Tenk å få pakke opp kassevis med bøker, bøker i ulike sjangre og med ulike tema. Jeg er så heldig å få være med på nettopp det. Ei ny 5.-7. trinn skole, et nytt bibliotek og ei stor samling nyinnkjøpte bøker.  Så kommer utfordringa; hvordan skal vi organisere biblioteket vårt. 

Eget foto

Astrid Roe skriver i boka «Like muligheter til god leseforståelse?» at gode skolebibliotek er viktige bidragsytere til elevenes leseutvikling. Alle barn og unge bør ha god tilgang til lesestoff og hjelp til å finne fram til tekster som engasjerer dem. (Stjern Frønes og Jensen(red.) 2020, s.131).

Hva er så et godt skolebibliotek?

Vi drømmer om et bibliotek som elevene har tilgang til i hele skoledagen. Et bibliotek som brukes aktivt av både lærere og elever, som bidrar til et inkluderende pedagogisk fellesskap. Her skal elevene møte ei samling som er spesifikt rettet mot dem som barn, og vår viktigste funksjon er å få alle elevene motivert til å finne tekster som engasjerer dem.  Samtidig vil biblioteket være bemannet kun 3 timer i uka. Samlinga vår må derfor organiseres slik at den er lett tilgjengelig for elevene.

Hvordan velger vi da å organisere samlingene våre?

Vi har kjøp inn Bibliofil som biblioteksystem, samme system som benyttes av folkebiblioteket vårt. Folkebiblioteket har organisert faglitteraturen etter Dewey-nummer og det meste av skjønnlitteraturen etter forfatternavn og det alfabetiske prinsipp.  Vi kan velge å organisere våre bøker på samme måte, og jeg som skolebibliotekar vil ha god oversikt. Elevene ville også møte det samme systemet som når de besøker folkebiblioteket.

Men ville dette systemet være brukervennlig for elevene våre?

Hjellup mener at skolebibliotekene må organiseres etter målgruppas behov og påpeker at elever  sjeldenetterspør bøker av bestemte forfattere eller bøker etter Dewey klassifikasjonen (Hjellup, 2018, s.141). Våre elever vet ofte hvilke sjangre  eller emner de ønsker når de kommer til biblioteket.

Skjønnlitteratur

Inspirert av Hjellup og egne erfaringer velger vi derfor å katalogisere skjønnlitteraturen vår etter sjanger og temaer.  Her har vi et spesielt fokus på å få engasjert guttene. Guttene våre liker spenning, humor, fotball, tegneserier og skumle fortellinger. Jentene liker mye av de samme bøkene, men i tillegg vil de ha bøker om livet, vennskap og hester. Vi velger en blanding av sjangre og temaer i inndelingen vår; fantasy, skrekk og gru, krim og spenning, vennskap, humor, dagbøker, hest, fotball, eventyr m.m.  I katalogen legger vi inn forfatter, tittel, hylleoppstilling, sjanger, emneord, noter, språk, om boka er illustrert og del av en serie. På den måten er bøkene søkbare på mange ulike måter i systemet vårt. Vi legger også inn om en bok er lettlest. Dette for lettere å finne egnet nivå på bøkene.

I det fysiske biblioteket vil både hyllene og bøkene være merket med sjanger /tema.  I tillegg vil vi bruke bilder og ulike effekter for å visualisere disse.  Flest mulig bøker plasseres også med forsiden ut for å friste elevene visuelt. Ulike serier vil plasseres under den sjangeren/temaet vi mener det hører hjemme i.  Hyllene blir merket både med sjanger/tema og serienavn.   Noen populære forfattere som Arne Svingen og David Walliams skriver bøker i ulike sjangre. Bøkene til disse forfattere vil ikke nødvendigvis stå samlet, noe som kan være utfordrende for elevene.  For å imøtekomme dette vil våre bøker av samme forfatter vises ved et forfattersøk.  Her vil også hylleplasseringen /sjangeren til de ulike bøkene vises.   Innen hver sjanger/tema organiserer vi bøkene alfabetisk etter forfatter for bedre gjenfinning for elevene. De lettleste bøkene plasseres sammen med de andre bøkene etter sjanger/tema, men får en egen liten fargemerking i tillegg til sjanger/temamerking. Vi er en 5.-7.trinns skole, og få av våre elever ønsker å leite etter bøker i lettlest hyllen.

