Den onde arven

I dette blogginnlegget vil jeg se nærmere på boken Den onde arven skrevet av Thomas Enger, utgitt på Gyldendal forlag i 2013. Boken vant u-prisen for ungdom i 2014 og har innslag av både krim, skrekk og det fantastiske. Jeg vil se nærmere på det fantastiske sin funksjon for tematikken og formen i boken.

I boken møter vi 16 år gamle Julie. Hun har få venner og blir mobbet på skolen. Faren er sporløst forsvunnet og moren bor på institusjon og tåler ifølge Julie hverken lys eller lyd. Julie bor sammen med bestefaren sin og lever et liv med få materielle goder. En dag drar Julie ut i skogen, og blir dratt mot et rødt lys. Det viser seg at lyset er en glødende boks, som inneholder en magisk penn. Dette blir starten på en indre- og ytrekamp for Julie der mysteriet rundt familien hennes kommer for en dag.

Handlingen foregår i det vi kan kalle normal virkelighet, men ting endrer seg når Julie finner pennen, som viser seg å være en magisk gjenstand. Pennen gir det fantastiske rom, og vi kan kalle det en form for inntrengingsfantasy, der det fantastiske bringer kaos inn i en ellers ordnet verden. (Seierstad Stokke og Seip Tønnesen 2018) . Pennen gir Julie kraft både i form av utholdenhet og styrke. Sansene hennes forsterkes, og hun kan til og med se hva andre tenker. Pennen er også knyttet til Julies familiehistorie, som hun begynner å nøste i. Litt etter litt kommer en slektshistorie preget av tvillinggenetikk frem i lyset. Det er ikke bare Julie som trekkes mot pennen. Noen andre vil også ha pennen, koste hva det koste vil.

I fantastisk litteratur ser vi ofte en kamp mellom det gode og det onde. I boken kan vi knytte det mot Julies kamp mot overmakten om pennen, men også rundt Julie erkjennelse av pennen. Hun ser etter hvert at pennen kan brukes både på godt og vondt, og kjenner på sin egen samvittighet rundt dette. Det fantastiske er med og løfter frem etiske problemstillinger som Julie må ta stilling til. I starten av boken bruker hun de overnaturlige kreftene fra pennen til å ta hevn på andre som tidligere har mobbet henne, og hun bruker også pennen til å eksperimentere med kreftene sine. Julie reflekter selv rundt dette: Hvor kommer alt dette fra? Hvorfor er jeg så slem? Og – hvorfor liker jeg det så godt? (Enger 2014:54). Vi ser ofte at hovedpersonen går gjennom en erkjennelsesprosess i fantastisk litteratur. Julie går gjennom en prosess der hun mer kritisk og bevisst bruker pennen for å fremme det gode. Hun erkjenner at selv om ting er vanskelig må man aldri gi opp. Hun rømmer ikke fra det onde, men står i det. Og på slutten av boken erkjenner Julie: Det er mulig å forandre skjebnen sin. Jeg forandret min. (Enger2013:347)

Det at Julie er helten i historien kan gjøre det lettere å ta opp vanskelige tema. Hun opplever en vanskelig oppvekst med fraværende foreldre, få venner og blir etter hvert plassert i beredskapshjem. Samtidig er hun tøff, selvstendig og har overnaturlige egenskaper som kan skape en viss distanse til temaene som blir tatt opp. Julie fremstår som sterk tross alt, og leseren kan kjenne på at det finnes håp selv om ting er vanskelig.

thomas enger

De fantastiske elementene er spenningsskapende i forhold til komposisjonen, og vi kan kjenne igjen trekk fra det fantastiske, som at Julie blir stilt overfor mange prøvelser og hindringer på veien. Her er det både flukt fra bil, vulkanutbrudd, møte med sjamanisme, avsløringer og dødsfall. I boken er det hyppige spenningstopper og vendepunkt, og informasjonen fra fortiden avdekkes litt etter litt. Språket i boken bærer preg av dialog og fortelling, og det driver handlingen fremover. I boken brukes det jeg-forteller ved Julie, og vi får ta del i Julies tanker som skaper en nærhet. Handlingen er kronologisk, men med noen tilbakeblikk. Her gir det fantastiske mulighet til at Julie gjennom drømmene sine gjenopplever episoder fra sin tipptipptippoldermors liv, som er med å samle trådene i familiegåten. Avslutningen i boken er optimistisk, men overraskende og åpen. Selv om vi har fått svar på mye, er det et svar vi ikke får. Vil den onde arven føres videre?

