Som profesjonell lærer tenker jeg først å fremst at det vil være viktig å være bevisst sin egen lærergjerning. Det vil for meg være viktig å forankre mine valg som lærer i teori, forskning, lover og lærerplan. Jeg vil være opptatt av å reflektere rundt egen undervisning og prøve å legge opp til at den skal gi et godt læringsutbytte. For å fremstå som en profesjonell lærer vil jeg også være opptatt av at mine valg og det jeg gjør alltid skal være til elevenes beste. Jeg mener også at det er avgjørende at en profesjonell lærer evner å ta i bruk erfaringer, klarer å begrunne sin virksomhet, og endre sin praksis om det skulle være behov for det. Det er viktig å være klar over at læreryrket er dynamisk, og er i stadig endring. Dette gjør at en profesjonell lærer er nødt til å klare å se behovet for endring og gjennomføre dette om nødvendig. Som en profesjonell lærer mener jeg også at man bør være mottakelig for råd og konstruktiv kritikk fra kolleger, og se på de som samarbeidspartnere. Man kan bruke hverandres styrker og bygge på dette slik at den individuelle utviklingen stadig stiger. Som profesjonell lærer tror jeg også det er viktig å være kritiske, og kunne gi kontruktive tilbakemeldinger slik at man hele tiden styrkes individuelt og i fellesskap.

Profesjonsutvikling i skolen handler altså både om å utvikle profesjonsutøvernes praksis og begrunnelser for praksis, og om hvordan profesjonen som kollektiv møter nye forventninger og utfordringer. Dette mener jeg er viktig å ta med seg i et videre arbeid som profesjonell lærer i skolen.

(Elstad, E., Helstad, K. (2014) Profesjonsutvikling i skolen. Universitetsforlaget. Kap. 1)

God klasseledelse spiller en viktig rolle når det gjelder å skape et godt arbeidsmiljø. Klasseledelse knyttes gjerne til to ulike forhold. Man kan se på klasseledelse som disiplinering hvor elevene i første rekke skal følge lærerens instrukser, eller man kan ha fokus på klasseledelse i den forstand at man konsentrerer seg om læringsledelse, hvor man har fokus på elevenes læring og utvikling.
Ut i fra disse synspunktene mener jeg det er viktig at en klasseleder vet om de to ulike forskningstradisjoner som samsvarer med disse tankene om klasseledelse.

Classroommanagement tradisjonen handler om å minimere forstyrrelser og bortkastet tid slik at elevene får mer tid til å lære. Dette innebærer en proaktiv klasseledelse hvor man hele tiden jobber for å forbygge uro. Læreren må hjelpe elevene til å tolke bestemte situasjoner på en tydelig måte, og handle deretter. dette betyr at elevene for eksempel kan være med på utforme regler og lignende. Når dette medvirkningsperspektivet ligger i forkant, er klare regler, belønning og sanksjoner relevant i calsroom management tradisjonen. dette kan vi se samsvarer med tanken om disiplin og klasseledelse.

Den andre tradisjonen jeg ønsker å trekke fram som vesentlig innenfor klasseledelse er Teacher effectiveness. Innenfor denne tradisjonen konsentrerer man seg om lærerhandlinger som fører til læring hos elevene. Her er det viktig å ta spesielt hensyn til organisering av undervisning, at læreren hele tiden arbeider med læringsmiljøet og at kommunikasjonen mellom lærer og elever er god, så vel som kommunikasjonen elevene imellom. Denne tradisjonen samsvarer med tanken om klasseledelse som læringsledelse, hvor man er opptatt av elevenes læring og utbytte av skolen.

Jeg mener begge tradisjonene er viktig å ta med seg når man skal ut i skolen og bli en god klasseleder. Man må ha klare og tydelige rammer (med medbestemmelse fra elevene) og hele tiden være opptatt av å gjøre elevene best mulig.

(Briseid L.G. (2013) Klasseledelse i et danningsperspektiv. I Christensen H. og Ulleberg I. (red). Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademisk.)

Når det gjelder samarbeid i team tenker jeg at det er viktig å ha en god dialog som bygger på at to eller flere personer går sammen om å utforske et felles tema, hvor alle opptrer som subjekt/deltakere i prosessen og ingen prøver overtale eller manipulere de andre. Det er viktig at man har felles mål og visjoner.  I tillegg er det viktig å distribuere kompetansen hos de ansatte slik at skolen organiseres på en slik måte at ansvaret for skoleutviklingen fordeles på kompetanseenheter hvor man får ansvar for ulike områder innenfor skolens virksomhet. Dette gjør at man bruker de enkelte spisskompetansene man har i kollegialet, samtidig åpner denne distribueringen opp for at man kan lære av hverandre.

