Hvordan finne frem i bøkenes verden?

Skolebiblioteket har et stort potensial for læring, men hva skal til for at skolebiblioteket blir en læringsarena og ikke kun en hyggelig møteplass for elevene? Dette spørsmålet tar Rafste opp i boka Opplevelse, oppdagelse, opplysning (2008). Skolebiblioteket skal invitere til lesing og dersom det også skal fungere som en læringsarena, må elevene finne de bøkene som passer dem og det formålet litteraturen skal dekke. Videre vil dere derfor få en beskrivelse av hvordan skolebiblioteket vårt er organisert, slik at dere kan veilede elevene til å finne bøker som engasjerer, gir mestring og leseglede. Ta elevene med inn i bøkenes store og fantastiske verden og i vårt lille bibliotek!

Organisering av bøker i skolebiblioteket på barneskolen

Elevene har mange forskjellige interesser og leser på ulike nivå. Alle som er sammen med elevene på biblioteket, og elevene selv, bør derfor kjenne til hvordan biblioteket vårt er organisert. Hjellup skriver i sin bok «Skolebiblioteket», at man bør organisere skolebiblioteket etter målgruppas behov (2018, s.141). Det skal være så enkelt som mulig for brukerne å finne den litteraturen de er på jakt etter, og derfor er samlingen vår organisert etter tema og sjanger, slik Hjellup anbefaler. Biblioteket er delt inn i tre avdelinger, bildebøker, faglitteratur og skjønnlitteratur. Disse tre er igjen delt inn i mindre samlinger.

Våre skjønnlitterære bildebøker står i bokkasser, inndelt etter forfattere. Kassene er merket med første bokstav i forfatterens etternavn. Innholdet i hver kasse er ordnet slik at bildebøker som de yngste elevene kan lese selv, står fremst. Over hver bokkasse, står de nyeste bøkene utstilt, med fronten frem for å friste leseren. Bildebøkene er ikke temaorganisert og kan derfor by på noen utfordringer for de som er på jakt etter et spesielt tema. Jeg vil anbefale dere å søke etter tema i bibliotekets lenke på skolens hjemmeside og avgrense søket til det dere ser etter. Hjelp gjerne elevene med å søke slik at de kan lære å gjøre det selv. Lærere med tilgang til Bibliofil, kan også søke etter aktuelle tema der.

All faglitteratur står samlet og er organisert etter tema. Bøkene står oppstilt etter Deweynummer innenfor hvert tema og beslektede fagområder står like ved. Bokhyllene er merket med tydelige skilt med tema og illustrasjoner, som viser de ulike inndelingene. Bøkene er merket med Deweynummer og de tre første bokstavene i forfatters etternavn. Vi har valgt å dele inn i tema ut i fra hva som er gjennomgående tema i læreplanen. Skiltene dere vil finne i hyllene for faglitteratur vil derfor være: Eventyr, religion og livssyn, miljø og klima, natur, universet, utdødde dyr, menneskekroppen, teknologi og design, mat, kunst, fritid/underholdning/ sport/rekorder, historie, geografi, biografier/kjendiser. Vi har en stor samling av litteratur som omhandler dyr, så dere vil se at temaet er delt inn i husdyr og kjæledyr, ville dyr, småkryp, liv i vann, fugler. Faglitteratur som dere ikke finner under nevnte tema, vil stå under diverse faglitteratur, sortert etter Dewey og merket med tema og tre første bokstaver i forfatters etternavn.

Foto: privat

Utfordringene med denne inndelingen av faglitteratur kan være å finne igjen en bok som er tverrfaglig, men dere finner hylleplasseringen når dere søker på ønsket tema. Noen fagbøker vil dere finne sammen med skjønnlitterære bøker, for eksempel vil fagbøker om hester stå sammen med skjønnlitterære bøker om hester. Det samme gjelder for fotball. I hyllen med «Fotball» vil dere i tillegg til skjønnlitterære bøker, finne biografier og fagbøker om fotball. Noen vil kanskje se etter slike bøker under fritid/sport, men husk at dersom dere ikke finner en bestemt bok, er det lurt å søke opp boka for å sjekke hylleplasseringen.