Faglitteratur

Elevene våre skal utvikle seg til kritiske lesere og gjennom fagfornyelsen få mer tid til dybdelæring.  Vi opplever at lærerne frigjør seg mer fra læreboka, og etterspør nå multiple tekster om ulike emner. Ved organisering av faglitteraturen vår tar vi utgangspunkt i fagfornyelsen, vår lokale læreplan og ulike tema trinnene arbeider med.

Vi kan velge å klassifisere samlingen vår kun etter Deweysystemet. Litteratur om samme emne vil da stå samlet og beslektede emner vil stå i nærheten av hverandre, og dette er et system elevene møter på folkebiblioteket. Samtidig har en kritikk av Deweysystemet vært at det samler fag, men sprer emner. En del emner som, dyr, husdyr m.m vil kunne få flere koder, noe som kan oppleves som vanskelig for elevene. Flere av Deweys klasser vil heller ikke være aktuelle for oss som skolebibliotek, og for elevene våre oppleves nok ikke Deweyklassifiseringen som det mest logiske systemet (Sætre, 2008, s.109). Vi er et skolebibliotek og gjenfinnbarhet for elevene vil være viktig.

Vi velger derfor å organisere deler av samlingen vår i temaer som kjøretøy, sport, universet, dyr m.m. Dette er populære emner hos elevene og lett å lage visuelle samlinger til for å friste elevene til lesing.  Noen temaer, som f.eks. dyr, er veldig omfattende, og disse blir igjen delt opp i undergrupper. Vi lager også grupper for temaer det vil det arbeides med i fagene, som teknologi, kropp og helse, historie, m.m.

Viktig for oss blir å ha et fleksibelt system med god gjenfinnbarhet og som kan omorganiseres ved behov. Vi velger derfor å registrere fagbøkene våre både etter Deweysystemet og etter tema. En presis og aktiv bruk av emneord vil være vesentlig for gjenfinning av ønsket litteratur.  Her vil vi kunne registrere de tverrfaglige emnene i fagfornyelsen, slik at emneord som bærekraftig utvikling blir søkbart og vi lett får oversikt over tilgjengelig litteratur. Bruken av emneord vil også hjelpe oss når utstillinger skal utarbeides. Vi registrerer også forfatter, tittel, hylleoppstilling, noter, språk, illustrasjoner og eventuell serie slik at bøkene er søkbare på mange ulike måter i systemet vårt.

I det fysiske biblioteket vil også disse hyllene og bøkene merkes for god gjenfinnbarhet for elever og lærere.

Vi håper at valgte organisering og katalogisering vil gi alle brukerne våre god oversikt over bibliotekets samling.  Samtidig som organiseringen og katalogiseringen vil gi dem nødvendig hjelp til å finne fram til tekster som engasjerer dem. Da var det bare å finne fram bokkassene og starte det store arbeidet, dette blir spennende.

Litteraturliste :

Hjellup, Line (red.) (2018): Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Hoel, T., Rafste, E.T., Særte, S.P. (2008).  Opplevelse, oppdragelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen

Stjern Frønes, T., Jensen, F., (red.) (2020) : Like muligheter til god leseforståelse. 20 år med PISA. Roe, A. : Elevenes lesevaner og holdninger.  Oslo: Universitetsforlaget. Hentet fra:  https://www.idunn.no/file/pdf/67237197/like_muligheter_til_god_leseforstaaelse.pdf