Norskfaget engasjer til bærekraftig utvikling!

FN vedtok 17 bærekraftsmål i 2015. Planen er å utrydde fattigdom, jobbe mot ulikheter og stoppe klimaendringene fram mot 2030 (Regjeringen, 2021) I den nye læreplanen i kunnskapsløftet er bærekraftig utvikling ett av tre tverrfaglige temaer. Om bærekraftig utvikling i norskfaget står det:

«I norsk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan tekster framstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt. Gjennom å møte fagets tekstmangfold, lese kritisk og delta i dialog kan elevene utvikle evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger og interessekonflikter som kan oppstå når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning. Faget norsk bidrar til å bevisstgjøre elevene og ruste dem til å handle og påvirke samfunnet gjennom språket.» (Utdanningsdirektoratet. 2021).

Norskfaget har til alle tider gjenspeilet det samfunnet vi lever i. Vi lever i en tid der klimaendringene blir tydelige for oss, vi får stadig mer kunnskap om hvor mye plast som skjuler seg i havene våre og verden får stadig flere flykninger. Dette er utfordringer vi er nødt til å forholde oss til, engasjere oss i og endre på. Men det kan være vanskelig å vekke det store engasjementet om man ikke kjenner direkte på disse utfordringene selv.

Hvordan skal vi få unge til å engasjere seg i problemstillinger som ikke nødvendigvis angår dem?

Norskfaget kan være med å skape engasjement for bærekraftig utvikling. Skjønnlitteraturen er viktig for å utvikle forståelse, engasjement og ønske om å finne en løsning. Som det står i læreplanen i kunnskapsløftet handler bærekraftig utvikling i norskfaget om «at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan tekster framstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt» (Utdanningsdirektoratet. 2021). I norskfaget får eleven mulighet til å sette seg inn i andre menneskers utfordringer og utvikle kunnskap og empati. Jeg tenker spesielt på elevens møte med skjønnlitteraturen, der man møter andres erfaringer og opplevelser. I skjønnlitteraturen gis eleven innsyn i det en ikke nødvendigvis har erfart selv, men som en likevel kan relatere seg til både intellektuelt og emosjonelt, og dermed oppnå en dypere forståelse av.

Skjønnlitterære tekster gir mulighet for å sette seg inn i andres situasjoner, men også mulighet til å holde avstand. Man setter seg inn i andres situasjoner og føler med dem, eller får nye perspektiver på problemstillinger. Eller man kan holde avstand når teksten ikke skildrer virkeligheten og man ser alt fra et mer objektivt ståsted. Slike tekster kan gi leseren mulighet til å utforske og erfare forskjellige situasjoner, og øve leseren i å se muligheter og løsninger på viktige problemer (Rødnes, 2019, s. 63).

Ikke bare det å lese skjønnlitterære tekster kan vekke engasjement, men også samtalen om tekstene. Det å lese om bærekraftproblematikk kan oppleves tøft og maktesløst for barn og unge og de trenger ofte å snakke om vanskelige følelser. Det er viktig at de får muligheten til å sette ord på, og diskutere, oppfatninger og følelser. (Rødnes, 2019, s. 64).

Videre i kunnskapsløftet står det at «ved å delta i dialog kan elevene utvikle evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger» (Utdanningsdirektoratet. 2021). Det er i norskfaget eleven lærer å argumenter for egne meninger og å lytte til andres. Det er i norskfaget kan elevene blir like gode retorikere som Greta Thunberg, og lærer å argumentere muntlig og skriftlig til publikum.

Jeg mener at norskfaget har stor betydning for bærekraftig utvikling. Jeg tror at ungdommen vil engasjere seg i bærekraftig utvikling om de får lese gode tekster som vekker følelser, empati og forståelse. Jeg tror ungdom vil bry seg når de får være med å diskutere tekster om for eksempel klimaforandringene eller likestilling. Og jeg tror ungdom vil engasjere seg i samfunnsdebattene selv om problemene ikke angår ungdommen direkte, for norskfaget bidrar til å bevisstgjøre elevene og ruste dem til å handle og påvirke samfunnet gjennom språk. (Utdanningsdirektoratet. 2021).