Faglitteraturen inneholder bøker med stor variasjon i lesenivå. Hjellup nevner at i tillegg til å organisere litteraturen ut i fra tema, så bør man også organisere etter lesenivå (2018). Vi har som mål at de enkleste bøkene innen hvert tema står til venstre og så blir de vanskeligere å lese jo lenger mot høyre man kommer. Lettleste fagbøker er i tillegg merket med en liten rød sirkel på bokryggen.

Våre skjønnlitterære bøker er nivådelt og gruppert på en måte som elevene er best tjent med. Sætre (2008) argumenterer med at det er hensiktsmessig å bryte opp en alfabetisk og numerisk oppstilling. Derfor har vi valgt å samle lettlestbøkene for de yngste elevene. Bøker som er enklest står nærmest hyllestart og så blir det høyere lesenivå utover i rekka. Bøker i samme lettlestserie står samlet ved egne skilt, f.eks Lesebra. Bøkene er merket med farget tape etter vanskelighetsgrad. Hvit er ekstra lett å lese, rød litt vanskeligere og grønn har høyest lesenivå. Lettlestbøkene er ikke organisert etter tema eller emne fordi aldersgruppen bør møte ulike sjangre før de kan avgjøre hva de senere vil foretrekke. Unntaket er lettlest fantasy, hest og fotball. I hyllene med denne merkingen, vil dere finne all skjønnlitteratur innen sjangeren, uavhengig av nivå. Oppstillingen starter også her med de mest lettleste ved hyllestart.

Kasserte bøker organisert som juletre. Foto: privat

Skjønnlitteraturen beregnet for mellomtrinnet, er organisert etter tema/sjanger og er merket med gul tape med forfatters bokstav. Vi har skiltet hyllene og merket bøkene med fantasy, krim & spenning, grøss & gru, tegneserie, humor, vennskap & kjærlighet, dagbok, fotball, hest og dikt. Innenfor hvert tema/sjanger har vi organisert litteraturen etter serier og populære forfattere, f.eks. humorserien Gutta i trehuset og forfatteren David Walliams. Mange bøker kan inneholde flere tema og sjangre, de kan være veldig spennende og samtidig ha mye humor. Derfor er det ikke alltid man vil finne en bok med humor i hyllen «Humor». Er det en bok dere ikke finner, søk den opp og sjekk hylleoppstilling. Husk at dere kan søke på forfatter, tittel, emne eller fritekst.

Bøker som er beregnet på ungdomstrinnet står også under tema/sjanger og er merket med blå tape. Skjønnlitterære bøker på nynorsk er merket med «nno» og står også sammen med sjangeren de tilhører.

Noen utfordringer vil dere nok møte på, men vi jobber hele tiden med å organisere samlingen slik at den skal være både innbydende, brukervennlig og ha høy gjenfinnbarhet.

 

Kilder:

Hjellup, L. H. (2018). Skolebibliotek. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Hoel, T., Rafste, E. T., Sætre, T. P. (2008) Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen.

Hvorfor studere skolebibliotekkunnskap?

Å jobbe som bibliotekar på en liten, fådelt skole, er en veldig inspirerende og takknemlig jobb, med mange muligheter for samtaler med elever om bøker de har lest og ønsker å lese. Likevel har jeg lenge erfart at det er utfordrende å formidle og anbefale bøker på en slik måte at bøkene «treffer» den enkelte elev.

Jeg er allmennlærer og har hatt ansvar for biblioteket i ca. 15 år, med 4 år opphold. Etter ca. 2 timers opplæring av bibliotekansvarlig, var det bare å hive seg ut i den spennende bibliotekverdenen. Har derfor lenge kjent på behovet for å utvikle kompetansen, både innen det tekniske og innen formidling.

