Som profesjonell lærer tenker jeg først å fremst at det vil være viktig å være bevisst sin egen lærergjerning. Det vil for meg være viktig å forankre mine valg som lærer i teori, forskning, lover og lærerplan. Jeg vil være opptatt av å reflektere rundt egen undervisning og prøve å legge opp til at den skal gi et godt læringsutbytte. For å fremstå som en profesjonell lærer vil jeg også være opptatt av at mine valg og det jeg gjør alltid skal være til elevenes beste. Jeg mener også at det er avgjørende at en profesjonell lærer evner å ta i bruk erfaringer, klarer å begrunne sin virksomhet, og endre sin praksis om det skulle være behov for det. Det er viktig å være klar over at læreryrket er dynamisk, og er i stadig endring. Dette gjør at en profesjonell lærer er nødt til å klare å se behovet for endring og gjennomføre dette om nødvendig. Som en profesjonell lærer mener jeg også at man bør være mottakelig for råd og konstruktiv kritikk fra kolleger, og se på de som samarbeidspartnere. Man kan bruke hverandres styrker og bygge på dette slik at den individuelle utviklingen stadig stiger. Som profesjonell lærer tror jeg også det er viktig å være kritiske, og kunne gi kontruktive tilbakemeldinger slik at man hele tiden styrkes individuelt og i fellesskap.

Profesjonsutvikling i skolen handler altså både om å utvikle profesjonsutøvernes praksis og begrunnelser for praksis, og om hvordan profesjonen som kollektiv møter nye forventninger og utfordringer. Dette mener jeg er viktig å ta med seg i et videre arbeid som profesjonell lærer i skolen.

(Elstad, E., Helstad, K. (2014) Profesjonsutvikling i skolen. Universitetsforlaget. Kap. 1)

God klasseledelse spiller en viktig rolle når det gjelder å skape et godt arbeidsmiljø. Klasseledelse knyttes gjerne til to ulike forhold. Man kan se på klasseledelse som disiplinering hvor elevene i første rekke skal følge lærerens instrukser, eller man kan ha fokus på klasseledelse i den forstand at man konsentrerer seg om læringsledelse, hvor man har fokus på elevenes læring og utvikling.
Ut i fra disse synspunktene mener jeg det er viktig at en klasseleder vet om de to ulike forskningstradisjoner som samsvarer med disse tankene om klasseledelse.

Classroommanagement tradisjonen handler om å minimere forstyrrelser og bortkastet tid slik at elevene får mer tid til å lære. Dette innebærer en proaktiv klasseledelse hvor man hele tiden jobber for å forbygge uro. Læreren må hjelpe elevene til å tolke bestemte situasjoner på en tydelig måte, og handle deretter. dette betyr at elevene for eksempel kan være med på utforme regler og lignende. Når dette medvirkningsperspektivet ligger i forkant, er klare regler, belønning og sanksjoner relevant i calsroom management tradisjonen. dette kan vi se samsvarer med tanken om disiplin og klasseledelse.

Den andre tradisjonen jeg ønsker å trekke fram som vesentlig innenfor klasseledelse er Teacher effectiveness. Innenfor denne tradisjonen konsentrerer man seg om lærerhandlinger som fører til læring hos elevene. Her er det viktig å ta spesielt hensyn til organisering av undervisning, at læreren hele tiden arbeider med læringsmiljøet og at kommunikasjonen mellom lærer og elever er god, så vel som kommunikasjonen elevene imellom. Denne tradisjonen samsvarer med tanken om klasseledelse som læringsledelse, hvor man er opptatt av elevenes læring og utbytte av skolen.

Jeg mener begge tradisjonene er viktig å ta med seg når man skal ut i skolen og bli en god klasseleder. Man må ha klare og tydelige rammer (med medbestemmelse fra elevene) og hele tiden være opptatt av å gjøre elevene best mulig.

(Briseid L.G. (2013) Klasseledelse i et danningsperspektiv. I Christensen H. og Ulleberg I. (red). Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademisk.)

Når det gjelder samarbeid i team tenker jeg at det er viktig å ha en god dialog som bygger på at to eller flere personer går sammen om å utforske et felles tema, hvor alle opptrer som subjekt/deltakere i prosessen og ingen prøver overtale eller manipulere de andre. Det er viktig at man har felles mål og visjoner.  I tillegg er det viktig å distribuere kompetansen hos de ansatte slik at skolen organiseres på en slik måte at ansvaret for skoleutviklingen fordeles på kompetanseenheter hvor man får ansvar for ulike områder innenfor skolens virksomhet. Dette gjør at man bruker de enkelte spisskompetansene man har i kollegialet, samtidig åpner denne distribueringen opp for at man kan lære av hverandre.