Kunnskapsdeling med kollegaer.

Samtale med Tore Sætermoen og Anne Kathrine Tveide om Norskfagets betydning for bærekraftig utvikling

 

Kilder:

Regjeringen (2020, 18.05.) FNs bærekraftsmål. Hentet 11.oktober 2021 fra https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/utviklingssamarbeid/sdg_oversikt/id2505654/

Utdanningsdirektoratet (u.å.) Tverrfaglige temaer. Hentet 11.oktober 2021 fra https://www.udir.no/lk20/nor01-06/om-faget/tverrfaglige-temaer

Rødnes, Kari Anne (2019). Skjønnlitteratur og bærekraft – et bidrag fra norskfaget, I: Ole Andreas Kvamme & Elin Sæther (red.),  Bærekraftdidaktikk.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-2427-2.  Kapittel 3.  s 61 – 75

Nabospråk

Lenke

Når man bruker morsmålet sitt uttrykker en seg på en uanstrengt og nyansert måte sammenlignet med de gangene en kommunisere på et fremmedspråk. Om vi i Norden forstår hverandres morsmål bedre kan vi kommunisere med over 20 millioner mennesker på vårt eget morsmål. (Hårstad 2015).

I følge Foreningen Norden er 80-90 % av alle ord identiske eller ligner hverandre i det danske, svenske og norske språket, så er det absolutt overkommelig å kunne forstå nabospråkene både skriftlig og muntlig. Foreningen Norden jobber blant annet for at vi skal bli bedre kjent med våre nabospråk og i denne oppgaven skal jeg gi en omtale av og kommentere det faglige og det fagdidaktiske perspektivet på nabospråkundervisning på nettsiden til Foreningen Norden.

Foreningen Norden                                                                                          Foreningen Norden ble etablert i 1919 og er en politisk og religiøs uavhengig organisasjon. I prinsipprogrammet til Foreningen Nordens står det at deres mål er, «å fremme og utvikle den nordiske kulturen og styrke den nordiske samfølelsen blant alle i Norden, og gjøre Norden til en av verdens best integrerte, dynamiske og nyskapende regioner.» (http://www.norden.no/hva-mener-vi/prinsipprogram/prinsipprogram-2016-2018/)

Foreningen Nordens tilbud rettet mot barn og unge i skole og undervisning.

  • Skolemedlemskap som gir medlemsfordeler som undervisningsmateriell, vennskapsklasseordninger, magasinet Norden, og nordisk forfatterbesøk.
  • Bibliotekuke i hele Norden hvert år. Barnehager, skoler, lokallag, biblioteker og andre institusjoner blir invitert til høytlesing av nordisk litteratur.
  • Sommerleir for barn i alderen 11 til 14 år. Formålet med leierne er å knytte vennskap på tvers av landegrensene, og å bli bedre kjent med hverandres språk og kultur.
  • Markering av Nordens dag 23. mars, dagen da Helsingforsavtalen ble signert.
  • Artikler om språk i Norden.
  • Visuell flyer om Helsingforsavtalen.
  • Nettsiden har lydfiler, som leses på alle de nordiske språkene. Lydsporene gir elevene en fin mulighet til å sammenligne språkene og jobbe med kontrastering.
  • Stipend ordninger for elever klasser og lærere som ønsker å utveksle til et annet nordisk land.

Norden i skolen                                                                                                                 I tillegg til punktene over har Foreningen Norden en læringsplattform som heter «Norden i skolen». På denne læringsplattformen kan man få tilgang til en mengde undervisningsmateriell. Undervisningsmateriellet er tilrettelagt til undervisning i småskolen helt opp til videregående skole. Plattformen er gratis og tilpasset alle nabospråkene, og framstår som ryddig, ungdommelig og er enkel å orientere seg på. Undervisningsmateriellet består av lydspor, filmer, sanger, sangtekster, musikkvideoer, ordbok, tekster, spill, konkurranser, bilder, oppgaver og lærerveiledning. Variasjon av type fortellinger og tema er stor og favner dermed en vid gruppe elever både i kjønn, alder og interesser. Det er også god spredning i nye og elder filmer og tekster på læringsplattformen. Utdrag fra TV-serien SKAM fra NRK kan trekkes fram som et godt eksempel på film på plattformen som representerer det norske språket, hverdagsaktuelle problemstillinger og den norske ungdomskulturen.

