Hei, hyggelig å bli spurt om å rådgi litt i denne prosessen. Jeg tenker først og fremst at mye ser ganske greit ut med den nåværende ordningen, men jeg har et par ideer om hvordan dere kanskje kan forbedre organiseringen av boksamlingen ved skolebiblioteket. Det er jo opp til dere hvordan dere vil løse dette, men jeg vil i dette notatet kommentere noen sider ved dagens organisering, og komme med noen tips til hvordan det kan gjøres på andre måter.

Organisering etter alderstrinn kan funke bra, og spesielt viktig er det at de aller yngste leserne har en egen hylle der de kan finne bøker som passer for dem. Det er viktig at det er mye lesestoff for disse leserne, og at tilgangen er enkel og god (Hjellup: 2018). Jeg tenker at den eksisterende hylla med bildebøker fint kan inngå i denne hylla med bøker for de yngste, men den nåværende løsningen med en egen hylle for bildebøker kan også stå som før. Da er elevene innforstått med at de finner bildebøkene der til enhver tid. Jeg vet ikke hvordan organiseringen i bildebok-hylla er løst, men her kan være lurt å ha en viss nivåorganisering slik at de ulike lånerne enkelt finner bøker som passer for dem. Dette kommer jeg tilbake til.

Videre kan dere vurdere om å stille opp bøkene alfabetisk etter forfatter er hensiktsmessig. Jeg tenker at for elevene på barneskolen kan det være enklere å forholde seg til tema eller sjanger når de skal lete i hyllene. Mange av de yngste leserne har kanskje ikke kjennskap til forfatteren av boken, men er mer opptatt av f.eks et tema de interesserer seg for. Innenfor de ulike temaene kan man også organisere litteraturen inn i serier eller forfatterskap, da dette kan gjøre det en del enklere for lånerne (Hjellup: 2018). Om man velger å gå for en tematisk inndeling er det viktig å bruke gode emneord ved registrering av boken, i tillegg til evt. nummer og forfatter. «Et viktig mål med oppstillingen av bøkene i et skolebibliotek er at brukerne lett finner fram til den litteraturen de søker, enten de er på jakt etter et spesielt emne, en spesiell bok eller en opplevelse. Et annet mål er at systemet er lett å vedlikeholde og at alle prosessene ved å hente ut og sette på plass bøker er gjort så enkle og logiske at det er lett å holde orden og oversikt.» (Hoel, Raftste & Sætre: 2008, s. 108).

Noen mindre endringer med inndeling etter alderstrinn vil jeg også at dere vurderer. En skole består jo av mange forskjellige typer elever og mange ulike lesere. Ikke alle blir «truffet» av litteraturen som er plassert på deres alderstrinn. Dette går begge veier, enten om man er en yngre leser som liker en serie bøker som er tiltenkt litt eldre barn, eller om man er en eldre elev som har vansker med å lese den litteraturen som tiltenkt elevens alderstrinn. Skillet mellom disse nivåene bør derfor være flytende, slik at ingen føler seg skyldig i å lese bøker som er tiltenkt eldre eller yngre elever. Organisering etter lesenivå er noe som gjøres i tillegg til å organisere tematisk (Hjellup: 2018).

Om det er mulig å dele opp biblioteket litt, slik at ungdomsskolen har en egen avdeling, tenker jeg at den tradisjonelle alfabetiske organiseringen kan være det beste. De er mere erfarne lesere og mange har nok forfattere eller serier de liker, og de har mere begrep om hva de leter etter og kan gjøre søk i databasen. I tillegg er det en slik type organisering de mest sannsynlig vil møte på f.eks folkebiblioteket eller VGS. Det er jo fint å forberede dem litt på det.

Dere kan også velge en løsning der dere skiller skjønn- og faglitteratur og organiserer dem hver for seg. Dette kan være til god hjelp for elevene når det kommer til å skjønne forskjellen på de to (Hjellup: 2018). Hvis en forholder seg til en tematisk organisering kan en da legge inn det aktuelle temaet boken plasseres under i katalogsystemet. Valg av temaer er kanskje en diskusjon for seg. Dere må vurdere det som passer på deres skole, men ta alltid læreplanen og elevene i betrakting.

Et godt tips er å skape rom for utstillinger. Det er viktig at elevene presenteres for ulik litteratur, og dette kan gjøres gjennom utstillinger. Her kan skjønn- og faglitteratur blandes. Utstillingene må oppdateres og holdes aktuelle, og ikke minst se bra ut. Bøker er fine. Det er lettere å få øye på en bok med framsida ut.

Jeg liker løsningen dere har med en egen guttehylle. Denne må også holdes aktuell og spennende, og kan også fint nivåorganiseres.

Bare ta kontakt om jeg kan være til hjelp. Lykke til med nytt bibliotek!

-Erik

Foto: unsplash.com

Litteraturliste:

Bowman, John H. (2008) Essential cataloguing.
(With corrections) Facet, London.

Conradi, E. (2014) Formidling, kunnskapsorganisering og Dewey.
Tidsskrift: Bibliotheka Nova, s. 17-28.

Hjellup, Line H. (red.) (2018) Skolebiblioteket – læring og leseglede i grunnskolen.
Cappelen Damm Akademisk, Oslo.

Hoel, Trude, Rafste, Elisabeth Tallaksen, Sætre, Tove Pemmer (2008) Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek.
Biblioteksentralen, Oslo.

Nordlie, R. (2014) Kunnskapsorganisasjon – «kjerneteknologi» for bibliotek- og informasjonsfag.
Tidsskrift: Bibliotheka Nova, s. 6-16.