Alt jeg skylder deg er juling
«Jeg har slått hull i en vegg. Jeg har sparket i stykker en stol. Jeg har revet ned en taklampe. Jeg har smelt så hardt med en dør at håndtaket løsnet. Men jeg har aldri ødelagt noe som er skikkelig dyrt. Jeg har heller aldri gått løs på familiebilder eller ting som jeg vet betyr mye for noen. Jeg har ikke knust noe som er eid av noen som ikke fortjener min vrede. I hvert fall tror jeg ikke det. Poenget er at jeg har grenser.» s. 38
Herman sloss. Han har noen regler, men det er også tydelig at mye kan bli utydelig for ham når han ser svart. Han har sin egen sans for rettferdighet. Han har ikke så mange nære venner, men henger gatelangs med Tarik for å ikke være helt alene.
«Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn, jeg sto jo ikke helt alene i skolegården. Mens de andre skulle på fotballtrening og taekwondo etter skolen, så skulle jeg ingenting, og mamma hadde ikke råd til PlayStation, Xbox eller noe annet som jeg kunne lokke med. Noen ganger tenker jeg at det er utrolig lett å se hvorfor ting blir som de blir – etterpå.» s.33
En dag møter han Silje. Hun sier ting som «Hvis jeg var et dyr, ville jeg sluppet matte, men kanskje ikke naturfag» og «det finnes rom i hjernen min som aldri har vært i bruk, og kommer de i bruk, så skal jeg låse døra og kaste nøkkelen». Silje møter sjelden presis. Men hun kan kysse ham så han letter, og får fram noe i Herman som han ikke helt vet hva er. Hun har en liste med navn og hun trenger Herman sine knyttnever for å ta hevn på dem som står der.
Arne Svingen har skrevet veldig mange bøker, men noen av det han gjør aller best er å skriver skikkelig spennende ungdomsbøker med trøkk i. Sånn som denne.
Boka passer for deg som
– liker å slåss
– syns slåssing er litt spennende
– har lyst til å lese om hvordan en som slåss mye tenker
– lurer på hvorfor noen gidder å slåss
– vil lese en spennende bok full av ationn og blodige knoker
– er opptatt av rettferdighet
Jeg kan ikke love deg at det går bra til slutt.
«Framtiden har aldri vært min greie, jeg er mer verdensmester i øyeblikket, jeg er han som verken ser seg forover eller bakover, noen ganger ikke en gang til siden. Ikke at jeg er stolt av hele fortiden min, men anger er bare et svart hull, og sånne er så vanskelige å klatre opp av.» s. 10
Nydelig skrevet, Nina! Kombinasjonen av å se boka utenfra og innenfra fungerer svært godt. Det var en opplevelse i seg selv å lese teksten din! Du iscenesetter boka på en måte som jeg tror vil nå ut til mottakerne på en engasjerende måte. Du skriver svært godt og du gjør også bruk av bildene på en fin måte. Måten du henvender deg til leserne på hele veien fungerer også veldig fint! Innlegget er velkomponert og passe langt.
Jeg håper virkelig du fortsetter å blogge – både selv og sammen med elever! Dette var moro å lese!
Beste hilsen Elin 🙂
Nydelige formuleringer! Her tror jeg virkelig du vekker oppmerksomheten til målgruppa. Jeg liker hvordan du bruker sitater, fordi dette gir et unikt innblikk i hvordan boka er skrevet og hvilke følelser dette gir. Måten du selv skriver på er også veldig levende og «rett på sak», noe som gjør at man føler både boka og din anmeldelse er ærlig og oppriktig. Jeg likte også veldig godt den siste setningen «Jeg kan ikke love deg at det går bra til slutt», fordi det stimulerer leselysten til å lese hele boka for å finne ut av slutten. Bra jobba!
Du får dette til å høres ut som en veldig kul bok. Liker spesielt hvordan du bruker sitater til å gi et innblikk i teksten uten at du forteller for mye. Jeg synes også det var kult at du skriver «Jeg kan ikke love deg at det går bra til slutt», som gjør leseren nysgjerrig etter å finne ut om du bare tuller og at det egentlig går bra, eller om det faktisk går skikkelig dårlig. Og hvis det går dårlig, på hvilken måte skjer det? Det var en veldig fin måte å få folk interessert.