Aktuelle temaer                                                                                                                 Norden i skolen har et eget undervisningskonsept som retter søkelyset mot problemet med forurensning av plast i naturen på en praksisorientert måte. Med dette temaet og med dette opplegget lærer elevene å se nytten av at vi i Norden står sammen om levesett og samfunnsaktuelle problemstillinger.

Skolechat og vennskapsklasse                                                                                                           En gang i året arrangerer Norden i skolen en egen skolechat, hvor skoler fra hele Norden kan snakke med hverandre. I tillegg kan klassene opprette mer langvarig kontakt med en vennskapsklasse i et annet nordisk land. Gjennom direkte tale og kommunikasjon får elevene øve seg på å bli mer bevisst på hvilke ord og uttrykk man velger å bruke til mottakeren. Elevene blir også bevisst på hvilke evner han eller hun har for å kunne kommunisere etter ettspråksperspektivet. (Hårstad 2015).

Filmer                                                                                                             Læringsplattformen kan også tilby flere kortfilmer og dokumentarfilmer med tilhørende undervisningsopplegg til alle trinn.

Undervisningsmateriell                                                                                         Fagområdene i læringsplattformen er delt inn i temaene språk og kultur, historie og samfunn, og natur og miljø. Innenfor disse tre hovedtemaene kan du igjen spesifisere søke ditt ved hjelp av innstillingene klassetrinn, fag, læringsfokus, tema, emne og type. Et eksempel på et undervisningsopplegg for 2. til 4. klasse hvor læringsfokuset er muntlig og språket er dansk, kan være å se filmen om Apen Osvald og jobbe med tilhørende oppgaver. Elevene får se en 12 minutter lang tegnefilm om Apen Osvald, hvor fortellingen om Osvald blir sunget på dansk. Oppgavene i etterkant oppfordrer elevene til å gjenfortelle historien og si hva de syntes var lett å forstå. Elevene kan snakke om hva filmens budskap var, og avslutningsvis tegne en tegning fra en hendelse i filmen. I kunnskapsløftet står det at etter 4. årstrinn skal eleven forstå noe svensk og dansk tale. I oppgaven med Apen Osvald får eleven trening i å høre og språket, samtidig som de får bildestøtte til å forstå historien. Fokuset ligger ikke på å søke etter det de ikke forstår, men heller bruke et top-down perspektiv og fokusere på det man forstår. (Hårstad 2015). Undervisningsopplegg til høyere klassetrinn er langt mer avanserte enn dette eksempelet og består av flere oppgaver.

Oppsummering                                                 Foreningen Norden har et bredt utvalg av metoder og materiell på sine sider. Det faglige og det fagdidaktiske perspektivet er variert og henvender seg til en stor bruker gruppe. Plattformen kan med fordel benyttes i flere fag enn bare norsk, da språk og kultur, historie og samfunn, og natur og miljø er hovedtemaene. Norden i skolen er en læringsplattform jeg vil tro engasjerer ungdom i dag, og bevisstgjør ungdom på verdien av å kjenne til språk og kultur hos våre naboland. Nettsiden engasjerer i alle fall meg!

Litteraturliste:

Hårstad S. (2015) Nabospråk og nabospråkundervising. Oslo: Cappelen damm

Norden i skolen (2018) Undervisningsmateriale. Hentet fra https://nordeniskolen.org/nn/undervisningsmateriale/

Utdanningsdirektoratet, Læreplan i norsk (2018). Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1- 05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arstrinn

Bilde 1, hentet fra https://nordeniskolen.org/nb/spraak-kultur/8-10-klasse/spraakkunnskap/engelsk-er-et-stort-spraak-ogsaa-i-norden/

Bilde 2, hentet fra https://nordeniskolen.org/nn/spraak-kultur/1-3-klasse/undervisningstema/vesle-nord/egon-mathiesen_aben-osvald/