Natur og landskap har ofte en sentral plass i fantastisk litteratur. Dette syns jeg kommer særlig frem i boken gjennom Uhuriaskogen. Den oppleves som et fristed for Julie, og hun beskriver selv: Jeg liker å være her alene, ute blant trær og lyng og kvister. Når jeg hører det suse i greiene rundt meg, er det som om alt på innsiden av meg blir stille. (Enger 2013:29). Vi møter også elementer fra naturen i boken som blant annet tåke, vind, ild når Julie utforsker kreftene til pennen og skal beskytte seg mot det onde.

Den onde arven er en spennende bok, og allerede på fremsiden skapes det forventinger for de som liker spenning med blod, ravner, gravstøtte og et fryktinngytende mørke. Bok er relativt lang med sine 348 sider, men er delt inn i korte kapittel som ofte avsluttes med en cliffhanger, som kan skape lyst til videre lesing. Persongalleriet er stort og det finnes mange handlingstråder, men hovedpersonen Julie blir den røde tråden gjennom boken. Hun er uredd og selvstendig og vil nok kunne appellere både til gutter og jenter på ungdomstrinnet. Hun opplever ikke bare å få overnaturlige egenskaper, men blir også en detektiv for å finne ut av familiens hemmelighet. Så hvis det er elever som liker krim og spenning kan denne boken absolutt passe. I klasserommet kan tema rundt det gode og det onde reflekteres rundt og skape undring. Et spørsmål kan for eksempel være; finnes det noen som bare er god eller ond?

Hvis du ønsker å bli bedre kjent med forfatter Thomas Enger, kan du lese et intervju gjort med han her av den norske forfatterforeningen.

Litteratur:
Enger, Thomas: Den onde arven: Litauen: Gyldendal, 2014(2.utg)
Guanio-Uluru, Lykke: -. I: Seierstad Stokke og Seip Tønnesen (red): Møter med barnelitteratur: Introduksjon for lærere. Oslo: Universitetsforlaget, 2018

Bilder lånt fra Gyldendal forlag.

3 tanker om “Den onde arven

  1. Hei, Hanne!

    Det var givende å lese dette blogginnlegget. Jeg synes du får til å si noe relevant og interessant om det fantastiske og bokas tematikk. Jeg ser det også slik at romanen inviterer leseren inn i å reflektere over det gode og det vonde, grunnleggenede etiske problemstillinger. i sammenheng med dette kommer spørsmålet om «skjebne» versus fri vilje. Fint at du går inn i dette, og at du også illustrerer med sitater fra romanen. Også fint om det spennings- og stemningsskapende, og spesielt om naturen som motiv.

    Referanse til meningsfylte ting som intervju er i høy grad relevant.

    Vennlig hilsen Svein

  2. Hei Hanne
    Jeg ble imponert over det grundige arbeidet du har gjort i denne anmeldelsen av Den onde arven. Du beskriver både tematikk og motiv inngående. Du har tipset om bruk av boka i undervisningssammenheng, og du har lagt inn en lenke til et intervju med forfatteren noe som også et flott trekk.
    Dette er alt i alt en veldig fin anmeldelse av ei ungdomsbok.
    Jeg vil anbefale den til mine elever.

    Linda Hansen

  3. Hei!

    Det var veldig interessant å lese innlegget ditt. Jeg er veldig enig i det du har trukket fram om funksjonen det fantastiske har i boka.
    Jeg liker spesielt godt avsnittet ditt om kampen mellom det gode og onde. Jeg synes du reflekterer godt og formulerer deg veldig bra når det gjelder dette med erkjennelsesprosessen Julie går gjennom.
    Jeg synes også du gir en særdeles god oversikt over hvordan det fantastiske preger komposisjon, fortellemåte og språk. Her synes jeg for eksempel det er bra at du også kommenterer drømmene til Julie.
    Lykke til med studiet videre!

    Hilsen Ingunn

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.