Fagblogginnlegg

Norskfagets betydning for “Demokrati og medborgerskap”

For å kunne svare på kva norskfaget har for betydning for demokrati og medborgerskap, tenkjer eg at det er viktig å rette fokus på kor godt greier lærarane i skulen å implementere tverrfaglege tema i norskfaget? Og kan fagets relevans og sentrale verdier hjelpe elevane til å få ei breiare kulturforståing og identitetsutvikling? 

Etter innføringa av fagfornyinga, har vi erfart på min skule at vi bruker mykje meir tid på samhandling på utarbeiding av fagplaner. Kritikere av fagfornyinga vil kanskje stille spørsmål om dette har ført til kunstige og utenomfaglege undervisningsopplegg som stjeler enda meir tid frå læraren sin skulekvardag. Andre vil kanskje sjå vektinga av dei tverrfaglege temane som ein gyllen moglegheit for nye kjelder til engasjement og inspirasjon for god undervisning som tek utgangspunkt i dybdelæring. -Eg vel å sjå på norskfaget som ein viktig komponent for at elevane skal forstå heile begrepet av dei tre tverrfaglege temane. Der foreksempel demokrati og medborgarskap ikkje er forbeholdt samfunnsfag åleine, men inngår i alle fagplanane. I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser (Utdanningsdirektoratet, 01.08.2020). En del av norskfagets eigenart er å eksponere elevane for tilstrekkeleg med både skjønnlitteratur og fagtekstar til at dei blir øvd i å tenkje kritisk, og til å samhandle gjennom diskusjon og refleksjon. Det å øve elevane på å kunne uttrykkje eigne meiningar, men og å respektere andre sine synspunkter, vil utvikle evna til forståing og respekt for andre menneskjer og kulturar. Den litterære samtalen som er så viktig i norskfaget, har kanskje fått ein enda større plass i undervisninga, når elevane oppfordras i større grad enn tidlegare til drøfting. Elevane skal analysere og tolke, og her kan nettopp den litterære samtalen i norskfaget vere inngangen til arbeidet med å belyse temaet demokrati og medborgarskap. Der litteratur er med på å utvikle forståelse og empati gjennom å lese og tolke karakterar som er forskjellig frå ein sjølv. Dette med mål om å gi elevane kunnskap og forståing om korleis dei kan leve demokratisk saman med andre mennesker som er annleis enn seg sjølv.

Spørsmålet eg stiller meg er om det er tid nok til å jobbe “djupt nok” med dei tverrfaglege temaene i dei ulike faga? Djubdelæring har blitt eit av dei mest sentrale begrepa i Fagfornyinga, og Udir definerer djubdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Eg vil tru at dei fleste skular har jobba godt med korleis vi som lærarar kan bruke djubdelæring i undervisninga. Dette spesielt med tanke på kva for spørsmål me stiller elevane for å fremme kritisk tenkning og refleksjon. Og siden læring er ein sosial prosess, må elevane blant anna lære å sjå ei sak frå fleire sider, argumentere for sine påstander samt reflektere over andre sine meiningar. Viktige tema som går rett inn i kjernen i norskfaget, og som faget har eit ekstra ansvar for å gi elevane faktakunnskap om.

Eg trur at innføringa av Fagfornyinga har ført til at vi som lærarar må balansere undervisninga mellom faga sin eigenart, og mellom fagområder på ein heilt annan måte enn tidligare for å få fram heile betydninga av tema man underviser.