Norskfagets betydning for “Demokrati og medborgerskap”

For å kunne svare på kva norskfaget har for betydning for demokrati og medborgerskap, tenkjer eg at det er viktig å stille spørsmål om faget sin relevans og sentrale verdier kan hjelpe elevane til å få ei breiare kulturforståing og identitetsutvikling? Samt kor godt greier norsklærarane i skulen å implementere tverrfaglege tema i norskfaget? 

Etter innføringa av fagfornyinga, har vi erfart på min skule at vi bruker mykje meir tid på samhandling på utarbeiding av fagplaner. Kritikere av fagfornyiga vil kanskje stille spørsmål om dette har ført til kunstige og utenomfaglege undervisningsopplegg som stjeler enda meir tid frå læraren sin skulekvardag. Andre vil kanskje sjå vektinga av dei tverrfaglege temane som ein gyllen moglegheit for nye kjelder til engasjement og inspirasjon for god undervisning som tek utgangspunkt i dybdelæring. -Eg vel å sjå på norskfaget som ein viktig komponent for at elevane skal forstå heile begrepet av alle dei tre tverrfaglege temane. Der forekspempel demokrati og medborgarskap ikkje er forbeholdt samfunnsfag åleine, men inngår i alle fagplanane. I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser (Utdanningsdirektoratet, 01.08.2020). Ein del av norskfagets eigenart er å eksponere elevane for tilstrekkeleg med både skjønnlitteratur og fagtekstar til at dei blir øvd i å tenkje kritisk, og til å samhandle gjennom diskusjon og refleksjon. Det å øve elevane på å kunne uttrykkje eigne meiningar, men og å respektera andre sine synspunkter, vil utvikle evna til forståing og respekt for andre menneskjer og kulturar. Her tenkjer eg at vi i norskfaget har i større grad anledning til å ta eleven med inn i den litterære samtalen enn andre fag. Dette for å forstå seg sjølv og verden betre. Marianne Lillevangstu trekker frem det å gi rom for det personlege (Lillevangstu et al., 2007, s.18), der vi som lærarar kan hjelpe elevane til å uttrykke sin personlege reaksjon til litteraturen dei les ved å gi dei ei liste med setningstartarar. Elevane skal analysere og tolke, og her kan nettopp den litterære samtalen i norskfaget vere inngangen til arbeidet med å belyse temaet demokrati og medborgarskap. Der litteratur er med på å utvikle forståelse og empati gjennom å lese og tolke karakterar som er forskjelleg frå ein sjølv. Dette med mål om å gi elevane kunnskap og forståing om korleis dei kan leve demokratisk saman med andre mennesker som er annleis enn seg sjølv.

Spørsmålet eg stillar meg, er om det er tilstrekkeleg tid til å jobbe “djupt nok” med dei tverrfaglege temane i norskfaget? Djubdelæring har blitt eit av dei mest sentrale begrepa i Fagfornyinga, og Udir definerar djubdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Eg vil tru at dei fleste skular har jobba godt med korleis vi som lærarar kan bruke djubdelæring i undervisninga. Dette spesielt med tanke på kva for spørsmål me stillar elevane for å fremme kritisk tenkning og refleksjon. Og sidan læring er ein sosial prosess, må elevane blant anna lære å sjå ei sak frå fleire sider, argumentera for sine påstandar samt reflektera over andre sine meiningar. Viktige tema som går rett inn i kjernen i norskfaget, og som faget har eit ekstra ansvar for å gi elevane fagkunnskap om.

Nordiske språk eller skandinavisk språk, er språk som snakkes i de nordiske landene.  Norsk, dansk og svensk er ikke innbyrdes fremmedspråk, men nabospråk. Altså et språk en kan forstå og kommuniserer med ved hjelp av ens eget morsmål. I motsetning til lingua franca der man må gå veien om et tredje språk (f.eks. engelsk) for å forstå hverandre. Nabospråk har altså med tilhørende språkfamilie, ikke nødvendigvis  tilgrensende naboland slik som Finland og Russland som hører til en annen språkfamilie. Hver for seg er det ikke mange som snakker språkene i de Nordiske landene, men sammen som region er vi ifølge SNL 20 millioner som snakker det nordiske språk. -Dette må by på mange muligheter, også innenfor skole og utdanning!

Det er tradisjon for ett tett samarbeid mellom landene i Norden, både historisk og i nåtid. Dette gjennom politikk, handel og turisme, men og gjennom språk og kultur. Helsingforsavtalen fra 1962, er en samarbeidsavtale på flere områder mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige. Også når det gjelder undervisning ble det gitt føringer, blant annet ved at de nordiske landene er forpliktet til å gi alle elever undervisning om Nordens språk, kultur og samfunn. Men gjenspeiles dette i skolen i dag? I 2010 gjennomførte Språkrådet en spørreundersøkelse blant norsklærere om holdninger til eget fag. Undersøkelsen viste at lærerne ser på nabospråkundervisning som mindre eller lite viktig, eller at de manglet kompetanse på dette fagområdet. I en nyere undersøkelse fra 2021 gjort av Nordisk ministerråd der 2000 unge i alderen 16 –25 år fra hele Norden ble spurt om språkkunnskapene deres og holdninger til språk og kultur, kom det fram at forståelsen av de skandinaviske språkene varierer mellom de nordiske landene. Ungdommene er uenige i at det er enkelt å forstå ett eller flere av de skandinaviske språkene. I tillegg viser undersøkelsen at blant nordmenn, dansker og svensker er det nordmenn som forstår best og blir best forstått. En av grunnen kan være Norge sitt historisk tette bånd ved å ha vært i union med både Sverige og Danmark, som har ført til at norsk er et språk som på mange vis befinner seg mellom dansk og svensk. Ordforrådet ligger nær dansk, men uttalen ligger nær svensk. 

