Hei gjengen,

I dag tenkte jeg å skrive om noe helt annet enn uetiske sminkeprodukter og overprisa boblejakker. Et nytt semester er i full gang og denne høsten skal jeg fordype meg i skolebibliotekkunnskap, og jeg vi gjerne fortelle litt om hvorfor jeg har valgt akkurat dette studiet. Jeg har lenge hatt et veldig godt forhold til biblioteket og ikke minst bøker, og jeg har ofte tenkt at å jobbe på et bibliotek må være en spennende jobb, uten helt å vite hva det egentlig innebærer.

Da jeg først åpnet en av pensumbøkene kunne jeg lese to forfatteres skildring av bibliotekets rolle i deres oppvekst og liv. Disse to historiene maler et vakkert bilde av hvordan et barn kan finne nye og spennende verdener innenfor bibliotekets fire vegger. Det var ikke helt sånn i min barndom. Mine erindringer fra biblioteket på barneskolen er at vi satt en gjeng rundt den ene datamaskinen som fantes der og så på musikkvideoer,  at det fantes en bokserie der med ganske stilige omslag, og at vi slo opp i leksikon og atlas for å finne svar på en eller annen skoleoppgave. På ungdomsskolen husker jeg at det handlet om å finne så tynne bøker som overhodet mulig da vi skulle skrive bokanmeldelser osv., og at det var viktig å låne i noen andres navn slik at en ikke skulle stå skyldig om boka skulle bli borte i løpet av låneperioden. Et konkret minne fra ungdomsskolen som omhandler både biblioteket og lesing er fra en sofakrok der vi satt å leste magasiner og blader, som ofte handlet om musikk. Jeg vil på ingen måte hevde at lærerne mine ikke har oppfordret meg eller at forholdene ikke har ligget til rette på andre måter, jeg tror bare at alle de andre interessene jeg hadde var sterkere og at jeg heller ville bruke tida mi på å bli bedre på disse. Min interesse for lesing, litteratur og bibliotekets fortryllende hyllemetere kom bare en del senere, og har i voksen alder gitt meg veldig mye. Da jeg etterhvert begynte å studere litteratur på universitetet og diskuterte bøker med medstudenter som hadde lest klassikere siden tidlig tenåra merket jeg en viss misunnelse og et ønske om at mine lesevaner hadde utviklet seg tidligere.                        

I tillegg til generell kunnskap om bibliotekfaget er barns lesevaner, og kanskje særlig gutters, noe jeg ser frem til å lære mere om. Det har vært en del saker og forskningsartikler om dette feltet i mediene de siste årene, og jeg klikker meg stadig inn og finner dette feltet svært interessant. I dette innlegget fra daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, nevnes både noe av problematikken rundt barns leseferdigheter, og noen av tiltakene som forhåpentligvis skal bidra til å øke disse ferdighetene. Og jeg tenker at hvis jeg har mulighet til å være med på øke leselysten til elevene jeg har kontakt med, så er jo det både et fint og viktig arbeid. Leseferdighetene er én ting det å lese bøker kan bidra til øke, men litteraturen kan også bidra til at vi blir bedre kjent meg oss sjøl og andre, det er med på å utvide bevisstheten og stimulere fantasien, og ikke minst kan det gi oss kunnskap om det meste mellom himmel og jord.

Barne- og ungdomslitteratur er et felt jeg ikke har så mye kjennskap til, og noe jeg ser frem til å lære mere om det kommende året. Og så håper jeg å kunne utvikle kompetansen min innen formidling, og hvordan en kan presentere elevene for,  og bevisstgjøre dem på hva som finnes i bokhyllene. Forhåpentligvis kan jeg bidra til å gjøre litteraturen litt mer spennende ,eller åpne verdener om du vil.