk, samtidig som de samiske språkene og grønlandsk lett kan avsløres som medlemmer av andre språkfamilier.[6]

Tilbake til filmen: Jeg kan godt tenke meg å introdusere den ved å la elevene notere sine forventninger om dansk og svensk talemål,[7] for å kunne slå fast etterpå at muntlig svensk er mye lettere å forstå enn dansk.[8] Samtidig opplever elevene at de uten forberedelse kan forstå en god del av dialogen. Her gjelder det å gjøre dem bevisst den kompetansen de allerede sitter på.[9] Som deltakere i det norske språksamfunnet opplever elevene daglig et mangfold av dialekter – de har allerede ubevisst opparbeidet seg en stor reseptiv elastisitet[10] som nå gir dem betraktelige fordeler sammenliknet med dansker og svensker som i større grad bruker standardiserte målformer. Det bør derfor ikke være vanskelig å motivere elevene til å utvide sin kompetanse ved å øve seg i rollen som mottakere av svenske eller danske tekster: Litt lytte- og lesetrening – og vipps, så er man kvalifisert til å delta i det skandinaviske språksamfunnet som er omtrentlig fire ganger så stort som det norske.[11]

Filmen kommer innom grunnleggende aspekter av det nordiske språkfellesskapet: en over lang tid felles språkhistorie, språk som kulturbærer, språk og dialekt som identitetsmarkører, Norden som ett utdannings- og arbeidsmarked, Engelsk som lingua franca i konkurrens til de skandinaviske språka og fordelene ved å kunne uttrykke seg på sitt eget morsmål: På ett främmande språk så uttrycker man det man kan – men på sitt modersmål uttrycker man det man vil. Filmen setter dermed en tematisk ramme som kan fylles ut i det videre arbeidet.

 

Undervisningshefte: Bli kjent med Norden (Foreningen Norden)

Heftet kan med fordel brukes i introduksjonsfasen slik at alle elever får en grunnleggende forståelse for historisk språkutvikling, politisk-geografiske forhold og kontrastive arbeidsmetoder i sammenlikningen av språkene. Ut ifra heftets innhold som felles referanseramme kan elevene fordype seg i selvvalgte tverrfaglige prosjekter, for eksempel spore enkelte ords historie i de ulike språkene eller lage egne historiske tidslinjer og kart.

Danske lydbøker: Mustafas kiosk av Jakob Martin Strid og Gummi-Tarzan av Ole Lund Kirkegaard (Foreningen Norden)

Dansk talemål inneholder, som vi har sett, relativt mye kodestøy[12] for den utrente eleven. I undervisningen bør elevene derfor arbeide med muntlig dansk for å kunne oppnå en reell kompetansetilvekst.[13] Ved å sammenlikne det de hører med en skriftlig versjon av teksten, vil elevene mye lettere kunne få tilgang til innholdet, samtidig som de kan oppdage:

• Det er overraskende lett å lese danske tekster.
• Dansk og Norsk, særlig bokmål, har veldig store deler av ordforrådet sitt til felles.[14]
• Sammenliknet med norsk, er noen konsonanter «svekket». Ved å forskyve dem til den andre enden av «sterkhetsskalaen», kan vi lett gjenkjenne norske ord.[15]
• Det at danskene trekke[r] sammen lyder og kutte[r] endinger[16] når de prater, gjør det vanskelig for oss å forstå deres tale. Men det går an å venne seg til det!

Både mengdetrening og systematiserende arbeid med de språklige forskjellene vil bidra til at elevene i mindre og mindre grad blir forstyrret av kodestøy. Det metaspråklige arbeidet vil samtidig ha positive innvirkninger på morsmålskompetansen, og elevene vil kunne gjenbruke metodene i sitt arbeid med fremmedspråk.[17]

 

Diverse filmer (nordeniskolen)

Særlig når elevene går over i en fase der de jobber individuelt med nabospråkene, er disse filmene absolutt til å anbefale:

• Elevene kan velge ut filmer med lengde, tematikk og vanskelighetsgrad som møter deres individuelle behov og interesser.
• Filmene er transkribert, og ordbokfunksjonen gjør det lett for elevene å finne betydningen av ord som ikke er selvforklarende.
• Top-down-prinsippet:[18] Det er ikke nødvendig å kunne avkode hvert enkelte ord for å kunne forstå handlingen. Elevene kan støtte seg på det visuelle og gå ut ifra helheten når de prøver å tilegne seg innholdet.
• Arbeidet med disse filmene kan stimulere til å bruke nabospråklige lærefilmer eller dokumentarer som en naturlig del av undervisningen i alle fag.

 

Et lite, selvprodusert tillegg som prøver å uttrykke hva som kommer til å skje hvis vi ikke gjør jobben vår:

 

Litteraturliste

Foreningen Norden. Norden i undervisningen. https://www.norden.no/aktiviteter/norden-i-undervisning, lest 27.02.2021.

Foreningen Norden (01.09.2010). Språkene i Norden, http://www.brukskandinavisk.no/resursser [sic], PDF, lastet ned 27.02.2021.

Foreningerne Nordens forbund. Norden i skolen. https://nordeniskolen.org/nb, lest 27.02.2021.

Hårstad, Stian (2021). Nabospråk og nabospråkundervisning (2. utgave). Cappelen Damm Akademisk.

Språkrådet (28.03.2019). Unge snakkar engelsk med danskar. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2019/unge-snakkar-engelsk-med-danskar/

[1] Jf. Hårstad 2021: 13.

[2] Jf. Hårstad 2021: 31. Målet med opplæring i nabospråka er å kunne motta og forstå informasjon. Vi skal altså først og fremst oppøve de reseptive ferdighetene.

[3] Uttrykk fra Hårstad 2021: 12.

[4] Jf. Hårstad 2021: 16f.

[5] Jf. Hårstad 2021: 19.

[6] Jf. Hårstad 2021: 26.

[7] Jf. forventningsnotat, Hårstad 2021: 69.

[8] Jf. Hårstad 2021: 44: […] den geografiske nærheten har gjort mest for at norsk og svensk uttale er så like […]; 47: i møtet med dansk er fonologien […] det mest utfordrende.

[9] Hårstad 2021: 57f.

[10] Hårstad 2021: 34f.

[11] Jf. Hårstad 2021: 10f.

[12] Om begrepet code noise, norsk kodestøy, jf. Hårstad 2021: 32.

[13] Jf. Hårstad 2021: 60.

[14] Hårstad 2021: 29.

[15] Jf. Hårstads 2021:48 utviklingslinje for klusiler: ustemt – stemt – frikativ / approksimant – halvvokal – bortfall.

[16] Foreningen Norden 2010: 2.

[17] Jf. Hårstad 2021: 14.

[18] Jf. Hårstad 2021: 59.