Hvorfor studere skolebibliotekkunnskap?

Å jobbe som bibliotekar på en liten, fådelt skole, er en veldig inspirerende og takknemlig jobb, med mange muligheter for samtaler med elever om bøker de har lest og ønsker å lese. Likevel har jeg lenge erfart at det er utfordrende å formidle og anbefale bøker på en slik måte at bøkene «treffer» den enkelte elev.

Jeg er allmennlærer og har hatt ansvar for biblioteket i ca. 15 år, med 4 år opphold. Etter ca. 2 timers opplæring av bibliotekansvarlig, var det bare å hive seg ut i den spennende bibliotekverdenen. Har derfor lenge kjent på behovet for å utvikle kompetansen, både innen det tekniske og innen formidling.

Biblioteket er plassert mellom klasserom

Forrige skoleår søkte kommunen vår Udir om tilskudd til å styrke arbeidet med lesestimulering, og vi som ikke hadde Skolebliotekkunnskap 1, ble oppfordret til å søke. Det har jeg ikke angret på! Opplegget ser jo veldig spennende ut, og nettforelesningene og litteraturen som er gjort tilgjengelig er veldig inspirerende.

Hvorfor har elever så vanskelig for å velge «rett» skjønnlitterær bok, der de kjenner på leselysten og nysgjerrigheten? Jeg vil påstå at vi har et godt utvalg av nye bøker i forhold til antall elever. Vi har i mange år vært med på «Bokslukerprisen», arrangert av Foreningen !Les, og vi kjøper inn bøker som går til finalen pluss mange flere. Likevel strever noen elever med å lese en hel bok. Mye tid går til å lete etter bøker og noen bytter ofte bok. Jeg tror det ligger et stort forbedringspotensialet her, og det er helt klart min oppgave å legge til rette for å påvirke elevenes leselyst, vekke elevenes nysgjerrighet og interesse for å lese bøker.

5.-7. klasserom – Noe som frister?

Det er mange ting som kan være med å øke elevenes leselyst. I løpet av studiet, håper jeg å få mange gode ideer. Tanker rundt hva som er lurt å gjøre, er i gang for fullt. Først om fremst må vi få en kultur for å gi elevene tilstrekkelig tid til å lese skjønnlitteratur, noe som kan være utfordrende med tanke på andre krav til hva en skoledag skal inneholde. Hvor mye tid kan/skal man sette av? Jeg brenner veldig for at det må gis tid og rom for at elevene også kan snakke om litteratur. Jeg tror at den beste formidleren av en bok, ofte kan være elevene selv. De vil lese det andre har anbefalt, samtidig som det er viktig å ha fokus på at de skal respektere at de liker forskjellige typer bøker.

Skal man bli flink i noe, må man trene! Det er viktig at skole og hjem samarbeider om elevenes leseferdigheter, men av egen erfaring vet jeg leselekser i selvvalgt bok, er enkelt å velge bort i en travel hverdag. Denne uken sendte vi derfor med et lite hefte hjem med tips og ideer til foreldre med barn på 5.-7. trinn,  Fortsatt rom for lesing hjemme med et ønske om at hjemmene også ser viktigheten av å trene på lesing.

Leseferdighet er så mye mer enn å kunne lese. Jeg tror noen av våre bøker ikke blir lest ferdig fordi elevene ikke har leseferdigheter som skaper gode indre forestillingsverdener. Dette må de få mulighet til å øve mer på ved å gi mer rom for å snakke sammen om det de har lest, med veiledning fra bibliotekar og lærer.

Elevene våre blir presentert for utrolig mye bra, og ikke så bra, informasjon når de skal finne fakta og innhente ny kunnskap fra digitale kilder. Her ser jeg store utfordringer og min rolle som lærer og skolebibliotekar har blitt tydeligere for meg i oppstarten av studiet. Elevene trenger veiledning og hjelp til å utvikle god informasjonskompetanse, og den oppgaven krever et godt samarbeid med skolens lærere. Her har vi noe å jobbe videre med! Kildekritikk er noe alle må kunne og et bibliotek er ikke «bare» bøker.

Jeg håper studiet vil gjøre meg til en bedre formidler av «alle» typer bøker, slik at nye bøker ikke står urørt i hyllene. Et hjertesukk mot slutten; Hvorfor blir ikke bøker som er populære på andre skoler, lest og anbefalt av våre elever? En forklaring kan være at vi er få elever, og at biblioteket inneholder flere bøker enn det elevene rekker å gjøre seg kjent med…

Med et håp om at skolen vår blir full av leseglade, og litt kritiske barn, som får trening og kunnskap i god litterær kompetanse slik at de blir mer interessert i variert litteratur og finner bøker de gleder seg til å lese videre i. Det er definitivt ikke nok med en utstilling under «Nye bøker».

3 tanker om “Hvorfor studere skolebibliotekkunnskap?

  1. Hei, Anne!

    Takk for at jeg fikk lese bloggen din. Du har skrevet en engasjerende tekst om skolebibliotek og din vei inn i studiet. Det er fint å lese at du trives på studiet og at du allerede ser tydeligere hvilken rolle skolebibliotekaren kan ha på skolen.

    Jeg leser at du er svært opptatt av litteraturformidling på skolen og at skolen du jobber ved, allerede gjør mye. Det er bra! Det er også fint at du nå i løpet av studiet får tid til å fordype deg enda mer i hvordan du kan drive med litteraturformidling.

    Jeg håper at du vil trives på studiet. Lykke til!

    Hilsen
    Ingeborg

  2. Hei Anne!,
    Så fint å lese innlegget ditt. Spennende å få vite mer om den praktiske arbeidshverdagen til en skolebibliotekar på et mindre bibliotek, og hvilke utfordringer som viser seg i det daglige arbeidet i forhold til å fremme leselysten, og samarbeidet med lærere og hjemmet. Fine tanker du har rundt dette med lesegleden, og det at den enkelte må finne frem til denne- med god hjelp. Jeg tror du har en veldig god motivasjon, og at studiet vil gi deg mye godt påfyll, og slik bidra til mange gode idéer til hvordan skolebiblioteket skal bli enda bedre- slik at stadig flere barn og unge kan finne veien til bøkene. Takk for et godt innlegg og lykke til videre på studiet!

    Vennlig hilsen
    Anna Maria

  3. Hei!

    Så spennende å få lese bloggen din! Du har mange interessante tanker rundt hva studiet kan bidra med i kompetanseutviklingen din, og du har også veldig konkrete mål for hva du ønsker å oppnå. Det tenker jeg er veldig lurt! Hjertesukket ditt fikk meg til å tenke, for det er noe med den x-faktoren som de får til noen steder, som ikke alltid fungerer hos en selv. Forhåpentligvis får vi mange ideer til hvordan vi kan videreutvikle bibliotekene våre.

    Jeg liker at du har et så stort fokus på leseglede. Dette fremstår også for meg som sentralt, både i seg selv og i studiet. Det å finne «rett bok til rett barn til rett tid» er ikke bare bare. I boken som heter Leseglede som står på pensum, snakker Hennig om å involvere andre typer «litteratur» som tegneserier, grafiske noveller og lignende for å vekke interessen og ta det videre derfra. Dessuten foreslås det litteratur som del av den øvrige pedagogiske virksomheten, og ikke minst direkte formidling gjennom høytlesing på biblioteket hver uke – kanskje det kan være noen ideer?

    Lykke til videre i studiet!

    H

Legg igjen en kommentar