Leselyst og Melvil Dewey

Jeg befinner meg nå på det helt nye skolebiblioteket, tilhørende den nye  ungdomsskolen i bydelen. Rommet er stort og luftig med god takhøyde, vegger og tak i gjennomgående heltre, et rom som både lukter og kjennes oppløftende. Store åpne vindusflater langs hele veggen som forbinder biblioteket med resten av skolebygget, lyset slipper inn, og trolig vil også innsynet invitere nysgjerrige elever inn. Fra den ene kortsiden, og også gjennom takvinduet, skinner sola og lyset inn på de tomme hyllene som nå bare venter på å bli fylt med bøker. Foran meg står bøkene kassevis. Med ærefrykt og iver skrider jeg straks til arbeidet. Men først av alt planleggingen av organiseringen.

Organisering av områdene i biblioteket

Biblioteket er altså et skolebibliotek for ungdomsskoleelever, samtidig et lokalbibliotek. Biblioteket er nytt, lokalene store og romslige, og samlingen skal vokse. Jeg ser på dette som en kjempemulighet til å gi bøkene sin rettmessige plass og legge opp til et bibliotek som inviterer til leselyst. Lokalitetene gir også mulighet for å dele inn i gode områder som inspirerer og inviterer leseren til å sette seg ned. Områdene vil deles inn hovedsaklig etter leserens alder, innerst en barneavdeling, ulike hyller er inndelt etter ulike alderstrinn, i tillegg egne hyller for billedbøker, lettlestbøker, dikt, skuespill, fagbøker, lydbøker. Det vil være egne hyller for engelske bøker, samt samiske, og en egen hylle for barnebøker i øvrige språk, inndelingen vil her først være etter språk, deretter alfabetisk etter forfatter.

I overgangen til ungdomsavdelingen vil det være et mindre område for ung- bøker, myntet på aldersgruppen 9- 12, med inndeling i lettlest, skjønnlitteratur med sjangre som krim, fantasy og skrekk, serier, lydbøker, dikt, samt faglitteratur, øvrige språk vil organiseres innenfor hyllene i barne- eller ungdomsområdet. Samtidig ønsker jeg å unngå kategorisering i eksempelvis jente- og guttelitteratur i egne hyller, men heller god plass til tematiske fremstillinger med mål å inspirere leserne på ulikt vis, spesielt de som ikke leser særlig fra før. Jeg ønsker å legge opp til at besøkende naturlig kan bevege seg rundt i biblioteket for å få en oversikt, og samtidig finne inspirasjon på alle kanter. Det har slått meg at det er mange deler av bibliotek jeg har besøkt jeg aldri har vært i. Kanskje er det greit og naturlig, men kanskje har jeg også gått glipp av noe? Jeg ønsker å legge til rette for at denne muligheten for å få oversikt over biblioteket og samlingen, slik at leseren også lettere kan finne litteratur på tvers av forhåndsinndelinger.

Ungdomsavdelingen vil organiseres i samme kategorier som ungområdet, men ha mye større plass. Som i barneavdelingen vil det være inndeling i engelsk og samisk litteratur, samt egen kategori for øvrige språk. I tillegg til de Dewey/ temaorganiserte faghyllene, vil det være gjort god plass for bøker relatert til fagområder innenfor studievalg. Hensikten vil være informasjon og inspirasjon innenfor ulike fagretninger og studiemuligheter. Denne delen vil være en form for utstilling som skiftes ut med jevne mellomrom. I tillegg til barne-, ungdoms- og vokseninndeling vil det være et eget område for tegneserier og tidsskrifter, med inndelinger i barne- ungdoms- og voksenlitteratur, samt alfabetisk etter tittel/ forfatter, med god plass for inspirasjonspresentasjoner. Det vil også settes settes av et eget område for dvd- og spill, igjen med aldersinndeling.

Faglitteraturen

Fortsatt er det Melvil Dewey som hovedsaklig står for organiseringen også av skolebibliotekene. Deweys 10 fagområder har stått sin prøve siden 1870- tallet og er ikke alltid treffende for dagens situasjon, men presenterer samtidig en organiseringsform som skal sikre gjenfinnbarhet i hylla for leseren, samt oversikt og system for bibliotekaren i den fysiske samlingen, såvel som i det digitale formatet (Broughton, 2017). Systemet fungerer godt, men det kan være nyttig å spørre seg for hvem? Selv om oversikten fremstår god for bibliotekaren, og kanskje den voksne leseren, kan det hende at noe annet hadde fungert bedre for noen lesere? I følge Sætre (2008), er det spørsmålet om hvordan kunnskapen om verden kan presenteres, for at den skal gi mening for elevene, som er bakgrunn for bibliotekarens organisasjonsarbeid i biblioteket.