-Men er det holdningene til norsklærerne, mangelen på kunnskap eller manglende prioritering i planer som gjør at det nordiske språket uteblir fra skolen? 

Et av kjerneelementene til norskfaget i Kunnskapsløftet, er at elevene skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk. Selv om kompetansemåla er blitt sett på som vage av noen, er der en progresjon i arbeidet i grunnskolen der elevene etter 4. trinn skal kunne forstå noe svensk og dansk tale. Etter 7. trinn skal elevene lese enkle tekster på dansk og svensk og gjengi og kommentere innholdet. For så ved 10. trinn kunne lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk. Undervisningen legger altså vekt på at elevene skal være lyttere og lesere av det nordiske språket.  

Flere forlag, organisasjoner og foreninger har laget undervisningsopplegg med Norden og språkundervisningen som tema. Norden i Skolen er en gratis undervisningsplattform som gir lærere og elever i alle de nordiske landene unike muligheter til å jobbe med skandinavisk nabospråksforståelse og nordisk kulturforståelse. Norden i Skolen administreres av Foreningen Norden. Prosjektet er ikke-profittbasert og støttes av Nordisk Ministerråd. 

Norden i Skolen er en gratis undervisningsplattform som gir lærere og elever i alle de nordiske landene unike muligheter til å jobbe med skandinavisk nabospråksforståelse og nordisk kulturforståelse. I følge nettstedet går alt undervisningsmateriale utfra et nordisk perspektiv og er utviklet for å støtte opp om læringsmålene i samtlige nordiske læreplaner.  Materiale er delt inn i tre fagområder: «Språk og kultur», «Historie og samfunn» og «Klima og natur». Der tanken er at undervisningsmaterialet skal brukes for å trene elevene i de reseptive ferdighetene, slik at de kan bruke sitt eget morsmål i samhandling med andre skandinavere. Spesielt det å skape forståelse gjennom å lytte eller lese ulike tekster på dansk og svensk, vektlegges som en rød tråd for å skape en nabospråkforståelse i undervisningen. 

Jeg vil se nærmere på fagområdet «Språk og kultur» i forhold til det fagdidaktiske perspektivet på nabospråkundervisning på Nettstedet Norden i skolen. For å kunne forstå språk-ulikheter trenger elevene trening på å høre og lese dansk og svensk. Mellom norsk og dansk ligger det hovedsakelig på fonetiske forskjeller, mens mellom norsk og svensk kan det være ordforrådet som blir utfordringen (Hårstad og Solheim, Språkboka s. 211). Under undervisningsmateriale på sidene til Norden i skolen kan jeg som lærer søke på ulike undervisningsopplegg, alt etter trinn, fag og tema. Eksempelvis undervisningsopplegget HVILKEN ER VILKEN? har som mål å lære elevene de skandinaviske spørreordene, og at de kan høre forskjeller og likheter i staving og uttalelse. Her skal eleven øve på de skandinaviske spørreordene med hjelp av gruppesamarbeid og lek. I tillegg til lydfiler som viser de lydlige forskjellene, skal elevene plassere de ulike spørreordene til til riktig land. 

I mange av undervisningsoppleggene er det lagt opp til at elevene ikke bare skal være  passive mottakere av læring, men at der er en eller flere aktiviteter som får elevene aktivt med i undervisningen. I tråd med læreplanen tar mange av undervisningsoppleggene på Norden i skolen utgangspunkt i at elevene skal trene seg i å lese, lytte og forstå svensk og dansk. Dette for at de skal kunne bruke sitt eget morsmål i samtale med andre skandinavere. Undervisningsopplegget om spørreord viser at forskjellene mellom norsk og nabospråkene er små, men uten denne trening på ordforråd vil det skape vanskeligheter for den helhetlige forståelsen. Nettstedet Norden i skolen er et godt bidrag til norskundervisningen, og kommer med mange tips og fine opplegg for å vise elevene forskjeller og likheter i det nordiske språket. 

-Det er ikke mangel på formelle organer, stiftelser og foreninger som skal fremme Norden og nordisk samarbeid. Likevel så viser det seg at folk flest snakker engelsk på ferie i Danmark eller på handel i Sverige. Det er ikke lett å sette fingeren på hvorfor nabospråkundervisningen de siste årene nedprioriteres i undervisningen, men som alltid innenfor skolen tror jeg at tid og erkjennelsen av at det er en mengde viktige emner som skal inn i norskfaget. -Kanskje må skolen se nærmere på kvalitet kontra kvantitet for hva som skal inn i norskfaget.