Bøkene- mine følgesvenner. Eller: Min motivasjon for studiet

Litteraturen har vært min følgesvenn siden barndommen. Den gangen var det høytlesing av Pippis spillopper som fenget, og siden Frøken Detektivs mysterieknekking som jeg slukte gjennom lange sommerferier, for siden å forsiktig og nølende finne fram til voksenbøkenes mer intrikate verden. Siden ble bøkene faste reisevenner på lange utenlandsopphold og de norske ordene en bot på hjemlengselen. Ordene, setningene som smakte så godt noen av dem! Bøkene var med i tykt og tynt, en støtte og et fristed på triste som glade dager. Jeg hadde oppdaget lesegleden!

Men når jeg siden begynte å studere valgte jeg andre retninger enn litteraturen og siden jobber der bøkene i stedet fikk hedersplassen på nattbordet. Når min datter kom til verden gjenoppdaget jeg skattene fra barndommen og gleden av å dele de fantastiske verdener i litteraturen. Nå, med snart to tiår i arbeidslivet, ønsker jeg at bøkene skal få en ny rolle i livet mitt.  Og det er da med lesegleden som utgangspunkt. Det å kunne formidle den energien, fantasien og klokskapen som bøker ofte rommer. Det å bidra til at barn og unge knekker lesekoden som senere i livet kan gi dem så mange gode opplevelser og minner som de kan støtte seg på ved nye korsveier. Studiet har også åpnet øynene mine for andre sjangre som sakprosa og grafiske romaner, som ikke var like utviklet i min barndom, og som jeg tenker har stort potensiale i å formidle leseglede også til de som ikke finner like lett inn i bøkenes verden.

Og det er barn og unges livsverden det skrives om. Samtidslitteraturen for barn og unge gjenspeiler den virkeligheten de lever i. Den rommer gjenkjennelsen og tidens nerve på en helt annen måte enn de bøkene vi leste, som gjerne var arvet fra foreldregenerasjonen. Frøken Detektiv var spennende ja, men likevel så fjern fra min norske ungdomshverdag. Det er en helt annen nærhet og aktualitet som formidles i dagens litteratur. Les her: http://nrk.no/kultur/bok/samtidsboker-tar-over-for-fantasy

Skolebiblioteket kan være et fristed for elevene. Et rom å bare være i, uten krav, uten at det foregår noe spesielt. Trenger man en pause fra klassekamerater, karakterer og prestasjoner; er dette et sted man har lov til å bare forsvinne inn i. Og man er aldri alene, for bøkene er jo der som følgesvenner. Til å reise inn i eller følge deg på nye reiser.

3 tanker om “Bøkene- mine følgesvenner. Eller: Min motivasjon for studiet

  1. To stjerner og et ønske…

    Hei Camilla!
    Jeg synes du har en fin tråd gjennom bloggen din og formidler på en spennende måte bøkenes deltakelse i ditt liv helt fra barndommen og videre i livet. Jeg har selv gode minner fra en bestefar som leste Pippi høyt, til julaftener jeg i spenning har åpnet gaver i håp om at det var ei ny bok om Nancy Drew og lenge var detektiv mitt foretrukne karrierevalg. Det var derfor ikke vanskelig å relatere meg til ditt innlegg.
    Du har også et interessant avsnitt om ungdomslitteraturen i dag og hvordan den speiler dagens ungdom på en annen måte enn frøken detektiv klarte. At evnen til å sette seg inn i andres situasjoner er viktig i dagens multikulturelle samfunn er det ikke tvil om. Litteraturen kan gi en realistisk og virkelighetsnær fremstilling som er viktig i ungdommens forståelse av seg selv og andre, og er noe som er viktig å formidle til de som vokser opp.
    Dersom jeg skulle ønske meg noe mer av din blogg er det mer om hva du ønsker å bruke ditt studie til. Selv jobber jeg i skolen og ble nysgjerrig på dine tanker rundt leseglede, leseopplæring og formidling av leseglede.

    Katrine Hind Seljenes

  2. Hei, Camilla!
    Det var inspirerende å lese innlegget ditt. Spesielt interessant med framhevinga av samtidslitteratur for barn og unge. Den reportasjen du linker til der, kjente jeg ikke, og den var nyttig å lese. Den sier jo også noe om ungdomslitteraturens stilling i den litterære institusjonen mer allment.

    Videre har jeg sans for tanken om biblioteket som et fristed. Denne dimensjonen ved det å bruke et bibliotek er utvilsomt viktig. Sjøl om jeg ofte bruker bibliotek i arbeidssammenheng, forstår jeg hva som ligger i «fristed». Jeg kan kjenne på nettopp den følelsen også noen ganger, spesielt på folkebiblioteket der jeg bor.

    Hilsen Svein Slettan, UiA

  3. Hei Camilla.
    Kjekt å lese blogginnlegget ditt. Liker at du fant lesegleden via Frøken detektiv.
    Serien har nok ikke vært helt «akseptert» i alle kretser, men jeg tror den har banet vei for mange til ekte leseglede. Ser ut som du brenner for jobben, bøkene og lesegleden, så jeg vil ønske deg masse lykke til videre i studiet. Håper at du får innfridd dine forventninger.

    Liv Klev

Legg igjen en kommentar