Med dette i tankene vil jeg ta utgangspunkt i erfaringene fra Spangereid skolebibliotek (Hjellup et al, 2018), der jeg vil vurdere bruken av Dewey opp mot en temabasert organisering blant annet for de minste leserne. Ved å ta utgangspunkt i hvilke temaer som er populære, samt se muligheten i sammenheng med Deweysystemet vil jeg bruke begge deler fleksibelt med mål om at utvalget skal være mest mulig oversiktlig, og innby til leselyst. I tillegg fokusere på å presentere bøker, i skiftende utstillinger, med fremsiden ut for inspirasjon. For de litt eldre barna og ungdom vil jeg også bruke en kombinasjon mellom Dewey og temabasert organisering, med økende vekt på Dewey i stigende alderstrinn, ettersom søkekompetansen øker. I følge Sætre (2008) er det imidlertid også en vei å gå for å utvikle ungdoms informasjonskompetanse, og tilegne seg informasjon gjennom søk. Katalogsystemet som brukes er Bibliofil der lesere enkelt både kan søke på titler, forfatter og emneord, bestille bøker og forlenge lånetid. I katalogen vil det være viktig å gjøre alle titler godt søkbare gjennom konkrete, presise og spesifikke emneord, og gjennom biinførsler på tittel hhv forfatter.

Særegenheter og muligheter

Dette bydelsbiblioteket ligger i et område med noen sosiale utfordringer, det er mange unge i området som aldri fullfører videregående opplæring. Jeg vil ha dette i bakhodet, eller egentlig helt foran meg, når jeg planlegger det nye, flotte biblioteket. Lokalitetene gir som sagt gode muligheter til å presentere bøkene tydelig med utstillinger og tematikk, og det gir muligheter for gode møtesteder i rommet. Samtidig vil jeg dra nytte av leserne. Nettopp med tanke på de mange mulighetene som utstillingene, og tematiske organiseringene, gir. Jeg ønsker, slik det har vært gjort ved andre bibliotek, å rekruttere bibliotekassistenter (Hjellup et al, 2018). I tillegg til arbeid med utlån og innlevering, ønsker jeg å inkludere dem i utstillingene og organiseringen, for å finne ut hvilken litteratur de vil ha stående med forsiden frem, og hva de vil ha mer av.

Prinsipper for organisering

Prinsippet bak organiseringen vil være å oppnå gjenfinnbarhet for alle som bruker biblioteket, vel så viktig er samtidig utsagnet «lesing er all kunnskaps mor», som det har vært sagt ved Spangereid. Altså, den som leser har en kjempefordel, lesingen er døråpner for mange muligheter. Dermed er en viktig forutsetning for biblioteket å favne bredt, og få alle med. Da må leselysten i fokus. Slik vil forskjeller utjevnes. Det er like viktig med lystlesing som fag, og de to vil kunne gli over i hverandre og forsterke hverandre (Hennig, 2019). Dermed må biblioteket organiseres med tanke om en bred invitasjon til leselyst, slik at leseren kan finne boken den søker, og slik at boken kan finne sin rette leser.

Litteratur

Broughton, V. (2017). Essential classification. 2. ut. eBook. London: Facet Publishing

Hennig, Åsmund (2019). Leselyst i klasserommet: om trusler og redningsaksjoner. 1. utg. Oslo: Gyldendal

Hjellup, L. H. (red.), Håland, A., Pihl,  J. og A. Svingen (2018). Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm

Hjortsæter, E. (2009). Emneordskatalogisering: innholdsanalyse, emnepresentasjon og lagring. 3. utgave. Oslo: ABM- media

Sætre, T. P. (2008). Kapittel 3: Hvordan dan vege ut og organisere innholdet i skolebiblioteket? I: Hoel, T., Rafste E. T. og T. P. Sætre. Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebiblioteket. Oslo: Biblioteksentralen Litteratur

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.