Det å forstå et problem er avgjørende for å kunne løse det. Vold blant unge, selv om den er vært et minkende fenomen i de siste årene takket være mange faktorer (mindre alkohol, mer fritid under foreldrekontroll, livet på internett), er fortsatt et stort problem. Og kanskje er det veldig vanskelig å løse, nettopp fordi det er vanskelig å forstå det. Det skjer ofte at voldelige unge låses vekk og ble stigmatisert uten at ingen prøver å forsøke å forstå hva som er årsakene som ga opphav til slik oppførsel.
Arne Svingens bok gjør akkurat det som skal til i denne saken. I et sitat fra forfatteren Martin Amis står det at litteraturen tar oss dit den vil, men ofte tar den oss dit vi ikke vil. Og det er akkurat det «Alt jeg skylder deg er juling» gjør. Boka tar oss inni hodet til en gutt, Herman, som slår andre på en systematisk måte. Det er hans hovedmål. Boka beskriver nøyaktig hans metode, hans tanker, hans selvpålagte grenser. Når han møter Silje, en jente som er enda mer problematisk og aggressiv enn ham, vil han risikere å ende opp med å gå for langt og vikle seg inn i en komplisert situasjon som risikerer til å føre ham i fengsel. Denne hovedpersonen og valget om å beskrive dette miljøet kan fremstå som ubehagelig for enkelte lesere, spesielt for de yngre (Nrks anmeldelse advarer: «ikke for deg som er fintfølende»!). Men i virkeligheten kan en slik bok gi et grunnleggende bidrag til diskusjonen rundt et problem som dette. Og det kan ha en svært viktig funksjon: Det å tilføre kunnskap som ble til forståelse. Slik det beskrives i romanen, lever faktisk unge mennesker med dette problemet ofte i et slags parallellsamfunn, hvor det etableres alternative sosiale strukturer, de er fjernt fra det vanlige liv og erfaringene som deles av folk flest. Bare ved å bringe dem tilbake til fellessamfunnet kan vi håpe å løse oppførselen deres og sikre at de ikke tar dem til enda farligere områder.
I mange tilfeller er det takket være empati at voldssirkelen kan brytes. «Hadde jeg ikke møtt en som sa han forsto meg ville jeg ikke sittet her idag med barn og samboer. Jeg ville vært i fengsel» sier Kim, en 27 år gammel ung voksen som som ung utviklet voldelig og farlig atferd som hovedpersonen i «Alt jeg skylder deg er juling». Forfatteren bruker nesten de samme ordene i et intervju. Faktisk sier han at boken stammer fra noen av hans personlige erfaringer når han var yngrenår han var yngre. Han påpeker også hvordan atferden han og vennekretsen hadde utviklet lett kunne ha ført til at de ble satt i fengsel eller de endte i et liv med kriminelle. Men heldigvis løste de problemene sine etter hvert som de ble modne. Akkurat det å finne en mulighet til å komme ut fra livet med vold er sentrum i romanen.
Bruken av jeg-fortelleren, typisk for samtidsrealistisk ungdomsromans sjanger, samt å fordype oss mer i historien som fortelles er også grunnleggende for å la oss gå inn i hovedpersonens hode og prøve å føle empati med de som har en oppførsel som for oss er så fjernt og uakseptabelt. Strukturen i boka er også veldig interessant: Fra første side fordyper den oss i guttens voldelige hverdag («romanen er en knyttneve!» sier en anmelder) og bare litt etter litt får den oss til å forstå årsakene til at ga opphav til hans avvikende oppførsel.
I begynnelsen er leseren ikke spesielt villig til å identifisere seg med hovedpersonen, Herman, men man føler seg fjern og løsrevet. Bare litt etter litt, mens man kjenner flere og flere detaljer om livet sitt, begynner man å forstå ham og stille seg på side med ham, i håp om at han vil endelig lykkes med å bryte voldsspiralen der han ser ut til å være permanent fanget. Det samme skjer i virkeligheten. Først observerer vi en atferd som fører til at vi tar avstand fra de som utfører den og stigmatiserer dem, og bare senere, med tålmodighet og innsats, kan vi forstå årsakene bak den, og litt etter litt kommer vi nærmere forståelsen.
Forståelse er det som fører til empati og empati er nettopp nøkkelen til å løse problemet, slik romanen vil lære oss. Uten å snakke i detalj om slutten, om Herman vil klare å finne en ny begynnelse for livet sitt eller ikke, er kun knyttet til hvor mye empati og medfølelse han vil finne hos de som er rundt seg.
Og hva er vel bedre enn en bok, spesielt hvis den er godt skrevet som denne, for å skape empati og medfølelse rundt et problem som er så vanskelig å håndtere som vold blant unge? Så la oss ikke bekymre oss for mye om det eksplisitte språket og beskrivelsene av voldelige handlinger i boken. Bare ved å fordype oss i denne virkeligheten, uansett hvor ubehagelig den kan være, kan vi prøve å diskutere og takle et så komplekst problem.
Til slutt, legger jeg til en lenke til en veldig interessant nrk-podcast som tar for seg og fordyper samme tema som boka og i tillegg kan den være spesielt interessant for litteraturinteresserte fordi den også inneholder et intervju med Arve Danielsen som snakker om boken sin «Ǻttenderade»!
https://radio.nrk.no/podkast/e
kko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram/sesong/201808/nrkno-poddkast-20062-141237-20082018113600
Linker jeg brukte:
https://psykologtidsskriftet.no/redaksjonelt/2010/06/vold-blant-unge
https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-_alt-jeg-skylder-deg-er-juling_-av-arne-svingen-1.14397933
https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2004/03/31/mener-voldelige-unge-lases-vekk/