I dette blogg innlegget skal jeg skrive om erfaringer fra et kreativt undervisningsopplegg jeg hadde i praksis. jeg var plassert 3.klasse, og elevene skulle lha om «brev» i norsk. Målet for økta var at elevene skulle klare å skrive et brev med overskrift, innledning, hoveddel og avsluttning. Dette målet var tatt fra kunnskapsløftet, hvor elever i 3.klasse skal kunne «strukturere tekster med overskrift innledning hoveddel og avsluttning». I uken vi skulle lære om brev hadde skolen også lagt opp til at det skulle være vennskapsuke. Som et resultat av det hadde alle elvene i klassen fått tildelt en hemmelig venn. Dette bestemte jeg meg for å ta i bruk når elevene skulle arbeide med brev. I tillegg hadde elevene en klassebamse som jeg brukte i undervisningen. Denne bamsen var på hjemmebesøk hos elevene i helgene, og hadde fulgt klassen siden 1.klasse. I tillegg hang jeg opp en postkasse i klasserommet og lagde 2 skilt som skulle fortelle hvem av elevene som fikk rolle som postbud.

Dette gjorde jeg:

På forhånd hadde jeg skrevet et brev fra klassebamsen som var adressert til 3b. Dette brevet la jeg postkassen som jeg hang opp i klasserommet. Når elevene møtte opp til 1.time norsk, spurte jeg som de la merke til noe i klasserommet som var annerledes. Mange hadde sett postkassen og lurte på hva som var i den. Da jeg fortalte at vi hadde fått post, tok jeg opp brevet fra klassebamsen og leste det. I brevet fortalte klassebamsen at det var fint å være i klassen med elevene og at den hadde hørt at de hadde vennskapsuke. Klassebamsen kom med et forslag om at elevene kunne skrive brev til den hemmelige vennen sin, og fortalte litt om hva et brev bør inneholde (overskrift, innledning, hoveddel og avsluttning). Vi snakket litt om hva overskrift, innledning hoveddel og avsluttning var, og etter dette trakk jeg to lapper med navn fra en kopp. Disse fikk rollen som postbud, og skulle dele ut frimerker, konvolutter, brev og lim til elevene slik at alle kunne sette igang å skrive. Elevene var nå veldig motivert til å skrive brev, og på slutten av økta hadde alle i klassen postet hvert sitt brev med konvolutt og frimerke i postkassen. Postbudene delte ut brevene ved en senere anledning den sammen uken. Jeg tror alle elvene kunne skrive brev i løpet av den økta.

Læreryrket betraktes fortsatt i stor grad som et omsorgsyrke hvor man legger vekt på oppofrelse og personlig nærhet. Disse verdiene bygger på at selve læreryrket sees på som et kall, hvor man bevisst bruker personlige holdninger og verdier i yrkesutøvelsen. Parallelt med denne kallsoppfatningen av læreryrket, ser vi en etablering av læreryrket som en profesjon som verdsetter kunnskap, ferdigheter og yrkesetisk bevissthet.Læreren skal være en omsorgsperson, en talsperson for eleven og selv praktisere det som undervises. Samtidig forventes det at lærerne skal jobbe for å møte praktiske behov i samfunnet og innfri kravene som stilles av elever, foreldre og arbeidsgivere når det kommer til utdanning.(Lillejord m.fl. 2013: 14, 15). Jeg ser på læreryrket som en meningsfull og allsidig profesjon. Danningsaspektet er også noe som tiltaler meg ved læreryrket. Det å kunne bidra til å utvikle barn og veilede elever slik at de kan oppnå det ytterste av sitt potensial ser jeg på som en spennende og viktig del av jobben. Å kunne ta del i å utvikle velfungerende mennesker som senere kan bli gode bidragsytere i samfunnet er en faktor som spilte en stor rolle når jeg skulle velge studieretning. Dette gjør jobben verdifull og givende.

Som lærer ønsker jeg å være inspirerende og motiverende. Jeg ønsker å være en god rollemodel som elevene kan føle seg trygge på. Samtidig ønsker jeg å engasjere og utfordre elevene slik at de kan oppnå maksimalt av hva de har kapasitet til. For å gjøre dette må jeg blant annet ha fokus på tilrettelegging, tilpassing og motivering.

Velkommen til home.uia.no.