Biblioteket er plassert mellom klasserom

Forrige skoleår søkte kommunen vår Udir om tilskudd til å styrke arbeidet med lesestimulering, og vi som ikke hadde Skolebliotekkunnskap 1, ble oppfordret til å søke. Det har jeg ikke angret på! Opplegget ser jo veldig spennende ut, og nettforelesningene og litteraturen som er gjort tilgjengelig er veldig inspirerende.

Hvorfor har elever så vanskelig for å velge «rett» skjønnlitterær bok, der de kjenner på leselysten og nysgjerrigheten? Jeg vil påstå at vi har et godt utvalg av nye bøker i forhold til antall elever. Vi har i mange år vært med på «Bokslukerprisen», arrangert av Foreningen !Les, og vi kjøper inn bøker som går til finalen pluss mange flere. Likevel strever noen elever med å lese en hel bok. Mye tid går til å lete etter bøker og noen bytter ofte bok. Jeg tror det ligger et stort forbedringspotensialet her, og det er helt klart min oppgave å legge til rette for å påvirke elevenes leselyst, vekke elevenes nysgjerrighet og interesse for å lese bøker.

5.-7. klasserom – Noe som frister?

Det er mange ting som kan være med å øke elevenes leselyst. I løpet av studiet, håper jeg å få mange gode ideer. Tanker rundt hva som er lurt å gjøre, er i gang for fullt. Først om fremst må vi få en kultur for å gi elevene tilstrekkelig tid til å lese skjønnlitteratur, noe som kan være utfordrende med tanke på andre krav til hva en skoledag skal inneholde. Hvor mye tid kan/skal man sette av? Jeg brenner veldig for at det må gis tid og rom for at elevene også kan snakke om litteratur. Jeg tror at den beste formidleren av en bok, ofte kan være elevene selv. De vil lese det andre har anbefalt, samtidig som det er viktig å ha fokus på at de skal respektere at de liker forskjellige typer bøker.

Skal man bli flink i noe, må man trene! Det er viktig at skole og hjem samarbeider om elevenes leseferdigheter, men av egen erfaring vet jeg leselekser i selvvalgt bok, er enkelt å velge bort i en travel hverdag. Denne uken sendte vi derfor med et lite hefte hjem med tips og ideer til foreldre med barn på 5.-7. trinn,  Fortsatt rom for lesing hjemme med et ønske om at hjemmene også ser viktigheten av å trene på lesing.

Leseferdighet er så mye mer enn å kunne lese. Jeg tror noen av våre bøker ikke blir lest ferdig fordi elevene ikke har leseferdigheter som skaper gode indre forestillingsverdener. Dette må de få mulighet til å øve mer på ved å gi mer rom for å snakke sammen om det de har lest, med veiledning fra bibliotekar og lærer.

Elevene våre blir presentert for utrolig mye bra, og ikke så bra, informasjon når de skal finne fakta og innhente ny kunnskap fra digitale kilder. Her ser jeg store utfordringer og min rolle som lærer og skolebibliotekar har blitt tydeligere for meg i oppstarten av studiet. Elevene trenger veiledning og hjelp til å utvikle god informasjonskompetanse, og den oppgaven krever et godt samarbeid med skolens lærere. Her har vi noe å jobbe videre med! Kildekritikk er noe alle må kunne og et bibliotek er ikke «bare» bøker.

Jeg håper studiet vil gjøre meg til en bedre formidler av «alle» typer bøker, slik at nye bøker ikke står urørt i hyllene. Et hjertesukk mot slutten; Hvorfor blir ikke bøker som er populære på andre skoler, lest og anbefalt av våre elever? En forklaring kan være at vi er få elever, og at biblioteket inneholder flere bøker enn det elevene rekker å gjøre seg kjent med…

Med et håp om at skolen vår blir full av leseglade, og litt kritiske barn, som får trening og kunnskap i god litterær kompetanse slik at de blir mer interessert i variert litteratur og finner bøker de gleder seg til å lese videre i. Det er definitivt ikke nok med en utstilling under «Nye bøker».